Forbrukerrådet har i lang tid drevet nettjenesten Strompris.no, der strømavtaler for privatkunder sammenlignes og rangeres. Nå har tjenesten helt i det stille blitt oppgradert til å også omfatte plusskundeavtaler, for strømkunder med solcelleanlegg som trenger å selge overskudd av strømproduksjonen som en ikke klarer å forbruke selv.

Tjenesten sammenligner strømavtalene basert på bostedskommune og antatt årsforbruk av strøm. Det er selvsagt en god start, men deretter forenkler Forbrukerrådet kalkylen kraftig: De tar kun hensyn til kjøpsprisen i sin rangering, der et eventuelt fast månedsbeløp spres jevnt ut over alle kilowattimene du har oppgitt som årsforbruk, som deretter legges til spotprisen i tillegg til et eventuelt kWh-påslag i avtalen. Denne prisen gir rangeringen på Strompris.no.

Dette synes vi er interessant, men vi mener det er altfor forenklet til å gi noen reell verdi for noen som leter etter den beste plusskundeavtalen for akkurat sin egen situasjon. For det må vel være slik at salgsvilkårene også påvirker rangeringen, alt etter hvor mye strøm du produserer for salg? Vi har fylt tallene fra Strompris.no inn i våre egne regneark for å se hvordan forskjellige produksjons- og forbruksprofiler påvirker rangeringen av avtalene.

Forbrukerrådets rangering

Forbrukerrådet har valgt å lage to lister over plusskundeavtalene: Avtaler med garanterte vilkår i 12 måneder eller mer, og avtaler med garanterte vilkår i mindre enn 12 måneder. I skrivende stund, i begynnelsen av august 2023, er det strømselskapet Vibb som ligger øverst i alle landets prisområder på listen over langsiktige plusskundeavtaler:

På rangeringen over avtaler med garantert varighet på kortere enn 12 måneder finner vi strømselskapet Huskraft energi, med produktet Huskraft Solstrøm:

Vi har valgt å slå disse listene sammen videre i denne artikkelen, og rangerer alle avtalene uansett varighet, og bare viser garantiperioden sammen med selskapets navn og avtale.

Merkelig nok viser Strompris-listen at Vibbs langsiktige avtale er bedre for kunden enn den kortsiktige fra Huskraft, til tross for at en avtale med lang gyldighet innebærer høyere risiko for leverandøren. Huskraft Energi har et påslag på ett øre per kWh i salgsprisen, i tillegg til en månedlig fastavgift på 19 kroner, og dette utgjør forskjellen, siden Vibb ikke har noen av delene i sin avtale.

Ettersom prisen du får for solgt strøm er den samme, nemlig spotprisen, vil ikke Huskrafts avtale slå Vibbs i noen scenarier. Lang garantitid for vilkårene gir altså ingen «straff» for å få høyere forutsigbarhet, slik for eksempel fastrenteavtaler i banken kan gjøre..

Kjøp OG salg

Norges Vassdrags- og energidirektorat NVE definerer en plusskunde slik: «En plusskunde er en sluttbruker med forbruk og produksjon bak eget tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW». Dette er altså egentlig en helt vanlig strømkunde som produserer litt strøm selv, og som selger overskuddskraften tilbake til nettet. Sammenlignet med et tradisjonelt kraftverk er produksjonen svært liten.

Alle plusskundeavtaler er som en følge av dette helt like på ett punkt: Avtalen dekker både strømmen du kjøper og strømmen du selger. Du kan altså ikke selge til det strømselskapet som gir best vilkår når du selger kraft, og så bruke et annet selskap for strømmen du kjøper.

Dette betyr at når vi sammenligner plusskundeavtaler, så vil kjøpsprisen til strømmen i de aller fleste tilfellene være viktigere enn salgsprisen du får. Denne antakelsen er basert på at for de fleste strømkunder med solcelleanlegg vil mesteparten av strømmen de bruker i løpet av året være innkjøpt, ikke egenprodusert.

Sånn sett er rangeringene til Strompris.no greie nok – det er det viktigste elementet i plusskundeforholdet de har beregnet og listet opp. Men denne listen gir ikke det komplette bildet, fordi salgssiden av kundeforholdet ikke er med i regnestykket. Det er egentlig ikke så rart at Strompris.no ikke tar med denne delen, fordi den er forskjellig for nær sagt hver eneste plusskunde. Svaret på hvilken plusskundeavtale som er best for akkurat deg, starter alltid med «Det kommer an på…».

