Nettavisen: Det siste året har strømprisene skutt i været. Det har vært prisrekord etter prisrekord. Mange fortviler og sliter med å få det til å gå rundt – spesielt når temperaturen kryper nedover på gradestokken, slik vi har begynt å kjenne på nå.

Før jul i 2021 skrev Nettavisen om Anita Bjørnevig Knutsen fra Sørlandet som stilte opp på «Debatten» på NRK for å fortelle hvordan strømprisene påvirker hennes familie. Siden den gangen har strømkostnadene bare økt. Det er gassprisene som langt på vei styrer strømprisene i Norge.

Nå er vi nok en gang på vei inn i årets kaldeste måneder, og mange er nødt til å skru opp varmen – og dermed se strømregninga bli høyere og høyere. Men hva drar egentlig mest strøm i huset ditt, og hvilke grep kan du ta for å spare mest mulig strøm?

Det viser seg at det er overraskende mye penger å spare med ganske enkle grep.

– Den klassiske strømfellen er at man varmer opp huset kraftig, og så lufter man når det blir sol, fordi det blir for varmt, sier Edgeir Vårdal Aksnes, administrerende direktør i strømselskapet Tibber, til Nettavisen.

– Du kunne likeså godt ha sittet og brent pengene, fortsetter han.

Aksnes sier at det er fort gjort å «fyre for kråka» fordi strøm er usynlig. En ville jo aldri kjørt med hull i bensintanken, for eksempel.

– Folk trenger en bevisstgjøring. Det er greit å lufte kjapt for å få frisk oksygen, men ikke lufte fordi det er varmt, sier han.

Trond Paasche, energirådgiver i Enova Svarer, sier at strømforbruket til en vanlig norsk husholdning fordeler seg slik:

  • Romoppvarming 55 prosent
  • Varmtvann 20 prosent
  • Belysning 10 prosent
  • Teknisk utstyr 15 prosent. Herunder kommer matlaging, vasking, TV-titting og annet.

Det er spesielt tre grep som kan spare deg for over 23.000 kroner i året:

1. Skru ned temperaturen – ikke ha det like varmt døgnet rundt

– Nå som det er høst og vi er på vei inn mot vinteren, er det en perfekt timing å se på hvordan du varmer opp boligen din, sier Aksnes, og påpeker:

– Rundt juletider utgjør oppvarming gjerne rundt 70 prosent av strømregningen din, mens på sommeren utgjør oppvarming nærmere null prosent.

Derfor er det en god grunn til å prøve å redusere temperaturen, og det er ikke så mye som skal til:

– For hver grad du senker temperaturen hjemme, reduserer du forbruket og kostnaden med cirka fem prosent, sier Aksnes.

Det gjelder imidlertid kun hvis du skrur ned temperaturen på alle varmekilder i hjemmet, eventuelt lukker dørene til rommene hvor du skrur ned temperaturen, trekker han fram.

– Det betyr ikke at du må ha 18 grader hele døgnet, for å spare på oppvarming, men du kan senke temperaturen på natta. Du trenger ikke å ha 25 grader hele døgnet, for da fyrer man virkelig for kråkene, og risikerer veldig dyre strømregninger, sier Aksnes.

Også Enova anbefaler å redusere innetemperaturen. Paasche sier at det er lurt å ha et smart strømstyringssystem, som flytter på innslag av gulvvarme, varmtvannsbereder og elbillading. Da unngår du automatisk bruk av strøm i de dyreste timene.

– En husstand med energibruk på 25.000 kWh per år bruker cirka 13.750 kWh til romoppvarming. For hver grad redusert temperatur medfører dette cirka 680 kWh i reduksjon i energibruk per år i fyringssesongen, sier Paasche.

Hvis du reduserer temperaturen med to grader i boligen din hele døgnet, kan husstanden din altså redusere forbruket med 1360 kilowattimer i året. Med dette som utgangspunkt, kan vi regne på hvor mye du kan spare på dette grepet per år.

