Det går en kjernefysisk vekkelse over landet, skrev avisen Dag og tid i august. For om Ap på Stortinget stemte sammen med SV og Sp mot et representantforslag om å utrede kjernekraft, har kommuner over hele landet bestemt seg for at de gjerne vil undersøke om dette passer for dem. Og to av dem som beredte grunnen for dette, er selskapet Norsk Kjernekraft AS, med Sunniva Rose og Jonny Hesthammer, henholdsvis fysiker og geolog, og ikke minst profilerte i fora der energi er tema. De mener kjernekraftverk av typen små, modulære reaktorer kan være på plass i løpet av ti år - om politikerne vil. Og at kjernekraft kan være et realistisk alternativ på Melkøya.

– Equinor har søkt om 410 MW kapasitet. Så hvis man kan holde gassturbinene i drift til 2033 kan vi faktisk bygge kjernekraftverk og levere all strømmen Finnmark trenger. Da sparer du på nettutbygging og slipper inngrep i naturen. Kjernekraft er et realistisk alternativ til elektrifisering av Melkøya, sier Hesthammer til Minenergi.no.

Men kjernekraft står altså ikke på energimenyen i Hammerfest.

Man sier at det blir dyrt. Men naturen i Nord-Norge har også sin pris.

Rune Edvardsen, ordfører i Narvik og grunnlegger av Norske kjernekraftkommuner

Kjernekraftprosessen

Imidlertid har fire andre kommuner dette på menyen. Norsk Kjernekraft har signert avtaler med Narvik, Vardø, Heim og Aure.

– Og vi er i dialog med flere kommuner som kommer til å få utredningsavtale med oss. Det de har felles, er et stort kraftbehov og motstand i befolkningen mot vindkraft. Da er kjernekraft et reelt alternativ, sier Sunniva Rose.

Tidsaspektet er én av innvendingene mot kjernekraft - for det er et akutt behov for kraft i flere kommuner. Men hvor langt unna befinner vi oss? Og hva er det nå som skal utredes?

– Vi gjør grunnleggende undersøkelser for å finne ut hvor i kommunen det kan passe å ha et kjernekraftverk. Hva er kraftbehovet? Hvordan er grunnforholdene? Og hvordan er infrastrukturen når det gjelder nettutbygging. Til slutt må vi skrive en konsesjonssøknad som skal leveres til myndighetene, mest sannsynlig NVE. Olje- og energidepartementet godkjenner dette til sist.

Dette er forankret i atomenergiloven.

– Men hvorvidt det leder til et ja på konsesjonssøknad, kan vi ikke svare på før den er behandlet. Men det er ikke forbudt å bygge kjernekraft i Norge.

Politisk forankring

Men Norsk Kjernekraft har ikke akkurat regjeringen med seg. Olje- og energiminister Terje Aasland har vært tydelig på at han mener kjernekraft ikke er en naturlig del av norsk energimiks.

– Det er enormt dyre investeringer. Vi mangler erfaring med kommersiell kjernekraft og vi har ingen løsning for å lagre kjernefysisk avfall i Norge, sa olje- og energiminister Terje Aasland til VG i vår.

Til Finansavisen sier Aasland at Norge ikke har kommersiell erfaring med drift av kjernekraft.

Men med seg har han ikke eget parti. For ordfører i Narvik, Rune Edvardsen, har altså ikke bare signert utredningsavtale med Norsk Kjernekraft, men også tatt initiativ til en organisasjonen Norske kjernekraftkommuner, bygget over lesten til Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Edvardsen sier til Minenergi.no at Ap har et vedtak fra mai i år på at partiet nettopp ønsker det motsatte av Aasland, nemlig samle kunnskap, og at han jobber for å følge det opp.

– Foreløpig har vi nok strøm, men med alle prosjektene som er meldt inn, vil vi ikke ha strøm. Det er hjørnesteinsbedriften LKAB, Akers etablering og andre prosjekt på grønn energi. Da vil vi raskt mangle kraft. Derfor må vi se på kjernekraft. Det er en av grunnene til at jeg står på for dette. Men vi må utrede også havvind og karbonfangst. Energikommisjonen slår fast at vi trenger alt.

