Glåmdalen: «Smarthus» – har du hørt om det?

Smarthus er et samlebegrep for styring av lys, varme, brannsikkerhet, innbruddssikring og ventilasjon i ett felles styringssystem. Hensikten med smarte produkter er å få lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og høyere sikkerhetsnivå. Dette er forklaringen på hva smarthus-systemet dreier seg om.

Mye av det du kan installere i boligen din for å spare strøm kan også føre til støtte fra Enova. I mange tilfeller vil du kunne få tilskudd på 35 prosent av kostnadene. De forskjellige tiltakene har en maksimal grense for hvor mye du kan få i tilskudd.

Skal du bygge nytt, pusse opp eller utbedre boligen din lønner det seg å gå inn på Enovas hjemmesider og sjekke om det er noe å hente der. Ved å gjøre de rette tingene og kjøpe de riktige produktene som sparer strøm kan du få tusener i støtte.

Saken fortsetter under bildet.

Få kontroll over forbruket

Leverandører av utstyr til å gjøre huset ditt til et smarthus er mange. Utvalget av produkter er enda større, så det er lett å gå seg vil.

Det som har med brannvarsling, innbruddsalarmer, ventilasjon og overvåking hopper vi over her. Hva kan vi gjøre for å spare strøm?

– Skal du spare strøm så må du få kontroll på oppvarmingen av boligen, det er den vi bruker mest strøm til i Norge. Så bruker vi mye strøm til å varme vann, de som har elbil bruker også ofte mye strøm i en periode til å lade opp den, sier saksbehandler Jan Ingar Veidahl hos Årnes Elektro.

Unngå høy nettleie

– Smarthus-systemet vil kunne hjelpe deg til å få ned kostnadene i forbindelse med strømforbruket.

For å holde nettleien, det du betaler til selskapet som eier strømledningen inn til boligen din, så lav som mulig gjelder det å ha så lave «topper» på forbruket som mulig. For nettleien regnes ut ifra de tre timene i døgnet i løpet av tre forskjellige dager i måneden der du bruker mest strøm. Ved å fordele strømforbruket utover døgnet vil du få lavere nettleie i forhold til at du konsentrer strømforbruket ditt i en kort periode.

Vasker du klær, bruker tørketrommelen, har full styrke på panelovnene, maks gulvvarme på badet, lager mat både i stekeovnen og på kokeplatene, trakter kaffe, mens noen i huset dusjer og andre støvsuger, og samtidig står elbilen til ladning, bruker du mye strøm. Du bruker enorm mye strøm i en periode. Det er dette forbruket strømleverandøren bruker for å regne ut nettleien din, forklarer Veidahl.

Få ned forbruket

Nettleien går til å bygge ut og holde lysnettet i landet ved like, noe vi alle er med på å betale. Strømregningen din er delt i to, nettleien er det ene, forbruket ditt det andre. Det er mange gode råd for å få ned det, fylle vaskemaskinen helt opp før du vasker og ikke vask bare et par plagg om gangen er et eksempel.

Vi skal se litt på tiltak som går under smarthus-systemet for du kan få systemet til å fortelle deg når det er billigst å vaske klær og bruke tørketrommelen. Men det er som oftest om natten så det frarådes på det sterkeste. Da er det bedre å gjøre det sent på kvelden før du går og legger deg.

Smart elbil lader

– For å unngå de store toppene på forbruket er det spesielt viktig å ha en smart-lader til elbilen. Den vil trappe ned effekten når du begynne å lage mat, skru på platetoppen og sette på steikeovnen, for å unngå et høyt forbruk.

Den smarte elbilladeren kan styre seg selv etter strømprisen og forbruket ellers i boligen. Ladningen vil automatisk bli satt i gang når strømprisen er lav, men ikke senere enn at batteriet er oppladet til den prosenten du har stilt inn på forhånd når du skal dra om morgenen. Du risikerer derfor ikke å stå med for lite strøm på bilen når du skal av gårde, forteller Veidahl.

Hva er forbruket akkurat nå?

– For å ha kontroll over forbruket ditt til enhver tid trenger du en liten «klump» som skal kobles til strømmåleren i sikringsskapet. Det er en «pulsmåler», for å få tak i den må du kontakte strømleverandøren din. Pulsmåleren må være tilkoblet Wifi og sender dataene inn til styringsenheten som er montert i sikringsskapet. Den sender det videre til app'n du har på mobiltelefonen din. Du vil ha en konstant oversikt over forbruket og prisen per kilowattime, forteller Veidahl.

Saken fortsetter under bildet.

