Strømprisene har variert voldsomt våren 2022. I korte perioder har vi til og med sett negative strømpriser, som er helt fint om du har mange vaskemaskiner å kjøre eller en sulten elbil som trenger masse strøm på batteriene. Om du har et solcelleanlegg stiller saken seg litt annerledes – med en negativ spotpris på strømmen betyr jo det at du i perioder må betale for å bli kvitt overskuddsproduksjonen.
Dette er i skrivende stund ikke situasjonen på strømmarkedet, men den kan fint komme tilbake når forholdene ligger til rette for det: Høy produksjon av vind- og solkraft hjemme og i nabolandene sør for oss, kombinert med et vær som gjør at strømforbruket blir lavt, altså verken for kaldt eller for varmt. Da vil strømprisen falle, og nå har vi sett at den kan falle under null – negativ strømpris der strømprodusentene må betale for å bli kvitt strømmen sin.
Ta med hele regnestykket
Bare husk at spotprisen ikke viser det komplette regnestykket for deg. Når du ser at spotprisen er negativ må du også ta med i beregningen at mange nettselskaper betaler sine plusskunder et sted mellom 3-5 øre per kilowatt de sender ut på nettet. Om nettselskapet ditt for eksempel betaler deg 4 øre per kilowatt, så må spotprisen altså være lavere enn -4 øre før du må betale for strømmen du sender ut på nettet.
Vi har sett mange nett-diskusjoner omkring dette fenomenet, og mange eiere av private solcelleanlegg snakker om skru av hele anlegget sitt, for å slippe å sende strømmen ut for en kostnad når prisen er negativ. Er dette det beste og smarteste alternativet? Vi har spurt et par av de mest kjente og brukte strømselskapene som tilbyr plusskundeavtaler for solcelle-eiere, Fjordkraft og Tibber.
Selge eller spare?
Disse to strømselskapene har en grunnleggende forskjell, som gjør at de velger å peke på forskjellige løsninger for plusskunder med negativ strømpris. I denne situasjonen er det å spare kilowattimene fra overskuddsproduksjon for uttak på et senere tidspunkt, en løsning for å eliminere problemet med negativ spotpris.
– Vi har to valg for de som har overskuddsproduksjon: Det ene er å selge strømmen fortløpende etter hvert som den produseres, ut på nettet, til markedspris. Det andre er at du sparer opp kilowattimer på det vi kaller en «Solkonto». Det er et «batteri i skyen» eller et virtuelt batteri, om du vil. Det er ingen fysisk installasjon hos kunden, men det er en tjeneste vi har, forklarer kommunikasjonsrådgiver Jon Eikeland hos Fjordkraft.
– Og der sparer du i kilowattimer, ikke i kroneverdien. Det er avgjørende for at dette kan lønne seg – ved å spare opp der, og ta det ut som et fratrekk på fakturaen på et senere tidspunkt, når solen står lavere på himmelen, det blir kaldere, og både forbruket og prisene øker, legger han til.
Det er altså opplegget med å spare kilowattimer og ikke kroner, som er nøkkelen. For da vil jo prisen i produksjonsøyeblikket bli helt irrelevant, og da har det ingen ting å si at den er negativ på enkelte tidspunkt. Men det er jo ikke alle strømselskap som tilbyr en slik løsning.
Bruk mer strøm
Det gjør blant andre ikke Tibber i sitt plusskundetilbud. Der er eneste alternativ for overskuddsproduksjonen å selge den løpende, for gjeldende markedspris – også når den finner på å være negativ.
– Det er dessverre slik at man må betale hvis man selger overskuddsstrøm i timer hvor prisene er negative. Hvis man ønsker å unngå det har man i praksis tre alternativer, der det første er å øke forbruket. Sett på klesvask, kjør oppvaskmaskin og lad elbilen samtidig som man tar seg et etterlengtet varmt bad, som mange nok ikke har gjort på en stund, skriver PR- og kommunikasjonssjef Gaute Haaversen-Westhassel hos Tibber i en e-post til Min energi.
Skru av anlegget... eller kjøpe batteripakke
– Alternativt skrur man av inverteren og stopper all produksjon, men da må man kjøpe strøm fra nettet hvis man skulle forbruke noe i denne perioden. Da kommer også nettleien på toppen og vil gjøre at dette ikke lønner seg, lister han videre opp.
