(Hamar Arbeiderblad) 32 runde hvite bokser inne på Greveløkka skole samler inn data døgnet rundt.

Driftstekniker Benjamin Lium åpner PC-en og får umiddelbart oversikt over temperaturer og CO₂-nivåer.

Ikke bare på Greveløkka, men på alle skolene og barnehagene i Hamar kommune.

For å være nøyaktig: 11 skoler og 19 barnehager.

I tillegg har man lagt inn i systemene de kommunale institusjonene – sykehjem og omsorgsboliger.

– Full kontroll

I alle bruksrom, det vil si klasserom, kontorer, grupperom og rom hvor mange folk samles, er det nå installert avanserte følere som hvert femte minutt sender mengder med data rett inn til en sentral.

– Vi har nå full kontroll på inneklimaet i alle byggene til kommunen til enhver tid, sier Benjamin.

På den store oversikten, det såkalte dashbordet, ser man at «alt er bra» når det gjelder CO₂-nivået. Et par barnehager har noen små avvik på temperaturen, men ellers er det meste på stell denne varme maidagen da HA er på besøk i kommunebygget.

Hvis CO₂-nivået er på mellom 600 og 800 ppm (konsentrasjonen av karbondioksid) så havner man på et såkalt tiltaksnivå. Fra 800 til 1.000 så er man på rødt nivå.

Uteluften i Hamar ligger mellom 400 og 500 ppm.

– Å følge med på CO₂-nivået er viktig, for det blir mer og mer elever per klasserom i skolen. Vi ser at mange av klasserommene ikke er dimensjonert for å stappe de fulle med elever, sier Benjamin.

Skoledagen kan starte med grønne nivåer, men etter hvert som det blir aktivitet i de ulike rommene så kan det slå ut varslinger som gjør at driftsteknikerne i verste fall må rykke ut for å sette inn tiltak.

Men med sensorene så sparer man tid og utrykninger, for nå kan driftsteknikerne konsentrere seg om å dra til bygg der det faktisk må gjøres noe.

Tidligere kalenderstyrte arbeidsdager med tilfeldige rutinesjekker er blitt til akutt- og behovsstyrt oppfølging.

– Tidligere kjørte jeg rundt på måfå og sjekket bygg i hele kommunen. Mye kjøring. Nå føler jeg at vi har stålkontroll, sier driftstekniker Ole Martin Pettersen, som startet i kommunen i 2009.

Satte ned temperaturene

– Med høye CO₂-nivåer i et rom gir ikke bare konsentrasjonsvansker, nedsatt arbeidskapasitet og tretthet, det fører også til at smitte bærer mye raskere. Da trenger man å få kontroll på luftkvaliteten, opplyser Tore Rismyhr.

Han representerer firmaet AirThings som har solgt de avanserte sensorene til Hamar kommune.

Også i nabokommunene Stange og Løten satser man nå på systemet, som har revolusjonert driften av kommunale bygg og gitt enorme besparelser.

– Nå har vi satt temperaturen i barnehagene til 20 grader, skolene og kontorene skal ha 19 grader og i institusjonene er innetemperaturen 23 grader. Noen rom har fått spesielle avtaler om innetemperatur opp imot 25–26 grader. Slik må det være. Uansett, AirThings-sensorene er et kjempeverktøy som holder inneklimaet stabilt og vi kan «tune» anleggene akkurat slik vil, forteller leder for Energi og tekniske anlegg i Hamar kommune, Magnar Hommerstad.

– Luft- og temperaturreguleringen kommer oppå andre tiltak som også har gitt besparelse.

– Hvordan har tilbakemeldingene vært på at skolene har måttet gå ned to grader i klasserommet?

– Det har gått veldig greit og vi har ikke fått noen klager. I noen barnehager som ikke hadde gulvvarme ble det nok litt kaldt for de små på gulvet, og da måtte vi gjøre noen tilpasninger, sier Magnar.

Med normer på temperaturer i kommunen har det blitt mye mindre diskusjon om innetemperaturene.

– Opplevelse om det er varmt eller kaldt er jo veldig subjektivt. I et rom kan et menneske med en T-skjorte si at det er varmt, mens et annet menneske med tykk jakke hevder at man fryser. Den som har høyest røst får raskt med seg flere. Men har man definert at 19 grader er en temperatur som alle trives i, og holder den temperaturen, så blir det mye mindre konfrontasjon og krangling mellom brukere av bygg og driftsteknikere, sier Tore.

Når Benjamin får tilbakemeldinger på at det har vært kaldt i et bygg eller i et spesifikt rom, så kan han på sekunder dra fram rapporter som viser utviklingen i minutter, timer, dager, uker og måneder.

– Folk slipper å lure på hvordan det har vært, for vi har oversikten, sier Benjamin.

– Og vi tar bort psykologien rundt «følt temperatur», supplerer leder Magnar.

Hamar kommune har siden starten av 2022 kjøpt inn cirka 1.500 AirThings-enheter, til en verdi av 2,5 millioner kroner. De skal gi data som ikke skal holdes hemmelig for innbyggerne.

Driftstekniker Christian Bråthen forteller at man nå kan klistre opp QR-koder i hvert rom. Ved å skanne kodene med mobilen kan elever, ansatte og brukere selv komme inn på nettsider som følger med på luftkvalitet og temperaturer i kommunale bygg.

– Hvem som helst kan få opp dataene som vi sitter på. Så kan man få servert fasiten på om det er varmt eller kaldt i rommet, sier Christian.

– Hvordan har det vært å få dette systemet?

– Veldig besparende økonomisk og det letter hverdagen vår veldig. Det er krav om å levere inneklimarapporter, og det får vi nå enkelt ved hjelp av et par klikk på PC-en. Og det er et fantastisk system for å finjustere ventilasjons- og varmeanleggene våre. Nå ser vi tilstanden på byggene våre til enhver tid og styrer ikke lenger «i blinde», sier Magnar.

Sparer millioner

Tore fra AirThings mener også de som selskap har vunnet på å få Hamar inn som kunde:

– Vi er et ungt, norsk teknologiselskap som nå selger disse løsningene ute i verden. I forrige uke leverte vi 5.000 enheter i California. Norske kommuner har vært lokomotivet vårt for å bygge opp tjenesten og har en veldig god delingskultur. De tilbakemeldingene vi får fra kommunen, med feilrettinger, forslag til forbedringer og ønsker om nye funksjoner, bidrar til at utviklerne våre får noe å jobbe med. Vi liker å få skryt, men vi liker også å få tilbakemeldinger om hva som ikke er bra nok, for da kan vi gjøre noe med det.

Et av innspillene fra Hamar man jobber med er styring og data rundt helligdager.

Snart vil man få på plass funksjoner som når rom ble sist benyttet, slik at man også kan optimalisere renhold. Har ikke rommet vært i bruk, så kan renholderne kanskje hoppe over en vask og konsentrere seg om et rom hvor det har vært aktivitet.

Og nå kommer det et virkelig stort tall:

– På ett år har vi redusert energibruken med to millioner kilowattimer. Med fjorårets strømpris innebærer det en besparelse på over fem millioner kroner.

Magnar og kommunen har ambisjoner om å spare mer:

– Målet for i år er å spare ytterligere en million kilowattimer. Vi skal i framtiden spare mer og vi skal kunne styre alt sentralt og bli enda bedre på å utnytte energien i byggene våre.