Styringsenhet

Styringsenheten i sikringsskapet inne i huset er selve hjernen i smarthuset – og du må selvfølgelig ha en app på mobilen og trådløst nettverk i huset i tillegg til «pulsmåleren» koblet til måleren. Med dette på plass har du basis utstyret for å kunne bygge ut til smarthus.

Termostater

– Varmer du opp boligen med panelovner må termostatene på dem være av nyere type som kan fjernstyres. Er panelovnen over 15–20 år gammel kan det være lønnsomt å bytte den ut med en ny som har termostater som kan kobles til smarthus-systemet.

Selv om de gamle termostatene har nattsenking har de nyeste muligheten til å bli overstyrt av systemet. Ovnene kan dempes når du reiser bort i helgen eller slås av dersom du ønsker å bruke strøm til andre strømkrevende apparater for å unngå topper i forbruket.

Grunnen til at gamle panelovner bør skiftes ut er at de blir mindre effektive og at termostaten blir slitt. Termostaten har et relé som slås av og på mange ganger i løpet av et døgn. Som alt mekanisk blir de også slitt og må til slutt skiftes ut, slår saksbehandler Veidahl fast.

Saken fortsetter under bildet.

Lys og egen produsert strøm

– Har du ikke allerede byttet ut glødepærene i huset så bør du bytte dem til LED-pærer. Det samme gjelder for energipærer, lysrør og halogenpærer.

Flere og flere velger å installere solceller på taket og på den måten produsere egen strøm. Til den investeringen kan du søke om «grønne lån», det er lån med lav rente til bærekraftige og miljøvennlige formål.

Den strømmen du ikke bruker selv kan du sende ut på lysnettet og enten selge til strømleverandøren din eller «få tilbake» når din egen strømproduksjon er lav, det er litt forskjellige avtaler man kan inngå med nettselskapene, sier Veidahl fra Årnes Elektro.

Programmer strømforbruket ditt

– I forbindelse med matlagingen bruker du kanskje varmt vann, du skyller steikepanne og lignende. Da vil berederen slå seg på for å erstatte det vannet du har brukt. Men du kan programmere systemet slik at den venter til etter at du er ferdig med maten før den slår seg på.

Du gir styringsenheten beskjed om hvor mye strøm som maksimalt kan brukes til enhver tid. Med app'n på mobilen din kan du lage en prioritetsrekkefølge på hva som skal virke på de forskjellige tidspunkt eller hvilke apparater som har første retten til å bruke den tilgjengelige kapasiteten med strøm.

Systemet kan programmeres slik at du ikke kan for eksempel få startet vaskemaskinen før andre strømforbrukere er slått av. Du setter en maksgrense for hvor mye energi som skal brukes samtidig i boligen for å unngå de høye toppene, og bruke strøm når den er som dyrest.

«Mikropillen» som er montert i kontakten til for eksempel vaskemaskinen vil hindre deg ifra å starte den ved å ha gjort kontakten strømløs. Den vil ikke kunne slå den på automatisk når forholdene ligger til rette for å kjøre en vask. Det må du ordne selv, forklarer Veidahl.

Saken fortsetter under bildet.

En bryter

– Mange av de som vil ha montert smarthus velger å ha en bryter, eller en dobbelt bryter, ved utgangsdøra som skrur av alt lys i hele boligen. Eller du kan programmere den til å la for eksempel lyset i gangen stå på, men med kun 30 % styrke. Samtidig kan også markisen gå inn. Alt kan du styre med en knapp og lage et scenario der du kan velge hvordan alt skal være. Med det kan du skru av stikkontakten til kaffetrakteren eller noe annet.

Du kan også ha en ferie-knapp. Bruker du den kan varmen automatisk gå ned på alle termostatene i hele huset. Du kan ha en helgeknapp i tillegg til ferieknappen–dette kan du programmere som du selv vil. Du kan inkludere elbilladeren slik at ingen kan stikke innom og lade uten at du vet om det.

Det meste som bruker strøm kan styres via smarthus-systemet, påstår Veidahl.

Har bygd seg smarthus

Veidahl i Årnes Elektro har en kollega, elektromontør Tor Håkon Hansen, som akkurat har bygd seg nytt hus på Fjellfoten i Nes. Han flyttet inn i oktober i fjor høst og har installert mange komponenter fra smarthus-systemet.

På vei ut av huset om morgenen trykker Tor Håkon på en bryter ved ytterdøra. Dermed har han slått av alt lys i hele huset. Selv om han bare har LED belysning er det ingen grunn til at det skal stå på hele dagen når han ikke er hjemme.