Grunnleggende forutsetninger

De første elementene i svaret er at det kommer an på hvor stor årsproduksjonen til solcelleanlegget ditt er, og hvor mye av denne kraften du klarer å bruke selv. I tillegg er det slik at i alle plusskundeavtalene som finnes på Strompris.no så er det minst ett element i avtalen som er basert på spotprisen til strømmen. Så om du ønsker å gjøre en framskriving for å lete etter den beste avtalen for kommende år, så må du estimere spotprisen på strømmen det neste året.

Det er opplagt at det ikke er mulig å lage en eneste liste som viser den beste plusskundeavtalen for alle med sine egne solcelleanlegg. Til det er det for mange variasjoner av størrelsen til produksjonen, hvor mye av kraften som selges tilbake til strømselskapet, og hvilken spotpris man skal basere kalkylen på. Løsningen er å lage et eller flere tenkte eksempler for solcelleanlegg, forbruk, kjøp og salg av kraft, og deretter rangere disse profilene.

Vi har tidligere beregnet solcelleproduksjonen til et hustak på cirka 75 kvadratmeter plassert i Bærum kommune, i artikkelen «Her er programvaren som beregner ytelsen og økonomien i ditt eget solcelleanlegg». Dette taket representerer et hus på 150 kvadratmeter, der vi fikk plass til et solcelleanlegg på 11,2 kWp der simulatoren beregnet en årsproduksjon på drøye 9600 kWh.

Les også

Her er programvaren som beregner ytelsen og økonomien i ditt eget solcelleanlegg

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå SSB er det årlige strømforbruket til en gjennomsnittlig norsk husholdning på 16 000 kWh. Fra Huseiernes landsforbund har vi funnet at den gjennomsnittlige husstanden i Norge er en enebolig på 120 kvadratmeter. Om vi bruker tallene fra SSB og Huseierne for å finne forbruket til en enebolig på 150 kvadratmeter, så havner vi på 20 000 kWh per år. Vi velger disse tallene i våre beregninger, slik at det passer med taket vi har modellert fra før.

Et estimat for strømprisen

Det er et vel kjent faktum at den mest verdifulle strømmen man får ut fra et solcelleanlegg, er den strømmen man forbruker selv. Det er fordi at denne strømmen er «gratis» om vi ser bort fra kostnaden til anlegget – det er ingen spotpris, den er uten fastledd og påslag, det er ingen nettleie og ei heller noen avgifter på denne elektrisiteten.

Samtidig er det jo slik at et solcelleanlegg produserer mest strøm når vi bruker minst – midt på dagen, midt på sommeren. Tilsvarende er det når strømforbruket er høyest, midtvinters når det er mørkt og kaldt, at solcelleanlegget leverer færrest kilowattimer i løpet av året. Dette gjør at det er usannsynlig at du klarer å forbruke mesteparten av strømmen du produserer, med mindre du har et lager for energien – en batteribank eller en annen metode for å utsette forbruket av strømmen du produserer. I denne artikkelen går vi ut fra at denne muligheten ikke er tilstede.

Les også

Bygg egen batteribank: Litium knuser blybatterier på totalprisen

For å regne på strømmen vi kjøper og selger må vi likevel velge en årlig gjennomsnittlig spotpris som er representativ, sett med dagens utgangspunkt. Ifølge Statistisk sentralbyrå var snittprisen per kWh i 2018 60,75 øre, og i 2019 60,88 øre. Etter den tid vet vi at prisene har variert dramatisk. I 2020 var prisen lavere enn årene før, mens i 2021 og særlig 2022 gikk prisene rett til himmels, med gjennomsnittlige månedspriser på flere kroner per kWh.

Basert på denne historikken er det vanskelig å sette en troverdig gjennomsnittspris for de neste 10 til 15 årene. Vi velger heller å se til prognoser utført av de som vi tror har mest greie på saken – Norges vassdrags- og energidirektorat NVE. I NVEs langsiktige prisprognose fra 2021 har direktoratet sett fram mot 2040 i sine egne simuleringer. Der finner vi at fra 2025 kommer snittprisene til å variere mellom 50 og 52 øre per kWh inklusive mva, så da velger vi i våre regnestykker en gjennomsnittlig spotpris inklusive mva på 51 øre per kWh.

En Standard profil

Før vi gyver løs på prisene fra Strompris.no, så er det ett tall til vi trenger for analysen. Vi trenger å finne et realistisk estimat for hvor mye av strømmen vi klarer å bruke selv, og derigjennom også hvor mye strøm vi kommer til å selge. Vi velger å støtte oss til en analyse selskapet Solcellespesialisten viste fram under sitt foredrag på Solenergikonferansen våren 2023. Her opplyste de at gjennomsnittet blant alle deres privatkunder lå på 50 prosent forbruk og salg.

