Det er ikke bare kWh-prisen som er dyr. Også staten skal ha sitt, når du betaler strømregningen. Minenergi.no skrev nylig at strømprisen består av flere priskomponenter og at rundt halvparten av det du betaler i nettleie er avgifter pluss merverdiavgift. Staten tar inn flere milliarder kroner på kraftsalg og avgifter.
- Bare på elavgift alene tar staten inn like i underkant av 3 milliarder kroner, ifølge Europower.no
- Enova-avgiften, den såkalte ettøringen, utgjorde 693 millioner kroner.
- El-sertifikat ga ifølge NVE kraftprodusentene inntekt på 90,5 millioner kroner.
- På toppen av dette betaler strømkundene mva. både på kraften, nettleien og avgiftene, til sammen 21,5 milliarder kroner i 2022, opp fra 11 milliarder i 2021, melder NRK.
Fornybar Norge, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen, inkludert kraftprodusenter, peker på at staten også tar inn skatter også fra kraftprodusentene.
– Elavgiften har i dag ingen annen funksjon enn å fylle statskassen, som også tar inn voldsomme skatter fra kraftproduksjon og utbytte fra eierskap i Statkraft og andre selskaper, sier kommunikasjonssjef Aslak Øverås i Fornybar Norge til Minenergi.no.
Dette betaler du
- Pris per kWh + påslag
Nettleie bestående av av energiledd + påslag per kWh
I tillegg kommer disse avgiftene
- El-avgift på 15,41 øre per kWh
- Enova-avgift på 1 øre per kWh
- El-sertifikat på 0,21 øre per kWh
- Mva på både levert kraft og alle avgifter
Du betaler altså avgift på avgift.
15 000 – 16 000 kroner i per måned
Både kWh-pris og avgifter svir på pungen til bolig- og hytteeier Ole Arvid Groth på Jessheim. Strømregningene har skutt i taket. I desember, 2021, var strømregningene på cirka 16 000 kroner for hus og hytte. Ett år etterpå, i desember 2022, fikk han strømregning på henholdsvis 6 460 kroner for huset og 9 800 kroner for hytta.
– Når strømutgiftene utgjør 15 000 – 16 000 kroner per måned, skjønner de fleste at det ikke går i lengden i en vanlig familieøkonomi, sier Groth til Minenergi.no.
Han sier at familien består av to voksne personer, og barn og barnebarn som kommer på besøkt innimellom. Verken hus eller hytte er noen luksusbygg, forteller han. Huset er fra 1990-tallet og cirka 100 kvadratmeter stort. Hytta på Skeikampen, er reist med egeninnsats. Der samler barn og barnebarn seg, sånn som mange andre familier med hytter gjør.
– Folk flest får ikke bedre økonomi av avgiftene. De har i statsbudsjettet regnet med en viss skatt- og avgiftsinntekt på strøm, som igjen er basert på en gitt strømpris. Jeg mener at de burde ha sluttet og ta avgifter når strømprisen går over det budsjetterte målet.
– Opplever vanlige folk at elavgiften gjør velferden bedre?
Frps nye nestleder Hans Andreas Limi er ikke begeistret for avgiftspolitikken.
– Vi har foreslått å fjerne elavgiften i vårt alternative budsjett og forbedre strømstøtten, sier nestleder i Frp til Minenergi.no.
Limi er også stortingsrepresentant og sitter i finanskomiteen.
– Avgiftene er inndragning av kjøpekraft for husholdninger og bedrifter. Det er riktig å gi pengene tilbake.
Sp har gått inn for å redusere avgiftene og fått til dette i flere statsbudsjett, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp). Lundteigen mener at avgiftene betyr lite sammenlignet det nåværende likestrømskabelen Norge nå har til Tyskland.
– Jeg har foreslått at vi må regulere bruken av kablene til Tyskland slik at det sikrer norsk forsyningssikkerhet, tilsvarende det Tyskland gjør med sin gass. Når magasinfyllingen er under median nivå, skal ikke eksporten være høyere enn importen. Det er i tråd med nasjonale interesser, sier Lundteigen til Minenergi.no.