– Det siste valget man har, og som vil fremstå mer og mer attraktivt fremover, er å skaffe seg et batteri som kan lagre overskuddsstrøm. Da kan man bruke denne strømmen i periodene hvor prisene er på sitt høyeste. Det finnes både dumme og smarte batterier i dag og i ulike prisklasser, og Tibber har selv nettopp lansert et smart batteri som tar de fleste av disse valgene for deg, oppsummerer Haaversen-Westhassel.
Hvor stort er problemet, egentlig?
Mange hevet stemmen og gikk høylytt ut i diskusjonsgrupper på nettet da strømprisene ble negative, og de innså at de måtte betale for å kvitt overskuddet. Det er ikke så rart, siden dette har fram til nå vært en sjelden situasjon, som for mange føles svært urimelig. Likevel, hvor stort er egentlig dette problemet?
Tibber lanserer smart husbatteri
– Det vil som regel være negative priser i korte perioder og med noen få øre negativ pris, så det vil ikke gjøre noe stort utslag på strømregningen om man skulle selge litt når det står på, svarer Gaute Haaversen-Westhassel hos Tibber.
– Hvis du produserer når det er negative priser, så må du betale litt for det. Nå er det sjelden veldig mye det er snakk om, jeg så Magnus Lingjærde hos Europower (nettavis for kraftbransjen), han har solceller på taket selv. Han skrev en artikkel om at han måtte betale, og han oppsummerte med at: «Første pinsedag måtte jeg selge 18 kWh overskuddsproduksjon, og det måtte jeg betale 43 øre for». Så det er jo ikke en stor utgift på noen måte, men det er jo potensielt en uheldig effekt når du kunne solgt eller tatt de kilowattimene til fratrekk i desember, januar eller februar, svarer Jon Eikeland hos Fjordkraft.
Hva med å stoppe produksjonen?
Flere av de som reagerte på at konsekvensen av negative spotpriser er at man må betale for å bli kvitt overskuddsproduksjonen, snakket om å rett og slett stanse produksjonen for å slippe å betale. Nå har vi sett at det slett ikke dreier seg om store beløp for ganske bra produksjon, men er det mer å tenke på i denne sammenhengen?
– Dette er ikke noe jeg har finregnet på, i og med at det er snakk om så utrolig små summer her. Akkurat hva du kan spare på å slå av solcelleanlegget og hvor gunstig det er, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn der, med tanke på hvilke andre ting det er i huset ditt som trekker strøm i samme periode, det har jeg ikke noe godt regnestykke på, svarer Eikeland.
Nesten 20 000 flere plusskunder i løpet av årets første kvartal
Poenget er at i de aller fleste boliger finnes det elektrisk utstyr som trekker strøm nær sagt kontinuerlig. Kjøleskap og fryseboks er de klassiske eksemplene. Idet disse strømforbrukerne skrur seg på, så tar de nettstrøm dersom solcellene er koblet fra. Strømprisen er negativ, så da får man jo de ørene for å bruke strømmen. Men i tillegg kommer nettleien og avgiftene, som til sammen utgjør langt mer penger enn strømprisen i dette scenariet.
Dermed blir regnestykket negativt likevel. Det eneste tilfellet der det kan lønne seg å stanse produksjonen er altså når man overhodet ikke bruker strøm i perioden man skrur av solcelleanlegget – så lenge den negative spotprisen er så liten at den ikke utligner summen av nettleie og avgifter.
Det rette valget
Det er opplagt at i et marked som er i så stor bevegelse som strømmarkedet har vært de siste årene, så vil svaret på hva som er det smarte å gjøre endre seg.
– Det har vært en veldig spesiell markedssituasjon de siste ett til to årene. Så det som var rett å gjøre i fjor sommer, det er ikke nødvendigvis det som er rett å gjøre denne sommeren. For i fjor sommer hadde vi en periode med veldig høye sommerpriser, altså høye strømpriser på sommeren. Så da var det relativt lønnsomt å selge strøm fortløpende. Så falt spotprisen veldig, og det ser ut som vi får en mer normal situasjon, med billigere strøm om sommeren og dyrere om vinteren, og også disse timene med minuspris, sier Jon Eikeland hos Fjordkraft.
– Så nå er jo det beste alternativet å spare opp kilowattimene du produserer, og ta de ut som et fratrekk på et senere tidspunkt. Det vil du tjene på, legger han til. Mon det.