Om du allerede har et solcelleanlegg som har vært i drift i over et år er saken enklere - da kan du lese ut av styringssystemet til anlegget denne verdien. Dette tallet er svært kjekt å ha tilgjengelig når du skal orientere deg på markedet for plusskundeavtaler.

Nå har vi tilstrekkelige forutsetninger til å gjøre beregninger som inkluderer prisen du får når du selger overskuddsstrøm fra solcellene.

Vi har også valgt å forenkle kalkylen noe: Vårt regnestykke omfatter kun selve strømhandelen – prisen for kjøpt kraft inklusive månedlige fastledd og mva, og verdien av solgt kraft der vi har tatt bort mva fra spotprisen, slik det i praksis gjøres på strømregningen. Nettleie og øvrige avgifter har vi sett bort fra her, fordi de vil være de samme, uansett hvilken plusskundeavtale du velger. Det er som kjent ikke mulig å bytte nettselskap, så dermed blir den delen av regningen den samme, uavhengig av strømavtalen du velger. Du må bare huske at dette kommer i tillegg til tallene vi presenterer her:

Kommentarer til Standardprofilen

Det første som slår oss når denne listen kommer ut av regnearket, er at det er en svært stor variasjon i resultatene. Den årlige kostnaden for strømkjøp og -salg etter Standard profil varierer mellom 3698 kroner helt opp til 7593 kroner. Avhengig av hvilken vei du betrakter det, er altså denne prisen mindre enn halvparten eller mer dobbelt så høy. Forklaringen er at det er tre leverandører som ikke baserer prisen du får når du selger strøm til dem på spotprisen – Midt Energi, Varanger Kraftmarked og Hurum Kraft. I stedet opererer de med fastpriser på 1 og 1,10 kroner. Dette er dobbelt så mye som spotprisen vi har basert oss på, og det forklarer selvsagt den store variasjonen.

Deretter ser vi at Vibb, som lå på toppen av lista til Forbrukerrådet, havner på fjerdeplass på vår liste. Det er sterkt, særlig med tanke på at avtalevilkårene de tilbyr har en garantert varighet på tre år. Vibb-avtalen ender på 5793,60 kroner, noe som er snaue tusenlappen under gjennomsnittet for alle på lista, som er på 6 635 kroner.

For å få noe å sammenligne med, som samtidig vil fortelle oss litt om verdien på solcellestrømmen vi forbruker selv, lager vi to profiler til: Høyt egenforbruk og Høyt salg:

En slags konklusjon

En trenger ikke en Nobelpris i økonomi for å forstå at med høyt salg av egenprodusert strøm er de som betaler best det beste alternativet blant plusskundeavtalene. Tilsvarende er det slik at jo mer strøm du kjøper, jo bedre er avtalene til de som tar lavest pris for dette. Så lenge noen tilbyr en fastpris på strømmen du selger som er høyere enn det du antar spotprisen blir framover, så vil de befinne seg på toppen av lista. Av de tre som tilbyr slik fastpris, har Midt Energi et tak på volumet på 8000 kWh før resten av salget ditt går til spotpris. De andre to leverandørene opplyser ikke om noen slike begrensninger i avtalene for sine tilbud.

Av utregningene våre ser vi også at forskjellene i det totale regnestykket for strømhandelen er store. Det betyr at det er mulig å spare tusenvis av kroner i året ved å velge den riktige avtalen for sin egen forbruks- og produksjonsprofil. Over noen år vil denne forskjellen bare bli større og større, og utgjøre solide beløp – under forutsetning at leverandørene med kortere garantiperioder for vilkårene likevel holder på dem over tid.

Det er litt av hodepinen her. Dersom du er en aktiv strømkunde som holder øye med avtalevilkårene fra leverandørene, så er det ikke et problem at du må skifte mellom dem fra tid til annen. Om du derimot er en strømkunde som ønsker å tegne en avtale «en gang for alle», så utmerker avtalen til Vibb seg tydelig. Med den aller lengste garantien for vilkårene på hele 36 måneder, samtidig som at denne avtalen likevel befinner seg høyt oppe på alle våre utregninger, er dette alternativet for de som bare ønsker en avtale bedre enn gjennomsnittet. Da slipper du å tenke mer på det, i alle fall for de neste tre årene.