Også Fornybar Norge er kritiske til elavgiften. De mener den er bremsekloss for det grønne skiftet.
– Elavgiften er skattlegging av klimavennlig energibruk og bremser omstillingen. Når CO2-avgiften går opp fram mot 2030, bør elavgiften trappes ned tilsvarende. Da går regnestykket omtrent i null for staten, sier Aslak Øverås.
– Men vi har også en politikk som skal få oss til å bruke mindre strøm, nettopp for å ha energi til elektrifisering?
– De høye prisene har effekt på strømforbruket. Tall fra NVE viser at temperaturkorrigert forbruk gikk ned med over ni prosent på Østlandet i fjor vinter. Vi bør også satse mer på energisparingstiltak i årene som kommer, for å bruke den strømmen vi har smartere.
Billigere blir det ikke: Huset på 200 kvm har strømregning som en liten blokkleilighet. Les hvordan Christian fikk det til
Ap: – Skaper velferd
Avgifter må staten ha for å finansiere velferd, er Arbeiderpartiets budskap.
– Det er riktig at staten får inntekter fra avgifter, men regjeringen har tatt omfattende grep for å gjøre strøm billigere for folk. Vi har redusert elavgiften i vintermånedene. Hele påslaget fra husholdningene til Enova går tilbake til husholdningene igjen som støtte til enøktiltak. Regjeringen har også bevilget strømstøtte til husholdningene på 44,7 milliarder kroner for 2023. For biltrafikken har vi økt CO2-avgiften, men også redusert veibruksavgiften. Det er billigere for folk med elbil enn fossilbil. Men avgifter må vi også ha for å finansiere velferden vår. Penger som går inn til staten går ut igjen til folk i form av velferd, sier stortingsrepresentant Frode Jacobsen i Ap til Minenergi.no.
Jacobsen sitter i finanskomiteen.
– Avgiftene utgjør en stor del av strømregningene og er en stor avgiftsbyrde på en nødvendig vare. Mange vil si det usolidarisk og urettferdig. Ap har alltid ment at avgiftene er bra tiltak og at økonomisk utsatte grupper heller bør få ekstra hjelp. Er det noe dere fortsatt står for?
– Med Arbeiderpartiet i regjering har vi økt bostøtten slik at flere får bostøtte og flere får mer. I tillegg har vi som sagt en svært raus strømstøtteordning. Det er avgifter på forbruksvarer i Norge, men avgifter kan ramme urettferdig. Nettopp derfor gjør vi også mer målrettede grep for å treffe dem som sliter. Det er måten å føre en rettferdig politikk på.
Men i Frp er de ikke enige i at avgiftene har gitt mer velferd.
– Arbeiderpartiet sier alltid at økte inntekter til staten gir mer velferd, men opplever vanlige folk at velferden blir bedre? Det er bare retorikk, sier Limi, som sitter i samme komité.
Store prisforskjeller på hurtiglading: Billigste ladeoperatør gir deg halv pris på ladingen sammenlignet med den dyreste
– Avgifter hjelper ikke familiene
Det er bratte måneder for Groth hva strømpris angår.
– Det snakkes mye om avgifter og tilbakeføringer, støtte og enøk gjennom Enova. Det hjelper ikke den enkelte i familien i dag. Jeg skjønner at vi må gjøre tiltak for at vi skal bruke minst mulig strøm på kort og lang sikt, men det må gjøres på en helt annen måte enn hva dagens regjering gjør.
El-avgiften har likevel gått opp år for år fra 10,05 øre per kWh i 2006 og til 16,69 i 2021. I 2022 ble den senket til 8,91 øre de tre første månedene i 2022. Dette ifølge Fornybar Norge. Stortinget bestemte seg for å senke den til 9,16 øre de tre første månedene i 2023, kommer det fram av en pressemelding fra regjeringen.