Alle nye hus har hovedsikringene og strømmåleren i et eget skap ute ved veggen. Inn i strømmåleren har Tor Håkon plugget en pulsmåler fra strømleverandøren sin Tibber. Den har han betalt 700 kroner for. Den «snakker» med Tibber på internettet via det trådløse nettet han har installert i huset. Dermed kan han på mobilen sin se hvor mye strøm han bruker til enhver tid og prisen på den.

Pulsmåleren vil også kunne «snakke» med elbilladeren dersom han monterer en smart lader.

I sikringsskapet inne

Skapet inne på det tekniske rommet til Tor Håkon skal romme mye, både sikringer, dørlås styring, ruter, fiber for å nevne noe – pluss styringsenheten for smarthus-systemet. Den trenger strøm og internettforbindelse via WiFi.

På app'n i mobilen kan Tor Håkon lese alt om strømforbruket sitt, og der kan han slå av og på lys, justere temperaturen individuelt i alle rom blant annet. Alt ligger i en skyløsning på nettet.

Akkurat det smarthus-utstyret han bruker kom på markedet for et par år siden, men egentlig har slikt utstyr vært tilgjengelig i rundt 10 år.

Elektrisk oppvarming

Inne i stua har Tor Håkon montert peis, mest for hygge og som reserveløsning for oppvarming dersom strømmen skulle bli borte over lengre tid.

Til vanlig blir huset varmet opp av elektrisk varmefolier som ligger i gulvet. Alle rom har det, både i første og andre etasje. Hvert rom har også sin egen termostat som styrer varmen i der. Alle termostatene kommuniserer med styringsenheten i sikringsskapet.

På mobilen kan han lese av temperaturen i alle rommene og justere den ned eller opp. Han kan også programmere termostatene slik at de senker temperaturen om natten eller dagen, i helga når familien er borte eller når de er på ferie. Slike justeringen kan også overføres til en bryter for eksempel ved ytterdøra. Samtidig som siste mann slår av lyset vil bryteren dempe varmen i huset for så å øke den ved ønsket tidspunkt.

Saken fortsetter under bildet.

Varmtvannsberederen

Inne på det tekniske rommet står også en smart varmtvannsbereder, den har han ennå ikke fått integrert i smarthus-løsningen sin. Men berederen er forberedt til det.

Bli lys

Alle lampene i huset er LED og er koblet til en «smartpille» som kan styres via en trådløsbryter på veggen eller fra mobilen. «Smartpiller» er også montert i stikkontaktene og gjør at Tor Håkon kan slå av og på de aller fleste elektriske duppedittene han har i huset med mobilen.

Tor Håkon Hansen på Fjellfoten kan også programmere smarthus-systemet til få lysbryteren ved ytterdøra til å slå av alt når han går, inkludert lyset på badet og kaffetrakteren.

Smartplugger

– Du kan få kjøpt smartplugger hos enkelte kjedebutikker som kan brukes til å slå av og på strømmen trådløst. Men de vil du ikke få Enova-støtte til å anskaffe deg. Alt utstyr som kan gi støtte derfra må være fastmontert av fagfolk, kan saksbehandler Jan Ingar Veidahl hos Årnes Elektro opplyse om.

Saken fortsetter under bildet.

Kostnader

Og her som i mange andre tilfeller må man først bruke noen kroner for å kunne spare litt. Skal du bygge nytt er det ikke så stor forskjell på å tilpasse huset smarthus-systemet i forhold til å installere tradisjonelt el-opplegg. Styringen av lys og stikkontakter skjer trådløst slik at man slipper å trekke ledninger til brytere, noe som veier litt opp for kostnadene med det trådløse systemet.

– For å kunne slå av og på strømmen må det monteres en liten «mikropille» i stikkontakten. Den mottar signaler, enten fra lysbryteren på veggen eller app'n på telefonen din og slår på eller av strømmen i kontaktet. Det finnes også «mikropiller» som kan regulere strømmen slik at du kan dempe lyset, forteller Veidahl.

Bygger du om eller fornyer du kjøkkenet så bør du passe på å installere smarthus-systemet i den delen av boligen når du først har en elektriker i huset.

Skal du bytte ut varmtvannsberederen din så vil det nok lønne seg å se litt nærmere på en av smart-typen. Den er dyrere, men du har muligheten til å kunne få tilskudd fra ENOVA, og den vil redusere strømkostnadene til oppvarming av vann sammenlignet med en vanlig type.

