Nettavisen.no: Nettavisen skrev nylig om Øyvind Halseth som nylig fikk installert solceller på taket, og opplevde at produksjonen kuttet ut hver gang det var gode solforhold.
Les også: Solcellene kutter strømproduksjonen når solforholdene er best
Årsaken var at strømnettet i nabolaget var for svakt. Når produksjonen var høy, og forbruket lavt, måtte anlegget rett og slett kutte produksjonen for å hindre skade på nettet.
Dermed sto anlegget til 300.000 kroner nesten inaktivt i flere måneder.
Nå kan også sameier og borettslag produsere solenergi uten å betale nettleie og elavgift
Vil du betale mer for at naboen skal slippe å betale?
Saken løste seg for Halseth dagen etter at Nettavisen var på besøk etter at det lokale nettselskapet oppgraderte nettet. At nettselskapet løste saken er helt etter NVEs retningslinjer.
Nettselskapet Norgesnett er derimot bekymret for utviklingen fremover, fordi millionene ruller.
For det er et problem: Hvem bør egentlig ta regningen for oppgraderingen av nettet?
Allerede i mars i år sendte NVE et brev til regjeringen der de skrev at dette seilet opp som en betydelig utfordring:
– Flere av nettselskapene mener at oppgraderingene vil føre til betydelige investeringskostnader, som betales av alle nettselskapets kunder gjennom nettleien. Nettselskapene mener at det ikke er samfunnsmessig rasjonelt at én kundes investering i solcelleanlegg, som krever oppgradering av nettet, skal betales av alle de andre, skriver NVE i brevet.
Nettselskapene har i praksis to inntektskilder. Den ene er nettleien som alle betaler for drift og vedlikehold. Den andre er såkalt «anleggsbidrag» for arbeid som en enkeltkunde utløser. Det kan for eksempel være at du bygger et nytt hus i hagen, og strømnettet må oppgraderes for å håndtere den økte bruken.
De fleste vil være enig i at det er urimelig at alle andre strømkunder skal betale for at du påfører strømselskapet ekstra arbeid.
Men oppgraderingene som følger av solceller vil med dagens regelverk i all hovedsak ikke føre til at den som kjøper solceller, må betale for oppgraderingen av nettet.
Årsaken er at så lenge man ikke må oppgradere hovedsikringen, har kundene rett til å sende like mye strøm inn og ut av huset. Dette selv om nettet ikke er dimensjonert for at alle utnytter nettet maksimalt til enhver tid.
– I praksis betyr dette at dersom kunden holder seg innenfor hovedsikringens størrelse og spenningsøkingen i nettet fører til brudd på leveringskvalitetsforskriften, er det nettselskapet som må bære kostnaden for oppgradering av nettet, skriver NVE.
– Økte kostnader som følge av oppgradering av nett på grunn av solcelleanlegg kan føre til økt nettleie for nettselskapets øvrige kunder. Dette vil i praksis si at alle nettselskapets kunder må dekke kostnadene for at noen ønsker å mate inn effekt fra store solcelleanlegg, understreker de.
Ser på om reglene må endres
NVE har derfor satt i gang et arbeid å se på hvilke alternative løsninger man har til dagens løsning.
De ser i praksis på tre løsninger:
- Fortsette som i dag.
– Dette vil blant annet føre til kostbare investeringer i nett som i utgangspunktet ikke er modne for oppgradering. Det vil med andre ord resultere i urasjonell utbygging av distribusjonsnettet, der kostnadene som utløses av et fåtall kunder dekkes av nettselskapets øvrige kunder, skriver NVE.
- Innføre en ny regel som sier at nettkundene bare kan utnytte en viss prosentandel av hovedsikringen. Skal de utnytte mer kan det utløse anleggsbidrag.
– Hensikten med prosentgrensen er at nettkunden har rett på en kapasitet, og videre at nettkunden skal få et prissignal gjennom anleggsbidrag dersom grensen overstiges og det krever reinvesteringer i nettet. Dette vil i tillegg kunne gi kundene insentiver til å kombinere produksjon med lagring, for eksempel batteri. I dag har ikke kunden særlige insentiver til å tilpasse innmating.
De ser for seg en grense på 50–60 prosent av hovedsikringen. Det vil i så fall bety at maksimalgrensen for solcelleanlegg kuttes fra rundt 15 kW til rundt 8 kW.
- Betale kundene for strømmen de ikke får solgt på grunn av dårlig nett
Siden solcelleanleggene i de fleste tilfeller fungerer deler eller mesteparten av tiden, kan en ifølge NVE se for seg en løsning der nettselskapene betaler kundene for tapene i periodene nettet setter en begrensning.
I kraftverdenen er dette gjerne omtalt som «curtailment» – altså betaling for å ikke produsere.
– Vår hypotese er at dette skjer i relativt få timer i året, og at driftstiltak som for eksempel struping av produksjon vil være en mulighet, skriver NVE.
Betale for å ikke bruke subsidiert strømproduksjon
Staten og NVE står overfor et ganske vanskelig dilemma. Det trengs mer kraftproduksjon, og i dag er det slik at Enova gir statlig støtte for å kjøpe og installere solcelleproduksjon.
Samtidig fører denne utbyggingen til det NVE omtaler som «urasjonell utbygging av distribusjonsnettet» – eller at man må betale for strøm som ikke kan brukes.
– Solceller er i dag en subsidiert utbygging, og i den grad det også fører med seg ekstra kostnader på toppen som må tas av fellesskapet, er det hensiktsmessig at man åpner for tilkobling av slik produksjon på steder der det ikke er kapasitet?
– Privatpersoner kan søke om å få støtte fra blant annet Enova til produksjon av egen elektrisitet. Dette er ikke en del av vårt myndighetsområde, og vi vil derfor ikke uttale oss om støtteordningen, skriver seksjonssjef Torfinn Jonassen i NVE-RME til Nettavisen.
– En nettkunde (husholdning og næringsvirksomhet) får en kapasitet når de blir tilknyttet nettet. I dag er det slik at kunder har rett til å utnytte denne kapasiteten fullt ut til både uttak (forbruk) og innmating (produksjon). I noen tilfeller kan solkraftproduksjon føre spenningsproblemer i strømnettet. Vi har derfor satt i gang et arbeid der vi sammen med nettselskapene og solkraftbransjen skal søke å finne gode løsninger på spenningsproblematikken, sier Jonassen.