Det staselige huset til Jan Ottar Valderhaug i Drammen er fra det herrens år 1932, og har en innendørs ringeklokke der herskapet kunne ringe på tjenestefolket. Det har også radiatorer fra byggeåret. Alt godt ivaretatt. Radiatorene var først koksfyrte, deretter ble det satt inn oljefyrkjele. Oljefyring ble forbudt i 2020. Bioolje fungerte ikke optimalt. Men de nesten 100 år gamle radiatorene ville Valderhaug og kona ta vare på.

– Jeg er husets museumsdirektør, sier Jan Ottar Valderhaug til Minenergi.no

Løsningen på oppvarmingsproblemet ble å grave etter gull ved grunnmuren. Det vil si varme. Nylig rullet anleggsmaskinene inn på gårdsplassen og boret 200 meter ned i bakken.

– Nå installerer vi bergvarmepumpe, akkumulatortank og varmvannsbereder, og er spent på resultatet, sier Valderhaug til Minenergi.no.

I rommet der oljefyren stod, lager rørleggerne nytt røropplegg for å tilpasse de nye komponentene. Om bare noen dager skal det hele settes i drift.

Energi fra grunnen

Bergvarme er energi lagret i fjell. En væske til vann-varmepumpe henter energien fra grunnen gjennom en energibrønn. Den sirkulerende væsken gjør at varmen fra berget kan hentes opp og overføres til varmepumpen inne i boligen. Varmepumpen hever temperaturen, og avgir varmen som vannbåren varme og varmt vann. Det er Hitech Energy på Sollihøgda som leverer utstyret og utfører boringen av energibrønn og installasjonen av utstyr. Rolf Kristian Tangen i Hitech Energy forklarer det slik:

– Vi henter energi fra bakken som er lagret i fjell fra sola, og bruker væske, eller sprit, som sendes ned med en temperatur. Så kommer den varmere opp igjen. Denne energien brukes til å varme opp tappevann, og vannet som går til radiatorer og gulv. Akkumulatortank er et varmemagasin som hjelper systemet og pumpa, sier Rolf Kristian Tangen i Hitech Energy på Sollihøgda.

Teknologien passer godt til hus med radiatorer som Valderhaug har.

– Det er sjelden vi behøver å bytte ut radiatorer, de er veldig holdbare, sier Tangen.

Rørleggerne bruker noen dager på å intallere røropplegget fra brønnen som ligger tett på grunnmuren i huset - totalt usynlig. Pumpe, akkumulatortank og varmtvannstank trenger et teknisk rom med sluk. Og før dette er det gjort undersøkelser av grunnen.

Gruser fyringsutgiftene

Enova anslår at dersom du har et hus som bruker 25 000 kWh, vil du spare 11 000 kWh i året ved å bytte til denne teknologien.

– Bergvarmepumpa går på strøm. Tommelfingerregelen er at for hver kWh den bruker, så skaper den fire nye. Vi pleier å si at du kan spare 60 - 80 prosent av oppvarmingskostnadene, men stort sett ligger det på 75 prosent, sier Tangen.

Valderhaug forteller at han rett før jul kjøpte tusen liter biolje til oljefyren sin.

– Det kostet meg nærmere 30 000 kroner.

En liter fyringsolje har et teoretisk energiinnhold på 10,1 kWh. Du får altså 10,1 kWh per liter fyringsolje. Regner du om tusen liter olje får du 10 000 kWh med energi. Varmpeumpe reduserer behovet for energien fra fyringsolje til cirka 4 000 kroner. Ren energimagi, altså. Men selve installasjonen har kostet store penger, hele 312 000 kroner.

Denne varmen kan ikke eksporteres til Tyskland. 

Boligeier Jan Ottar Valderhaug

Enova-støtte

Enova gir støtte til dem som vil bore energibrønn. Du får inntil 10 000 kroner til kjøp av væske til vann-varmepumpe. Du kan i tillegg få inntil 10 000 kroner i støtte til vannbårent varmesystem og inntil 5 000 kroner til akkumulatortank. Investerer du i disse tiltakene, får du tiltaksbonus på 15 000 kroner. Du får altså til sammen 40 000 kroner til dette. Men Valderhaug hadde allerede sitt radiatorsystem for å fordele varmen, og trengte altså ikke å investere i nytt.

– Jeg synes støtteordningen er liten når du vet at installasjonen er samfunnsnyttig. Vi avlaster strømnettet som er viktig når alt skal elektrifiseres.

Tall fra Norges geologiske undersøkelse viser en markant vekst i antall brønner. Det ble boret energibrønner både til enkelthusholdninger, fritidseiendom og til gårdsbruk. Så mange som 1 269 husholdninger og 191 hytter boret energibrønner i 2022. Det er opp fra henholdsvis 821 og 66 brønner i 2021. Men Minenergi.no skrev nylig at Enova i 2022 støttet 5 291 solcelleanlegg. Til sammenligning var det 611 som fikk støtte til væske til vann-varmpeumpe. Solcelleanlegg får betydelig mer støtte. Installerer du dette, kan du få inntil 47 500 kroner i støtte. Dette har fått Rødts representant Sofie Malerhaug til å se rødt. I et spørsmål til klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier hun at solceller og bergvarmepumpe har samme investeringskostnad, men ulik støtte. Hun spør om dette kan drive fram veksten i solcelleanlegg.

– Det kan dermed fremstå som at den økte støttesatsen er nært forbundet med den store økningen i antall tiltak.

Eide svarer slik: «Det er vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom antall tiltak og støttesats, fordi det er mye annet som spiller inn på etterspørselen. Dette gjelder spesielt høy strømpris og betydelig interesse for mange typer energitiltak. Det er dermed vanskelig å si med sikkerhet hvor stor del av effekten som skyldes støtten og ev. samspill mellom støtteordninger».

Les også

Billigere blir det ikke: Huset på 200 kvm har strømregning som en liten blokkleilighet. Les hvordan Christian fikk det til

Billigere dusj

Men hos Valderhaug ser man lyst på framtiden. Nå skal han dusje uten å føle at han blir ruinert av noen minutter med hårvask. Og for stabiliteten han ser for seg at det gir.

– Denne varmen kan ikke eksporteres til Tyskland.

Men solceller på taket? Nei, der går grensen!

– Museumsdirektøren vil aldri godkjenne noe sånt!