Styringsenheten som skal sitte i sikringsskapet inne i huset vil koste deg et par tusen kroner. Hvor mye resten av smarthus-systemet vil koste deg er helt avhengig hva du ønsker. Mulighetene er mange og du bør samråde deg med fagfolk om hva som vil være mest lønnsomt å gjøre i nettopp din bolig.

Økonomisk støtte

Enova er et statsforetak som eies av Klima- og miljødepartementet. Finansieringen av virksomheten skjer via tildelte midler fra Energifondet.

Fra Enova vil du kunne få bidrag dersom du gjennomfører forskjellige energi- og klimatiltak. Slik som bytte til smart varmtvannsbereder, installere smarthus (smart strømstyring for boliger), balansert ventilasjon, solcelleanlegg og væske til vann varmepumpe for å nevne noe.

Bidragene du kan få er som regel 35 prosent av kostnadene dine, men de forskjellige tiltakene har sine øvre maksimal grenser. Ved anskaffelse av en smart varmtvannsbereder kan du få maksimalt 5 000 kroner i støtte. Installerer du smarthus-system er beløpet begrenset oppad til 10 000 kroner. Skulle du ønske å dekke hustaket ditt med solceller kan du få inntil 47 500 kroner i støtte.

Betingelsene er at alt arbeid utføres av fagfolk. Tilskuddet blir beregnet ut ifra dokumentert totalkostnad (inkl. mva.) på materialer og arbeid, så du må ha fakturaene i orden når du søker til Enova, en jobb elektrikeren eller rørleggeren sikkert kan hjelpe deg med.

Enovas råd for lavere strømregning

1. Bli bevisst på hva som bruker strøm

Tenk over hva som bruker mest strøm i boligen, og vurder først tiltak som ikke koster noe. Dersom en vet hva som trekker mest strøm i kWh så er det enklere å sette inn effektive tiltak.

Panelovner, varmtvannsbereder, belysning, elektriske apparater med mere har oppgitt effekt i Watt og en kan da enkelt gange dette opp med tid i bruk og bli mer bevisst på hva som bidrar til antall kWh (effekt x tid). En panelovn med oppgitt effekt på 2000 W (2 kW) som står på for fullt i en time medfører et strømforbruk på 2 kWh.

En kan spare mye strøm med å være bevist på at en ikke varmer opp rom unødvendig, ikke lufter med vinduer på gløtt og har gode rutiner for å spare på varmtvannet.

Flere enkle tips i hverdagen; Fyll vaskemaskiner og oppvaskmaskiner før bruk, tørk om mulig klær ute i stedet for å bruke tørketrommel, slå av lys i rom som ikke er i bruk, utnytt dagslyset mest mulig og slå av utelys på dagtid. Slå elektrisk utstyr helt av når det ikke er i bruk, unngå standbymodus og ikke la ladere stå igjen i kontakten etter lading. Benytt lokk ved koking og ikke bruk for store stekepanner. Bruk vannkoker for å koke vann.

2. Senk innetemperaturen

Som en tommelfingerregel kan en forvente å redusere energibruken til romoppvarming med omtrent 5 prosent for hver grad innetemperaturen senkes. Eksempel: En bolig med gjennomsnitt energistandard har et energiforbruk på 25 000 kWh per år. Romoppvarming vil da utgjøre rundt 14 000 kWh per år. Dersom en i gjennomsnitt reduserer innetemperatur med to grader i fyringssesongen så vil dette tiltaket alene utgjøre en besparelse på rundt 1400 kWh per år. Med en tenkt total strømpris på 2 kroner per kWh så sparer en altså 2 800 kroner.

3. Del boligen i varme og kalde soner

Det trenger ikke være samme innetemperatur i alle rom, og spesielt ikke i rom som benyttes lite og sporadisk. Det er mye å spare på å dele boligen opp i varme og kalde soner og ha på plass god termostatstyring på oppvarmingskilder. Kalde soner kan for eksempel være soverom, gang/trapperom, boder og andre rom som ikke er oppholdsrom. Hold dører lukket mellom varme og kalde soner slik at det er mulig å ha lavere innetemperatur i de kalde sonene.

4. Spar på varmtvannet

Bruk av varmt tappevann er normalt den nest største posten i energibudsjettet. Jo flere som bor sammen jo større vil varmtvannsforbruket være. En kan spare mye bare ved å være bevist på at varmtvann ikke renner unødvendig. Dusjing og spesielt karbad er verstinger, og følgelig er det her en kan spare mest. Vurder antall dusjer, dropp karbad, reduser tiden i dusjen, reduser vanntemperatur ved dusjing osv. Sparedusj og sparedyser på varmtvannskraner er smarte tiltak som reduserer strømbruk.