Paasche sier at det antas at en husstand i snitt må betale 2 til 2,50 kroner per kWh, inkludert nettleie, avgifter og merverdiavgift og fratrukket strømstøtte, kommende vinter. I regnestykkene under er 2,50 kr/kWh benyttet.

Spareeffekt: Du kan spare 3400 kroner i året på å redusere varmen i hele boligen din med to grader, om forbruket ditt reduseres med 1360 kilowattimer i året og med den forutsatte gjennomsnittlige strømprisen for kommende vinter.

2. Bruk mindre varmtvann

Det er ingen hemmelighet at varmt vann koster penger. Man trenger strøm for å varme opp vann, og desto lenger du står i varmt vann i dusjen, desto dyrere blir det.

– Dusjer man i fem til ti minutter, bruker man mange ganger mer strøm enn om man klarer å holde seg under fem minutter, sier Aksnes.

Også Paasche i Enova Svarer oppfordrer til å redusere bruk av varmtvann, for eksempel vil en sparedusj redusere forbruket under dusjing. Men det er også andre ting som er viktig å vite om:

– Skyll av kopper og kar med kaldtvann, ikke varmtvann, før du setter de inn i oppvaskmaskinen og fyll opp maskinen før du setter den i gang, sier han.

Det er oppvarmingen av vann som koster penger, men en oppvaskmaskin er konstruert for å vaske rent med lite vann, ifølge Paasche, som opplyser at den bruker cirka 1 kWh per vask. Du bør derfor bruke oppvaskmaskinen i stedet for å vaske for hånd.

– Skulle du vaske samme mengde som går i oppvaskmaskinen for hånd, har du brukt mye mer energi til oppvarming av varmtvann for både vask og skylling, sier Paasche.

Varmtvann utgjør 20 prosent av strømforbruket. For å finne ut hvor mye du kan spare ved å dusje mindre, bruker vi de samme forutsetningene for strømpris som gitt i eksempelet om varmereduksjon. I regnestykket under er altså strømprisen på 2,50 kr/kWh, inkludert nettleie, avgifter og merverdiavgift og fratrukket strømstøtte:

  • En såkalt «gavmild dusj» avgir 18 liter i minuttet, og på ti minutter bruker man 7,3 kWh. På en fem minutters dusj så er energibruket 3,65 kWh. Det vi si en besparelse på 3,65 kWh per dusj. Med en strømpris på 2,5 kr/kWh så har man spart over ni kroner per dusj.
  • En sparedusj avgir ti liter i minuttet, og på ti minutter bruker du 4 kWh. Med en fem minutters dusj så er energibruket 2 kWh. Med en strømpris på 2,5 kr/kWh så har man spart over fem kroner per dusj.
  • Går du fra å bruke en «gavmild dusj» i ti minutter til å dusje fem minutter med en sparedusj, har du spart 5,3 kilowattimer. Det vil si at du at du har spart 13,25 kroner per dusj.

Spareeffekt: Om fire personer i husstanden dusjer en gang hver dag hele året, sparer de 19.345 kroner på å gå fra en ti minutters «gavmild dusj» til fem minutters sparedusj.

Om en familie på fire dusjer hver dag, og reduserer fra ti til fem minutter, kan de spare mellom 7300 og 13.322 kroner i året – avhengig av hvilket dusjhode de har.


3. Kjør tørketrommelen sjeldnere

Tørketrommelen er en energityv, så det kan lønne seg å kutte ned på antall ganger du kjører tørketrommelen, og heller tørke klær på stativ.

– Hvis du kutter ut én runde med tørketrommelen, har du «vunnet» en «gratis» klesvask. Tørketrommelen bruker nemlig mellom tre og fem ganger så mye strøm som én klesvask på 40 grader i vaskemaskinen, sier Aksnes.

– Man kan ikke slutte å vaske klær, men du bør vurdere å ikke putte alt i tørketrommelen, råder han.

Paasche sier at en 40 graders klesvask bruker kun 0,5 kWh per vask. En standard tørketrommel bruker rundt 2 kWh per tørk.

