Haugesunds Avis: Energiforbruket vårt her er høyere enn i eneboligen fra 2014 som vi bodde i på Hemmingstad. Men det er ikke sjokkerende mye høyere, forteller Inga Klokkerstuen Wangensteen (36) fra Etne.
Det var mer et spørsmål om komfort enn en redsel for høye strømregninger, som gjorde at Inga Klokkerstuen Wangensteen og mannen ønsket å energieffektivisere huset de skulle flytte inn i.
Boligen ble opprinnelig oppført som en bygård i Sandviken i Bergen, men ble flyttet til Etne i 1888 der huset ble brukt som landhandel og hotell.
Mormors hus
Inga som nå er femte generasjon i huset, vokste ikke selv opp der, men i et nyere bolighus på samme gård.
– Det var mormor som bodde her før vi overtok. Vi bodde i Haugesund, men hadde lyst til å flytte til Etne, uavhengig av dette huset. Da mormor spurte om vi ville overta, var vi ikke i tvil om vi skulle takke ja, forteller Inga.
– Skulle vært i Etne
Planene om å flytte hadde eksistert lenge. Men å flytte fra Haugesund ble bare vanskelige med årene, ettersom både store og små skapte gode relasjoner til naboer og venner.
For familien ble pandemien et vendepunkt.
– Vi var nok mange som satt hjemme og kjente på følelsen av om vi var på riktig plass. Plutselig kunne vi ikke reise til Etne i helgene lenger, vi kunne ikke gå de fjellturene vi var så glade i. Vi tok en runde med oss selv, og kjente at i alle dager, nå skulle vi vært i Etne, forteller Inga.
At mannen fikk mulighet til å ha et arbeidsfellesskap i næringshagen i Etne noen dager i uka, spilte også inn da de skulle legge kabalen for hvordan livet kunne løses hvis de valgte å flytte.
Varmt og kaldt
For Inga som er opptatt av bærekraft, ble det helt riktig å skulle overta huset til mormoren.
– Det aller mest bærekraftige vi kan gjøre, er å ta i bruk hus som allerede er bygd, sier 36-åringen.
Da familien overtok småbruket i 2021, visste de lite om hvordan vi alle skulle bli så oppslukt av høye strømpriser og sparetiltak bare et lite år etter.
Men fordi familien ville bli de første til å ta i bruk hele det gamle huset som ett helhetlig hjem, skjønte de ganske raskt at det måtte tas noen grep.
Hjemme hos mormor var det aldri kaldt, hun hadde både vedovn, varmepumpe og elektriske ovner.
Men hun brukte ikke hele huset i det daglige.
– Halve huset var uisolert, og det var varme og kalde soner som det ofte er i eldre hus. Vi var bevisste på at vi ikke ville bruke mer strøm enn nødvendig, men samtidig var det mer på grunn av komfort enn utgifter som gjorde at vi ville gjøre huset mer energieffektivt.
Ville i hus
Med et hus som har hatt mange funksjoner, var heller ikke planløsningen tilpasset en moderne familie på fire, og etter hvert fem.
Da moren til Inga vokste opp i huset, fungerte det som en generasjonsbolig med Ingas oldemor boende i den ene delen. Fortsatt var huset på mange vis delt i to.
Mens renoveringen pågikk, flyttet familien fra Haugesund og inn i et lite hus i Etne. I sju måneder var de på det Inga omtaler som «ferie» der, mens hele flyttelasset var pakket ned i uthus og kjeller.
– Det gjorde at vi hadde veldig lyst til å komme oss i hus, så arbeidet ble fullført på kort tid. Vi startet i påsken 2021 og måtte rive alt inn til tømmerveggene. I januar 2022 sto huset ferdig, og vi kunne flytte inn, forteller hun.
At arbeidet gikk kjapt, var der og da en fordel. Samtidig gjorde det at mange valg måtte tas på veldig kort tid.
– Enkelte ting skulle jeg gjerne hatt mer tid til å tenke gjennom, men alt i alt har vi nok hatt flaks. For det aller meste er vi fornøyde med, sier Inga.
Beholdt de gamle vinduene
Så langt som mulig har Inga og familien prøvd å bevare husets historie og originale detaljer, samtidig som det var nødvendig å gjøre det mer energieffektivt.
Et godt eksempel på det er vinduene i huset. For selv om det mest energieffektive ville vært å erstatte alle vinduene i huset med nye, isolerende vinduer, klarte ikke Inga å få seg til å kaste ut fullt fungerende vinduer.
– Det er selvfølgelig tettere med nye vinduer, men de vinduene som kunne beholdes fungerte helt fint etter litt kitting, skraping og maling. Det føltes helt feil å skulle bytte dem ut. De originale dørene har vi også tatt vare på, selv om det ble en merkostnad med nye tilpassede dørkarmer til hver av dørene. Det syns vi det var viktig å bruke penger på, fordi det er en del av sjela til huset.
Ingas beste tips
- Be om råd fra, og lytt til fagfolk. Inga og familien fikk mye god hjelp både fra arkitekt og tømrerselskapet
- Om mulig, bruk god tid til å tenke gjennom og vurdere flere løsninger
- Vurder energieffektivitet opp mot bærekraft. For Inga var det viktigere å bevare husets gamle vinduer, enn å bytte dem ut med nye og tettere
- Sjekk hva man kan søke om støtte til gjennom Enova. Det finnes også egne tilskuddsordninger gjennom blant annet Kulturminnefondet der man kan søke om støtte.
Lunt
Etter et år i huset, kan familien konstatere at de er godt fornøyde med sitt nye, gamle hjem.
– Det har blitt kjempedeilig å bo i huset, det er lunt og godt. I de kaldeste periodene, har vi en ekstra ovn på oppe. Ellers klarer vi oss veldig godt. Vi sov alltid så utrolig godt da vi var på besøk hos mormor, og det gjør vi fortsatt. Enkelte nye hus er veldig tette, den følelsen har vi ikke her, forteller Inga Klokkerstuen Wangensteen.
Den vannbårne varmen i gulvet er koblet til en luft til vann-varmepumpe. På sikt er planen å koble til jordvarme eller solfangere, noe som vil gjøre løsningen enda mer bærekraftig.
Ettersom de ikke bodde i huset selv før de begynte arbeidet, vet de lite om hvilke strømregninger de ville fått dersom de ikke hadde tatt de grepene som er tatt.
– Forbruket vårt er ikke kjempemye høyere her sammenlignet med eneboligen fra 2014 som vi bodde i på Hemmingstad. Men det er større areal å varme opp her, så det er selvsagt en forskjell. Det er først og fremst på grunn av strømprisene vi merker endring.
