Norsk Landbruk: Systemet kalles Dual Tracker, som innebærer at solcellepanelet beveger seg i sola sin bane, og vinkler seg automatisk etter hvor solstrålene gir maksimal effekt. Krona til solcellepanelet er festet til ei mast som er mellom 3,0 og 3,5 meter høy. Når det er overskya, legges panelet nesten flatt for å kunne fange de ultrafiolette strålene fra sola, via skyene. Ellers er det en motor som svinger og vinkler solcellene, slik at de alltid har en optimal vinkel i forhold til sola.
– Det gjør at panelet har mellom 40 og 50 prosent mer effekt enn et vanlig, takmontert panel, bare på trackinga, forteller gründer og GreenFarmer-eier, Trond Hundstuen.
Tar vare på varmen
Fra gården sin i Tønsberg er 51-åringen i ferd med å bygge opp produksjon av Dual Tracker-løsninga, som han har jobbet aktivt med i vel ett år. Seks paneler har blitt testet, og i mars skal det første anlegget bygges. Også det i Tønsberg.
Mens svenskene vurderer å sette opp solcelleparker med lange ranker med paneler, og dyrka jorda under, vil Hundstuen satse på bygging av solcelleanlegg i gårdsnær utmark i Norge og Sverige. Da kan alternativet være energiproduksjon som tilleggsnæring på gården, eller i første rekke til å dekke eget energi- og varmebehov på gården.
For å varme opp fjøs og bolighus, tilbyr GreenFarmer en hybridløsning der varmen fra solcellepanelene varmer opp ei vannsløyfe på baksida av panelene, og ledes til en ny type energibrønn, som bores mellom 25 og 28 meter dyp. Dette vannet brukes til å varme opp for eksempel et kyllinghus, grisehus eller bolighus, som et alternativ til et tradisjonelt biobrenselanlegg.
– Konseptet er å utnytte den vannsløyfa som kjøler ned panelene. Det varme vannet kombinerer vi med energibrønnen. Brønnen fungerer som en termos, som utvider seg, der vannet holder 20 til 40 graders varme, i stedet for fire til seks grader, som det er i naturen. Der får man en ekstraeffekt med det varme vannet, som man kan bruke til å varme opp fjøs og hus, forteller Hundstuen.
Øker effekten
Gründeren forteller at det vanlige har vært å bore slike brønner ned til 200–300 meters dyp, men at du da må bruke en mye mer avansert og kostbar boreteknikk.
– For å varme opp vannet fra 0–40 grader celcius, trengs det ganske mye energi, men mindre for å øke temperaturen på vannet videre fra 40 til 60 grader. Når du kan kombinere produksjon av strøm i tillegg til varme, får du en stor energibesparelse totalt sett.
Fordelen med å ta vare på varmen når solcellepanelene kjøles ned, utgjør en effekt på mellom 10 og 20 prosent, slik at løsninga blir opp mot 70 prosent mer effektiv enn fastmonterte solcellepaneler.
– Den hybride løsninga er bra, fordi vi tilfører varme i bakken for å opprettholde en stabil grunn. Vi får ikke problemer med at borehullene fryser når bakken blir tappet for varme, som vi ser har blitt en stor utfordring i Sverige, hvor de har tappet brønner for varme, og de har frosset, forklarer Hundstuen.
ROI på fem år i snitt
Med de høye strømprisene vi har hatt det siste året, har interessen for solceller eksplodert, når regnestykker har vist at tilbakebetalingstida på anlegg er noen få år. Når GreenFarmer-gründeren sender ut tilbud, regner han gjerne med en ROI, som er målet på avkastning på investeringa, på mellom tre til seks år, avhengig av størrelsen. I det regnestykket blir det tatt høyde for en kilowattpris på tre kroner som utgangspunkt.
– Det er nå til sammen 10 000 solcelleanlegg i Norge, 3500 av anleggene ble installert i 2022
– Vi har anlegg fra 200 000 kroner og oppover. Størrelsen på investeringa kommer an på mulighetene og behovene, men i snitt ligger ROI på fem år. I Sverige har de en fordel med et godt utbygd nett for bruk av fjernvarme, som vi ikke har i Norge. Her lager vi løsninger etter behovet for varme i fjøs og bolig. De som kan bruke en vann-til luft/vann varmepumpe, med å hente varme fra en energibrønn, så vil man ha en langt høyere effekt enn ved å ha en luft-til-vann-varmepumpe. Vi kan skreddersy løsninger med både hybridpanel og vanlige PV-panel. Det er jo ingen vits i å kjøpe hybridpanel hvis man ikke kan utnytte energien.
Alt materiale utvider seg når det blir utsatt for varme. Solcellepanel også. Man regner derfor at solceller på et tak, har en levetid på om lag 30 år. For et hybridanlegg med kjøling økes levetida til nærmere 50 år, ifølge Hundstuen.
– Om en kylling- eller svineprodusent ønsker det største anlegget vårt, produserer det mellom 200 og 300 kWh i året. I tillegg kommer det ei varmepumpe til mellom 100 000 og 150 000 kroner. Har man halmfyring fra før, kan man integrere den i systemet.