– Her kan det lønne seg å få tørket klærne ute under tak, oppfordrer han.

Kjører du tørketrommelen fire ganger i uken, bruker du altså åtte kilowattimer. Med utgangspunkt i samme forutsetningene for strømpris som gitt i de to regneeksemplene over, koster dette deg cirka 1040 kroner per år.

Spareeffekt: Reduserer du antall ganger du kjører tørketrommelen fra fire til to ganger i uka, kan du altså spare 520 kroner i året.

Totalt på alle tre sparegrepene kan man spare opptil 23.265 kroner.


Les også: Slik vil du merke strømrasjoneringen

Nye vinduer reduserer strømkostnadene

Da strømprisene begynte å fyke til værs i fjor høst, tok Bjørn Kveim et grep som kan spare ham for mange tusen kroner hvert år.

– Da vi holdt hendene på vinduene, kjente vi at overflaten var kald. Derfor byttet vi ut alle vinduene i hytta, sier han til Nettavisen.

Kveim har byttet de gamle vinduene på hytta som ble satt opp på Valdres i 1964. Han hadde det som heter koblede vinduer, men har nå byttet til trelagsvinduer.

Dette er naturlig nok noe mange i Norge ikke har mulighet til å gjøre, både av økonomiske årsaker og fordi man bor i blokk, borettslag eller liknende. Men har du råd og mulighet, kan det være svært lønnsomt.

Gamle vindu fra 1980-årene har gjerne vinduer med en U-verdi på 2,8, ifølge Paasche i Enova Svarer. U-verdi er et mål på hvor godt et vindu isolerer, og jo lavere U-verdi, jo bedre isolerer vinduet for varmetap.

Bytter man disse med nye trelagsvinduer med en U-verdi på 0,8, reduseres varmetapet med 200 kilowattimer per kvadratmeter vindu per år.

Tar vi utgangspunkt i en strømpris på 2,5 kroner per kilowattime slik vi har gjort i eksemplene over, kan du spare 500 kroner i året per kvadrat med vindu du bytter ut.

Kveim byttet ut 13 vinduer totalt på hytta, inkludert annekset. Det var totalt cirka 15 kvadratmeter med vinduer. Om man bytter ut 15 kvadratmeter med vinduer fra 1980-årene til trelagsvinduer med en U-verdi på 0,8, vil man redusere strømforbruket med 3000 kilowattimer per år.

Spareeffekt: Med utgangspunkt i en strømpris på 2,5 kroner per kWh, inkludert nettleie, avgifter og merverdiavgift og fratrukket strømstøtte, kan man spare 7500 kroner i året på å bytte vinduer om forbruket reduseres med 3000 kilowattimer.

Merk at man ikke får strømstøtte for fritidsboliger, og strømprisen vil naturlig nok variere gjennom hele året. Engangskostnaden ved byttet må også trekkes fra.

– Bekymringsfullt

Hilde Widerøe Wibe, daglig leder i foreningen Norske Trevarer, sier at det er trelagsvinduer, såkalt lavenergivinduer som er de vinduene vi har på markedet som slipper ut minst energi.

– Imidlertid erfarer vi at to av tre som bytter vinduer på boligene, velger tolagsvinduer. Det er bekymringsfullt, sier hun til Nettavisen.

– Når du skal gjøre en så stor investering som det er å bytte vinduer, er det avgjørende å bytte til de vinduene som har størst effekt for strømsparing, nemlig trelagsvinduer, påpeker Wibe.

Kveim gikk i gang med dette grepet med en gang han og familien kjøpte hytta i fjor høst. Da var det ikke innlagt strøm inne i hytta, og de valgte å bytte vinduene før de la inn strøm.

– Isoleringsevnen var fryktelig dårlig. Vi bestemte oss for å bytte ut de gamle vinduene fra 1960- og 1980-årene til nye trelagsvinduer med isoleringseffekt, for å få ned strømkostnadene og få mer komfort, sier han.

