Nøyaktig hvor mye, har han ikke finregnet på, men han vet at regnestykket er fordelaktig.
–Vi benytter strøm fra batteriene typisk om morgenen, når det går mye varmtvann og strømprisen er på sitt høyeste, sier Jonny Ålgård fra Gjesdal kommune i Rogaland.
Kan koples til smarthusløsning
Det var tidlig i fjor vår at han fikk to husbatteriskap installert i garasjen ved siden av eneboligen. Han forteller at de en stund hadde snakket om å få solceller på taket og at det var da han tok kontakt med solcelleleverandøren Norsolar, at han ble gjort oppmerksom på mulighetene med å koble husbatterier til anlegget.
–Jeg ble satt i kontakt med Smart Power, som produserer husbatterier av gamle elbilbatterier, forteller Ålgård, som i dag har solcellepaneler på taket og husbatterier i garasjen. Totalt har solcelleanlegget inklusive batterier, arbeid fra elektriker og oppkopling til strømnettet har kostet 400 000 kroner. Så langt er han godt fornøyd med investeringen som han anslår han vil tjene inn i løpet av de nærmeste fem-seks årene.
Husbatteriene, som i dette tilfellet kommer fra en Nissan Leaf 2, er plassert i svarte metallskap med solid pakning. Han har ikke selv gjort det enda, men om han vil, kan han kople en smarthusløsning som for eksempel FutureHome til batteriene, slik at de lader automatisk når strømprisene er på sitt laveste, uavhengig av når på døgnet det er. Enn så lenge har han stilt inn batteriene til lading klokken ni på kvelden og fram til sju om morgenen, når strømmen er på sitt rimeligste.
–Jeg vurderer å kjøpe en slik smarthusløsning, da det innebærer at vi kan hente ut maks effekt, sier Jonny Ålgård som anslår at det nok vil koste rundt fem-seks tusen kroner.
Solcelleanlegg på 15 kW peak
Hvert av de to batteriskapene til Ålgård har en kapasitet på 16 kWh. I tillegg kommer solcellene på boligen og garasjetaket, som fyller opp batteriene når været er på godsiden.
Solcelleanlegget til familien Ålgård er på 15 kW peak, noe som betyr at det har en teoretisk maksimal produksjon på 15 kW.
Slik bør du planlegge solcelleanlegget
–Vi har 50 paneler, hver av dem på 300 Watt, noe som gir 15.000 Watt, det vil si 15 kW, oppsummerer Ålgård som forteller at solcellepanelene er fordelt på garasjetaket, på boligtaket mot øst og på den andre siden mot sør, noe som betyr at strømproduksjonen starter tidlig om morgenen og fortsetter utover hele dagen til sen ettermiddag.
–Akkurat nå, i januar, er det lite å hente fra solcellene, men fra mars av, begynner det å hjelpe på, smiler Ålgård som nok er over snittet teknisk interessert. Til daglig jobber han med dataløsninger for små og mellomstore bedrifter.
Han henter opp skjermbildet på datamaskinen på hjemmekontoret og viser husbatterienes strømnivå, strømproduksjonen til solcelleanlegget, nettbruk og strømforbruk. Det er besnærende å se hvordan tallene ustanselig beveger seg.
Lett å følge med
–Her ser du at vi bruker den billige strømmen som vi har hentet i løpet av natten, viser han og blir overrasket når han ser at solcelleanlegget akkurat nå faktisk produserer bittelitt strøm.
–Vi har 66,6 prosent igjen av batteripakken, ser du. Det går ganske mye strøm til varmtvann. Akkurat nå bruker huset 2 kW. Går vi lengre ned, ser vi at vi til nå i dag har brukt 35 kW fra strømnettet. Den blå grafen viser batterikapasiteten som holder til et godt stykke utpå kvelden, forklarer Jonny Ålgård foran bildet på datamaskinen.
–Man kan fort bli litt bitt av dette, medgir han.
En skjerm på veggen i garasjen ved siden av batteriskapene viser det samme skjermbildet. Samme informasjon kan han også hente fram via en app på mobilen.
Ville ikke hatt batteriene inni huset
–Plasseringen av husbatteriene, var det selvsagt at de skulle stå i garasjen?
–Jeg ville ikke hatt dem inni huset i tilfellet noe skulle skje. Men skapene er av stål, de er helt tette, og skulle noe oppstå, vil sensorene på hver celle i batteriet gi beskjed. Ideelt sett skulle jeg kanskje, om jeg hadde gjort dette om igjen, gravd opp noe av gårdsrommet og lagd en bunkers med luke og drenering rundt. Gjennom ulike forum jeg følger med på, ser jeg at noen velger å plassere husbatteriene i en stålcontainer utenfor boligen.
I garasjen åpner han batteriskapene for å vise hvordan det hele ser ut. Han legger hånda på batteriene.–Kjenn, de er helt kalde og fine.
Jonny Ålgård betalte rundt 100.000 for batteripakken, altså en fjerdedel av totalinvesteringen som inkluderer alt fra kjøp til installering. Han valgte to batteripakker selv om Smart Power i utgangspunktet utelukkende foreslo én.
–Vi trenger uansett bare én inverter, som omgjør 230 til 48 Volt og omvendt, og én styringsenhet uavhengig av hvor mange batteripakker vi har. Vi valgte derfor to. Det gir oss mer å gå på. Når vi først skulle gjøre dette, fant vi ut at vi ville ha noe som monner.
Batterienes holdbarhet
Så snart de to batteriskapene var på plass, kunne en elektroinstallatør kople husbatteriene til strømnettet og Jonny Ålgård installere programvaren for styring og informasjon, og så var de i gang.
Han har sansen for gjenbruk og at at SmartPower benytter brukte elbilbatterier i sine batteriskap.
–Du er ikke redd for at du må bytte dem ut etter kort tid?
–Batteriene er grundig testet. Jeg tror våre har åtte års garanti. Hvert batteri består av flere celler som kan tas ut én etter én. Om batteriet skulle begynne å bli dårlig, kan det ligge i én celle som da enkelt kan byttes ut. Slik sett kan vi ha batteriene ganske lenge, også utover de åtte årene, svarer han.
Bly, nikkel og litium - dette skiller batteri-familiene
Foreløpig er familien Ålgård fra Ålgård i Rogaland en av relativt få boligeiere i Norge som har installert solceller og husbatterier i boligen sin. Men Jonny Ålgård tror bare det er et spørsmål om tid før situasjonen er ganske annerledes. Han har også flere bekjente som har gjort det samme som ham:
–Jeg kjenner til to elektrikere som nylig har bestilt, og så har jeg to kompiser som også har fått installert husbatterier, riktignok med noe mindre kapasitet enn det vi har, men de får likevel en god del billig strøm til sitt hushold.