5. Styr strømbruken automatisk

Med varierende strømpriser og nye modeller for nettleie blir det mer aktuelt å vurdere smart strømstyring. Et smart strømstyringssystem skal kunne redusere strømbruk, redusere effekttopper og styre strømbruken etter varierende strømpriser uten at det går ut over inneklima og komfort.

Dersom strømprisen er lavere på natta så vil et smart styringssystem eksempelvis kunne sørge for at elbilen lades og at akkumulatortanken varmes opp på natta. Styringssystemet vil også kunne passe på at effekttoppene holdes lavest mulig, eksempelvis ved at strømbruk som ikke er nødvendig slås av på morgenen når flere skal dusje og når innetemperaturen økes fra nattsenking.

Et smart strømstyringssystem er koblet opp mot strømmåler og har oversikt over totalt strømforbruk, total effektbruk og strømpriser.

6. Velg energieffektiv belysning og elektrisk utstyr

Skift til LED- belysning overalt i huset dersom dette ikke allerede er utført. Velg mest mulig energieffektivt utstyr og maskiner når det kjøpes nytt (se etter beste energimerking).

7. Isolering, vindtetting, vinduer/dører

Etterisolering og vindtetting av ytterkonstruksjoner er svært avgjørende for energibruk til oppvarming. Her kan en skille mellom enkle tiltak og mer omfattende tiltak.

Enkle tiltak er eksempelvis etterisolering av kaldloftet, nye tettelister på vinduer/dører og forenklet tetting av trekk mellom vinduer/dører og vegg.

Større tiltak bør planlegges i sammenheng med behov for utskifting av utvendige kledninger. Når det planlegges utskifting av kledninger så bør en benytte anledningen til å vurdere etterisolering og ny vindtetting i samme operasjon. Kontakt en energirådgiver som kan sette sammen flere smarte tiltak ut fra eksisterende type konstruksjon og tilstand.

Vurder samtidig tilstand på vinduer og ytterdører, og ved behov for utskifting bør en velge vinduer og dører med best mulig U-verdi.

Utilstrekkelig isolering og vindtetting fører til stort varmetap, kalde gulv og vegger samt høy strømregning. Luftlekkasjer merkes ofte som trekk rundt vinduer, dører, i overgang mellom vegg og gulv/tak og langs gulv.

8. Bytt oppvarmingskilde

Ulike typer varmepumper er klimavennlige alternativ til direkte elektrisk oppvarming.

Dersom en ikke har på plass vannbåren varme så vil en luft-luft varmepumpe være en godt alternativ. Som en tommelfingerregel kan en regne med at strømforbruk til romoppvarming som et minimum halveres med bruk av luft-luft varmepumpe. En luft-luft varmepumpe passer best i boliger med åpne planløsninger slik at varmen fordeler seg i oppvarmet areal.

Dersom en har på plass en lukket rentbrennende vedovn så er vedfyring et godt alternativ, spesielt på de kaldeste dagene. Kjøp gjerne ved i større volum slik at energiprisen ved fyring ikke blir for høy.

Dersom det er vannbåren varme i boligen så er det flere alternativer å velge mellom som f.eks. luft-vann varmepumpe, væske-vann varmepumpe, solfangeranlegg, bioovner med vannkappe og biokjeler.

9. Vurder solcelleanlegg

Interessen for solcelleanlegg har økt i takt med økte strømpriser og gode støtteordninger. Dersom en har takarealer som ligger gunstig til for solinnstråling så vil solcelleanlegg kunne dekke en god andel av eget strømforbruk, samt at en kan levere overskuddsenergi til nettet og få betalt per levert kWh. Det forutsettes da at det inngås plusskundeavtale med en kraftleverandør. Dersom det er aktuelt å skifte taktekke så bør en sjekke om det kan være aktuelt å velge taktekke med integrerte solceller. Økte strømpriser medfører også til økt interesse for mindre vindturbiner på utearealet som kan produsere egen strøm.

10. Vurder alternative strømavtaler

Det er i dag en jungel av strømavtaler og velge mellom. Sjekk din strømavtale opp mot avtaler og priser fra andre leverandører. Vurder hvilken type avtale som passer best til din økonomi. Spotprisavtaler har historisk sett vært rimeligst over tid, men dersom en ikke ønsker store variasjoner i strømpris så bør en vurdere fastprisavtale. En fastprisavtale gir forutsigbarhet slik at en lettere kan budsjettere strømutgifter over året. Unngå å inngå fastprisavtale når strømprisen er høy.