– Hvor viktig er det å ta grep for å få lavere strømkostnader?

– Det vil jo være dyrt fortsatt. Men man må ta de grepene man kan. Vi byttet vinduene, fordi det er det svakeste punktet og lettest å gjøre noe med, sier han.


Kan gjøre flere grep

Det er imidlertid også flere andre sparegrep du kan ta for å spare penger på strømmen til høsten og vinteren, når prisene blir enda høyere.

Bytt varmekilde

– Vurder alternative varmekilder. Det mest ineffektive du kan varme huset med er varmekabler og panelovn, sier Aksnes.

Én kilowatt el gjennom en panelovn eller varmekabler, avgir én kilowatt som varme. Til sammenlign vil én kilowatt inn via en varmepumpe, gjerne avgi tre kilowatt varme, trekker Aksnes fram. Dette er imidlertid generelt sett, og det vil kunne være forskjeller på ulike varmepumper og ovner.

– Dette er det riktige tidspunktet å vurdere varmepumpe, oppfordrer han.

Bor du i en blokk som har sentralvarme, er det imidlertid ikke stort du kan gjøre. Da er det varmtvannsforbruket du eventuelt må se på.

Paasche i Enova Svarer påpeker at romoppvarming behøver ikke å være kun basert på elektrisk fyring.

– Har du en rentbrennende vedovn, og kjøper ved i større kvanta direkte fra produsent, så er normalt vedfyring billigere å fyre med enn strøm. Vurder også å investere i en varmepumpe der en har relativt åpne planløsninger for oppvarmede arealer, sier han.

Annonse: Her finner du billig strømavtale der du bor

Bedre isolasjonen i boligen din

Et annet grep du bør vurdere, er så forsøke å isolere boligen din bedre.

– Er boligen din dårlig isolert, kan du halvere forbruket ditt ved å etterisolere den. En familie som bor i et dårlig isolert hus bruker gjerne 25.000 til 30.000 kilowattimer i året, mens et godt isolert hus kan bruke rundt 15.000 kilowattimer, sier Aksnes.

Dette vil imidlertid kreve både tid og penger, men et enklere grep du kan gjøre er å kjøpe tetningslister til vindu og dører. Men hvor stor effekt dette vil ha på strømforbruket ditt, er derimot usikkert.

– Det er vanskelig å si hvor stor effekt det har, og det alene vil nok ikke gjøre strømregningen flere tusen kroner rimeligere, sier han.

Ikke bruk flere hvitevarer samtidig

Etter at det kom ny nettleiemodell fra 1. januar i år, er det spesielt én ting du bør unngå:

– Bruker du mye strøm samtidig, får du mye høyere nettleie. Nettleien justeres ut fra hvor mye du bruker i snitt per time, så her er det en god del du kan spare på å endre forbruket, sier Aksnes.

Nettleien utgjør en stor del av strømregninga di, og derfor kan du spare strøm på å ikke kjøre vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og lage mat ved bruk av kokeplater eller stekeovn samtidig.

Strømfellene du bør unngå

Paasche i Enova Svarer sier at en strømfelle man bør unngå er å ha varmekilder med trinnbrytere.

– All form for elektrisk romoppvarming bør være termostatstyrt. En gammel ovn eller varmekabel med kun trinnbryter vil ikke regulere seg ned når ønsket temperatur i rommet er oppnådd, sier han.

En trinnbryter vil kunne føre til at du bruker mer strøm enn nødvendig.

– Eksempelvis når sola skinner inn gjennom et vindu og varmer opp rommet, så slår ikke slike systemer seg av, og det medfører til unødig energibruk, sier han.

En annen felle du bør unngå er å bruke strøm når det er dyrest.

– Det er normalt høyest pris på strømmen rundt klokka 8 på morgenen og etter arbeidstid på ettermiddagen. Hvis forskjellen er 2 kroner per kWh, så reduseres strømregningen med 2 kroner for hver kW-effekt dere kan flytte på innslag av bereder, gulvvarme, elbillading uten at det går ut over komforten, sier han.