Hver og én av oss betaler ett øre per kWh til Enova over nettleie-fakturaen, til sammen 693 millioner kroner. Tilbake får vi støtte til Enøk-tiltak, og i 2022 betalte Enova ut 298,2 millioner kroner til husholdningene til dette.
Enovas mandat er å bidra til å få nye energibesparende teknologier ut på markeder for så å redusere eller trekke støtten. Det vil si at Enova ikke støtter vanlige luft til luft-varmepumper, men bergvarmepumper som kan koste rundt 300 000 kroner. Det er Klima- og miljødepartementet som eier Enova, og meningene om hvordan den skal forvaltes, er delte. Minenergi.no spurte de største politiske partiene om hvordan de vil at Enova skal fordele støtten. Her kan du lese hva partiene svarte.
Stian Øygardslia er daglig leder i Kraftkar energi på Ål og også energirådgiver. Han sier til Minenergi.no at Enova-støtten ikke når de som trenger den mest.
Øygardslia mener for eksempel at det er hensiktsmessig å støtte luft til luft-varmepumper
– Luft til luft varmepumper av dagens teknologi, er et enkelt og energibesparende tiltak med stor virkningsgrad. Enovas tilnærming til støtteordninger for energibesparende tiltak, baserer seg i store trekk om markedets behov for stimulans. De mener dessverre at luft til luft varmepumper gir så stor avkastning på investeringen, at tiltaket ikke trenger støtte. Hadde Enova vært etablert for faktisk å stimulere markedet i en retning av lavere energiforbruk, ville de fremdeles gitt støtte for denne teknologien.
Dette spurte vi partiene om
1. Har dere tanker om å endre mandatet slik at de også støtter etablerte og kjente løsninger som varmepumper?
2. Mange ønsker en sosial profil på støtten, er dette noe dere mener er fornuftig?
3. Flere bygger solceller, og batteripakker blir da nødvendig. Er dette noe dere ser for dere at Enova bør prioritere?
Les hva partiene svarte her.
Behovsprøvet støtte
Øygardslia mener at de som trenger det mest, ikke har mulighet til å kjøpe varmepumpe.
– Ofte er det de med størst behov for varmepumpe, som dessverre ikke har råd til det. For eldre boliger, kan for eksempel etterisolering medføre en mye større kostnad uten nødvendigvis like stor klimagevinst som luft til luft varmepumpe. Enova bør absolutt revurdere denne støtteordningen.
– Vil en sosial profil være hensiktsmessig?
– Som nevnt ønsker Enova å stimulere markedet. Større tiltak som energibrønner og vannbåren varme gir store miljøgevinster i form av energisparing. Når det er sagt, er disse tiltakene på ingen måte gjennomførbare for alle. Jeg er nok redd for at disse tiltakene er med på å gjøre forskjellene større. En sosial profil på alle støtteordninger, gjøre klimatiltak mer tilgjengelig for de som faktisk trenger det mest.
Dette støtter Enova
Energirådgivning: Inntil 5 000 kroner
Pris- og effektstyrt energilagringssystem: Inntil 10 000 kroner
Smart vartmvannsbereder: Inntil 5 000 kroner
Tiltaksbonus - vannbårent anlegg: Inntil 15 000 kroner
Akkumulatortank: Inntil 5 000 kroner
Solcelleanlegg: Inntil 47 500 kroner
Solfanger: 10 000 kroner
Varmepumpebereder: Inntil 5 000 kroner
Væske til vann-varmepumpe: Inntil 10 000 kroner
Vannbåren varme: Inntil 10 000 kroner
Bioovn ved vannkappe: Inntil 10 000 kroner
Biokjel: Inntil 10 000 kroner
Varmegjenvinning av gråvann: Inntil 2 500 kroner
Oppgradering av bygningskroppen: Inntil 150 0000 kroner
Balansert ventilasjon: Inntil 10 000 kroner
Støtte til husbatteri?
Det har kommet flere husbatterier for lagring av energi. En undersøkelse elektroleverandøren Eaton har gjennomført, viser at mange hadde vurdert dette, om Enova hadde støttet innkjøpet. Slik batterier, avhengig av type og merke, kan for koste oppunder 100 000 kroner.
– Som konsept er det klart at batterier, eller energilagring generelt, må implementeres i større skala, om man skal kunne nytte seg fult ut av energien vi produserer her til lands. Flere og flere vil komme til å satse på solceller, og strømnettet vil ha behov for teknologi som balanserer effekten mellom behovenes kurvetopper.
Smartstyring av energi, som Enova, støtter vil med årene bli mer og mer utbredt, mener energirådgiveren.
– Etter hvert som flere implementerer energilagring i sine hjem, vil vi som nasjon kunne nytte resursene bedre. Derfor bør det kanskje også være nasjonal interesse å gjøre energilagring til en mer allmenn tilgjengelig teknologi.