Det er jo slik at alle plusskundeavtaler har det til felles at du kan ikke kun selge egenprodusert strøm til din valgte leverandør, du er også nødt til å bruke samme leverandør når du kjøper strømmen du trenger når solen ikke skinner. Det betyr at innkjøpsprisen i de fleste tilfeller er vel så viktig som salgsprisen i strømavtalen din, fordi du verken får fullt påslag eller månedlig fastbeløp på strømmen du selger. Månedsbeløpet holdes utenfor, og påslagsfradraget beregnes uten mva på uttaket ditt. Differansen er viktig.
Det betyr at i valget mellom to strømselskap, det ene med solkonto og høye påslag og månedsavgifter, og det andre med kun fortløpende kjøp til spotpris, men med lave påslag og månedspriser, så kan regnestykket ende opp med at tapet i negativ strømpris blir mindre enn tapet når du kjøper strøm.
Det er nødvendig å beregne dette med dine egne tall for forbruk og andel av egenproduksjonen du ikke bruker selv, for å avgjøre hva som er det rette valget for deg.
Hva med batterier?
Det er vel kjent at den mest verdifulle strømmen fra et solcelleanlegg, er den du forbuker selv. Det er fordi denne strømmen kommer uten månedsavgift og påslag, i tillegg til nettleie og avgifter. Dette er altså selvkosten for strømmen produsert av solcelleanlegget, som blir ganske lav om du beregner den basert på en realistisk, men ikke garantert levetid på anlegget – opptil 30, 35 eller 40 år. Etter alle solemerker kommer anlegget til å produsere noe strøm etter så lang tid, selv om garantiene forlengst er utløpt.
I forrige avsnitt så vi at overskuddsstrømmen som du selger, enten via en solkonto-ordning eller til markedspris, er adskillig mindre verd for deg, sammenlignet med den du bruker selv.
Slik alternativene er nå, er det altså nødvendig å regne på det, for å finne det riktige svaret i den aktuelle situasjonen. En annen mulighet pekte Gaute Haaversen-Westhassel hos Tibber på: En privat batteribank der overskuddsenergien kan lagres for senere forbruk. Det vil gjøre at du kan bruke overskuddsstrømmen selv, som vi jo vet er det mest lønnsomme. Men da har vi introdusert en ny investering for å gjøre dette, og den må jo også lønnsomhetsberegnes.
– For våre kunder er det jo helt åpenbart at ved lave strømpriser lønner det seg å benytte solkontoen i stedet for å selge fortløpende. Så er det andre leverandører som har andre alternativer. Vi så at Tibber nå nylig lanserte et fysisk batteri, men det har jo en ganske stor investeringskostnad, i tillegg til at det har ganske liten lagringskapasitet. Så det blir jo et relativt dyrt alternativ. Det er også et begrenset antall ladesykluser på et fysisk batteri, men alt dette slipper du med solkontoen, i og med at det ikke er en fysisk installasjon, og dermed ingen investeringskostnad heller, sier Jon Eikeland hos Fjordkraft om dette alternativet.
Min energi har tidligere sett på økonomien i Tibbers batterier, og fastslått at det finnes andre batteriløsninger til halve prisen av Tibbers tilbud. Det er virkeligheten nå i dag, men det er en siste ukjent faktor som kan gjøre regnestykket mye gunstigere i framtiden: Subsidier på private batteribanker.
Forsker: – Finnes batterier tilsvarende Tibbers til halve prisen
Enova har fram til nå ikke gitt noen indikasjoner på at de kommer til å innføre Enova-støtte til batterier i private hjem. Stortinget har imidlertid bedt regjeringen om å utvide Enovas mandat til også inkludere såkalt moden teknologi som varmepumper, etterisolering og batterier. Dermed er det ikke helt utenkelig at Enova-støtte til batterier vil komme, for uten slik støtte er det vanskelig å regne hjem en løsning som den Tibber nylig lanserte.
Folket vil ha Enova-støtte til batteribanker i private hjem
Dermed står vi igjen med valget mellom solkonto eller selge med tap. Vi lar Jon Eikeland hos Fjordkraft stå for oppsummeringen av dette:
– Om jeg skal anta noe om hvordan det er for de som bare tilbyr å selge fortløpende, så vil jeg tro at summene det er snakk om man eventuelt må betale er såpass små at det ikke er noe poeng med inngripende tiltak, men jeg har ikke finregnet på det å slå av anlegget og slikt. Jeg viser igjen til Europowers artikkel om hva det hadde å si for deres journalist på en dag med veldig god overskuddsproduksjon, så var det altså bare 43 øre. Det er ikke det store tapet.