Han har ikke tro på at man skal få vindkraft i Finnmark - og ikke i løpet av den tiden regjeringen har skissert opp.

– Man sier at det blir dyrt. Men naturen i Nord-Norge har også sin pris. I Nord-Norge er vi redde for at dersom man ikke klarer å produsere strømmen det er behov for så vil det gå ut over resten av regionen, med høyere priser.

Hesthammer er tilsynelatende optimist og sier at det er stort politisk engasjement for å få i gang utredninger og peker på at både Høyre og FrP har levert forslag om å komme i gang som bare regjeringspartiene har stemt mot.

– Det er bare SV som er kategorisk mot. Alle partiene har vist at de er positive til å gjøre en utredning, sier Hesthammer.

– For kommunene er alternativet massiv utbygging av vindkraft, sier Rose.

Små, modulære reaktorer

Kjernekraftverkene det er snakk om er såkalte små, modulære reaktorer. Rose skyter inn at selve poenget med disse er å få kontroll på byggetiden. Når utredning og konsesjon er på plass, kan det ta tre år å få satt opp såkalte små modulære reaktorer. I Høyanger er det også snakk om reaktor på lektere - for der står Ap-ordføreren i «ein helvetes spagat» fordi man trenger energi, men ikke ønsker vindmøller. Norsk Kjernekraft har inngått en avtale med danske Seaborg Technologies som utvikler saltsmeltereaktorer.

– De første kjernekraftverkene vi tror vil være mest realistiske å etablere i Norge, er basert på eksisterende teknologi som lettvannsreaktorer fra GE Hitachi eller Rolls-Royce. Men vi ser det pågår mange prosjekter for å utvikle fjerdegenerasjons-reaktorer og der er Seaborg Technologies konsept interessant. En sånn saltsmeltereaktor tar like stor plass som en kontainer og kan bygges på en lekter. Dette skal de bygge i Sør-Korea med Samsung Heavy Industries. Det blir et lite skip, en lekter, hvor man kan ha tre til fire små kjernekraftreaktorer ombord. Den kan seiles inn in en fjord eller for eksempel til Herøya hvor det ikke er plass til å bygge noe mer, og lage strøm der. Der kan den kobles til kraftkabler, for eksempel til en næringspark på land.

Billigere strøm?

Men om det nå blir kjernekraft i fjordene, i industrikommunene eller i Finnmark, koker det hele ned til én faktor for forbrukerne: Hva blir strømprisen?

– Kjernekraft kan bidra til at det blir overskudd av produsert kraft. Det gjør strømmen billigere, sier Hesthammer.

Men totalstrømregningen består av flere deler: Nettleie, skatter og avgifter, påpeker Rose.

– En fordel med små, modulære kraftverk kontra store, er at de er bedre egnet til å bygges der hvor det er behov, som gjør at vi slipper massiv utbygging av nett. Hvis vi lager et kraftsystem kun med sol, vind og vannkraft, vil store deler av kraften vår komme fra væravhengige systemer. Det krever en helt annen nettutbygging.

Kjernekraften reduserer behovet for slike systemkostnader, utenlandskabler, batteri og hydrogen, som igjen betyr mindre skatter og avgifter for forbrukerne. Man får også mindre fluktuering i strømprisene, sier Hesthammer.

Men prisen man operer med nå, sier Rose, er 60 øre per kWh.

– Men kjernekraft leverer ikke bare strøm, men også varme. Det er opplagt man kan og bør utnytte varmen i for eksempel fjernvarme. Det bedrer økonomien i prosjektene.

Varmen kommer i form av varm damp, og den kan også brukes i elektrolyseprosessen til å effektivisere hydrogenproduksjon, til produksjonen av e-fuels (syntetisk drivstoff laget av CO2 og hydrogen, red.anm.) og aluminium.

– På sikt kan også prisen bli mye lavere enn 60 øre, det er mange ulike faktorer som skal inn i dette, sier Hesthammer.

