Dette vidunderhuset på 147 kvadratmeter på Vestfossen, ikke langt unna Hokksund vest i Viken, kostet 6,3 millioner kroner med tomta inkludert. Kanskje en høy pris, men boligeier Christoffer Karlsen smiler bredt. Huset han har kjøpt, har ikke bare produsert strøm til eget forbruk, men også produsert strøm for salg. Og det har han tjent gode penger på.
– Vi sitter igjen med rett under 20 000 utbetalt etter å ha betalt strømregningene for vinteren. Dette dekker kommunale avgifter, renovasjon og mesteparten av forsikringene på huset., sier boligeier Christoffer Karlsen til Minenergi.no.
Strømprisene har ligget på høye 2 kroner per kWh og spratt opp i 4,40 kroner et par måneder i 2022.
– Jeg får gjennomsnittlig spotpris med et fratrekk på rundt 5 øre per kWh. Dette er et plusshus i ordets rette forstand. Det ville ha lønt seg også om prisen var rundt en krone per kWh. Det er et fint bidrag til økonomien.
Et plusshus skal produsere mer fornybar energi enn det som har gått med til bygging, drift og i hele livsløpet inkludert riving.
Bakvendtland
Det var i 2021, bare fem minutter før strømprisene føk til himmels, at familien flyttet inn i huset. Karlsen har teknisk utdannelse og har alltid vært interessert i teknologi, og klinket til på hus levert av den Hokksund-baserte utbyggeren Flaget. Huset har 52 solcellepaneler på taket som hver kan produsere 300 kWh, som sørger for strømproduksjonen. Siden de flyttet inn har huset produsert 20 000 kWh. De bruker selv rundt 8 000 - 10 000 kWh, altså betydelig mindre energi enn det en gjennomsnittlig enebolig bruker. Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker en gjennomsnittlig norsk enebolig like i underkant av 26 000 kWh per år. En blokkleilighet bruker i snitt like under 11 000 kWh. Det vil si de kan bruke ned til bare en tredjedel av det en regulær enebolig bruker. Når solcellene på taket produserer strøm, går det de ikke bruker selv, ut på nettet. Han presiserer: De har produsert 34 kWh per dag, men selv kun brukt 17.
Det er enkelt å drifte huset, forklarer Karslen.
– Solcelleinverteren er koblet til el-installasjonen inne i huset, så når den produserer mer enn det huset bruker, så renner strømmen ut gjennom ledningene og forsvinner ut. Så går måleren baklengs.
Hva mer kan man drømme om enn en strømmåler som måler baklengs?
Bergvarme dekker nesten alt
Jo, man kan også sørge for at huset er selvforsynt med varme. Karlsens plusshus ble levert med bergvarmepumpe og vannbåren varme. Bergvarme er solenergi lagret i fjell. En væske til vann-varmepumpe henter energien fra grunnen gjennom en energibrønn. Den sirkulerende væsken gjør at varmen fra berget kan hentes opp og overføres til varmepumpen inne i boligen. Varmepumpen hever temperaturen, og avgir varmen som vannbåren varme og varmt vann. Det har vært en økning i boring av energibrønner de siste årene, skrev Minenergi.no nylig.
– Bergvarmepumpen dekker det meste av varmebehovet vårt, forklarer Karlsen.
De har en viftekonvektor som varmer opp huset på vinteren og kjøler det ned på sommeren. Dette er en radiator med innebygget vifte som sørger for at varmen sprer seg raskt i en bolig.
I tillegg til de energigjerrige tekniske løsningene er huset sørvendt, godt isolert og har vinduer med lav u-verdi.
Solcelleinverteren er koblet til el installasjonen inne i huset, så når den produserer mer enn huset bruker, så renner strømmen ut gjennom ledningene og forsvinner ut. Så går måleren baklengs.
Plusshus-eier Christoffer Karlsen
Plusshus: 250 000 kroner dyrere
Å bygge for å bli strøm- og varmeprodusent koster litt mer enn å bygge et regulært hus.
– Merkostnaden for å bygge plusshus, er på cirka 250 000 kroner, sier prosjektleder Torger Terum i Flaget.
Det er foreløpig ikke mange plusshus i området - eller noen andre steder i Norge.
– Vi var tidlig ute med å bygge slik, sier Terum. – Men med de høye strømprisene har fokuset endret seg. Vi bygger gjerne flere slike hus.
Selskapet leverer også andre smarthusløsninger for styring av lys, varme, solskjerming, sikkerhet og ventilasjon i ett system. Les mer om smarthusløsninger her.
Hjemme hos Karlsen er det barfotlunt. Det er ingenting som tyder på at man trenger tøfler eller pledd i de bitreste vintermånedene. Det er jevn og god varme, og dessuten balansert ventilasjon, sier Karlsen.
– Etter nesten to år i dette huset, begriper jeg ikke at ikke flere bygger plusshus.