Å bygge ut et lite oljefelt i Nordsjøen koster også 15 milliarder kroner. Dette er oljebransjen vant til. Et kjernekraftverk leverer mer energi enn et oljefelt på 50-100 millioner fat olje.

Administrerende direktør Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS

Mer for penga

At det blir dyrt å bygge ut, slik som olje- og energiministeren sier, er ikke riktig, mener de to.

– Dyrt i forhold til hva? Pareto Securities regnet på at det ville koste 420 milliarder å bygge ut 40 TWh strøm. Men hva er worst case-scenarioet til kjernekraft? Olkiluoto ble langt dyrere enn budsjettert. Det kostet 125 milliarder kroner å bygge. Da kan vi jo bygge tre av dem, så får vi 40 TWh strøm og 80 TWh varme og sitter igjen med 40 til 50 milliarder i overskudd til å bygge nett for.

En liten modulær reaktor som produserer 2,5 TWH strøm per år vil koste 15 milliarder å bygge, men det vil kunne bli billigere å bygge når man har produsert noen. Uansett burde ikke energiministeren bekymre seg for mye om kostnadene, ettersom vi ikke trenger subsidier slik fornybar kraft gjør.

– Det er litt av en lunsj! Hvem tar regningen?

– Det gjør investorer. Å bygge ut et lite oljefelt i Nordsjøen koster også 15 milliarder kroner. Dette er oljebransjen vant til. Et kjernekraftverk leverer mer energi enn et oljefelt på 50-100 millioner fat olje. Det fine med kjernekraft er at den leverer strøm som vi alltid vil trenge. Derfor er investeringen mer forutsigbar og jeg tror at oljeselskapene kommer til å snu fokuset og bli interesserte i å investere i kjernekraft. Også vil det kunne komme pensjonskasser og venturefond til. Selv staten vil kunne investere i dette, sier Hesthammer.

Det evige spørsmål

Lagringen av avfall er en viktig innvending og Aasland sier i Finansavisen at Norge ikke har erfaring med lagring av avfall. Men Rose sier at Norge uansett ikke har noen vei utenom å sørge for lagring av avfall fra Institutt for energiteknikks reaktorer (IFE) på Kjeller og i Halden, hvorav sistnevnte har sagt ja til å vurdere avfallshåndtering.

– Vi er forpliktet til å bygge deponi. Men kjernekraften er energitett, så mengden avfall er lite, sier Rose.

– Om vi skal ha kjernekraft eller ikke, betyr ingenting, dette må Norge bygge uansett. Bygges det kjernekraft i landet, så vil vi sette av penger i et eget fond til dette, noen øre per kWh. Hvis staten samarbeider med oss, kan de spare milliarder.

Regjeringen bestemte i 2016 at det skulle opprette en egen statlig virksomhet med ansvar for opprydding av IFEs virksomhet. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) heter denne og skal med tiden overta IFEs eierskap til atomanleggene. Det skal bygges et felles anlegg som skal ta imot alt radioaktivt avfall, inkludert det som måtte komme fra sykehus og forsvar. På NNDs nettsted kommer det fram at høyradioaktivt avfall bør deponeres dypt under bakken. De viser til den svenske kommunen Østhammar kommune der brukt atombrensel i kapsles inn i sylindere med kobbervegger, som så plasseres i granitt 400 til 500 meter under bakken. Videre skriver de at Norge har borekompetanse fra oljeindustrien og at man kan bore dype avfallsbrønner 1 000 meter under bakken eller dypere. Det vil være billigere og mer effektivt. Men før det, skal brukt brensel lagres i rundt 40 år, sier Rose. I løpet av den tiden forsvinner nesten all radioaktivitet.

– Men det kan også gjenvinnes, sier hun.

Oppe i Narvik er ordfører Edvardsen utålmodig.

– Jo tidligere vi får utredet kjernekraft, og bestemt oss for om dette er noe vi kan bruke, dess tidligere kan vi komme i gang.

Og Narvik-væringene har han i ryggen. En meningsmåling fra byen innerst i Ofotfjorden, på oppdrag for lokalavisa Fremover viser at et 53,1% er positive til kjernekraft.

Les også

Dette mener partiene om kjernekraft