Karen Byskov Lindberg og familien kjøpte et 200 kvadratmeter hus fra 1960-tallet på Kolsås i Bærum, vest for Oslo, i 2016. Selv om det gikk med 52 000 kWh for å drifte huset totalt, med oljefyr og ved til oppvarming, var det kaldt. Og trekkfullt.
Da oljetanken gikk tom var det uaktuelt å fylle på. Da var det bare én ting å gjøre: Brette opp ermene og gjøre huset energismart og oppdatert.
– Hvis du klarer å få ned oppvarmingsbehovet er mye gjort. Du må isolere, og romvarmen du skal bruke, må dekkes av bergvarmepumpen, sier Byskov Lindberg til Min Energi.no.
– Og det skulle vi klare å gjøre.
Familien er nok mer enn gjennomsnittlig interessert i energi. To av fem av dem som bor under det bygningsintegrerte solcelletaket har doktorgrader på energifeltet. Lindberg er seniorrådgiver i Aneo AS og førsteamanuensis i energisystemanalyse på NTNU. Mannen, Bjørn Thorud, er ingeniør og teknologidirektør i Aneo. Han sitter også i styret i Solenergiklyngen. Enøk er en ryggmargsrefleks, både hva eget hus angår og i samfunnet for øvrig.
– Vi vil gå mot kraft- og effektunderskudd, men vi kan spare energi om vi gjør boliger og bygg mer effektive, forklarer hun.
Disse 6 tiltakene gjorde de
1. Etterisolerte og tettet: Kledningen ble revet og huset ble kledd i OSB-plater (sponplater). Utenpå disse er det festet 20 centimeter trykkfast isolasjon med lange skruer inn i OSB-platene, samt byttet ut de opprinnelige 10 cm isolasjon på innsiden. Også på taket er det lagt tilsvarende løsning. Det ble også lagt 30 centimeter isolasjon i gulvet mot grunnen.
2. Monterte trelagsvinduer og passivhus-dører med lav u-verdi.
3. Installerte balansert ventilasjon: Balansert ventilasjonsanlegg er et viftesystem som sørger for god luftkvalitet, og som i tillegg sparer energi ved å varme opp luften som kommer inn med luften som går ut. Flexit Nordic S4 med roterende varmegjenvinner heter systemet.
4. La vannbåren varme i gulvene: Kjellergulvet ble pigget opp og drenert. Det ble lagt isolasjon i gulvet og støpt nytt kjellergulv med vannbårent system koblet til væske til vann-varmepumpe som henter varmen i grunnen, altså bergvarmepumpe. I første etasje er det også lagt vannbåren varme (14 mm vannrør med gulvavrettingsmasse) før nytt tregulv ble lagt.
5. Installert bergvarmepumpe/væske til vann-varmepumpe. Bergvarme er energi lagret i fjell. En væske til vann-varmepumpe henter energien fra grunnen gjennom en energibrønn. Den sirkulerende væsken gjør at varmen fra berget kan hentes opp og overføres til varmepumpen inne i boligen. Varmepumpen hever temperaturen, og avgir varmen som vannbåren varme og varmt tappevann. Man regner med at man kan spare i snitt 75 prosent av utgiftene til oppvarming ved å hente varme i grunnen. Imidlertid kan boring av brønn, utstyr og installering ofte koste fra 300 000 kroner til sammen.
Les mer om dette her:
6. Toppet det hele med bygningsintegrerte solceller på taket: Installert effekt på 12 kWp solceller som har altså har produsert i snitt rundt 10 500 kWh årlig. De har brukt rundt 30 prosent selv, resten er eksportert.
1 / 4
BALANSERT VENTILASJON: Systemet gjenvinner varmen som slippes ut av den brukte luften og bruker den til å varme opp den rene luften som slippes inn i boligen Foto: Lindberg/Thorud
2 / 4
TAR ET TAK FOR LAGET: Det store besparelser både for den enkelte husholdning og for samfunnet om man sørger for at hus bruker mindre energi, sier Karen Byskov Lindberg. Taket fikk god isolasjon og ble toppet av solceller. Foto: Lindberg/Thorud
3 / 4
EKSTRA ISOLASJON OG VARME: God isolasjon var et av prinsippene i oppgraderingen. Det ble lagt isolasjon i bunn og vannbåren varme ble lagt i kjelleren. Foto: Lindberg/Thorud
4 / 4
OPPVARMING: DET er laget vannbåren varme både i første og andre etasje. Foto: Lindberg/Thorud
Ekstreme resultater
Etter denne sjauen er huset oppgradert til å møte vintere med kulde og blest. Og de økonomiske konsekvensene kan minne om å slå børsen. For de både bruker mindre energi enn det andre hus av tilsvarende størrelse gjør, og selger strøm fra eget solcelleanlegg.
– Vi produserer rundt 10 500 kWh timer strøm årlig, og av dette solgte vi 7 300 kWh i 2022. I tillegg kjøpte vi 8 400 kWh som det var strømstøtte på. Da året var omme hadde vi en strømregning på totalt 147 kroner.
Men investeringene var også store. Ingeniørstudenter på NTNU har skrevet bacheloroppgave om huset. De beregnet merkostnadene for de ekstra energitiltakene til i underkant av 1,39 millioner kroner, iberegnet 190 750 kroner i Enova-støtte.
– Det er klart at ikke alle har så mye penger å bruke. Ikke alle kan gjøre alt samtidig som vi har gjort. Da er det desto viktigere å ta riktige valg og gjøre det ordentlig. Skal du legge nytt gulv, så legg vannbåren varme samtidig. For du kommer ikke til å rive opp gulvet senere for å gjøre det. Da kan du koble på bergvarmepumpen senere. Skal du bytte kledning, så legg på ekstra isolasjon for den koster egentlig ikke så mye mer. Det samme gjelder taket. Skal du drenere, så legg isolasjon på utsiden av grunnmuren. Det som koster er gravemaskinen.
Hun sier at det er klart at de med sin teknisk bakgrunn for det, vil ha bedre forutsetninger for å planlegge en oppgradering i dette omfanget. Hun mener byggmesterne kunne og burde samle mer kunnskap om energioppgradering.
– Ekstremt
Renoveringen ble ikke gjort på én dag. Byskov Lindberg viser fram bilder av huset mens det sto på som verst. En grunnmur og et telt av blå presenning omringet av en grøft.
– Det var litt ekstremt. I en periode hadde vi bare ett soverom. Ikke alle synes det var morsomt. Den minste som da var rundt åtte år, syntes det var koselig. Han på 15 syntes ikke det.
I en periode måtte familien leie bolig.
Men i dag er huset lunt og tett, noe som kommer til uttrykk i ekstra tykke vegger «perfekte til potteplanter».
– Jeg liker de tykke veggene, sier hun.
Det har likevel ikke gått på bekostning av arealet.
– Én ting er å gjøre oppvarmingen effektiv, men en annen ting er å bruke arealet effektivt. De har derfor brukt en arkitekt som foreslo å endre romplanen slik at boligen føles større. I tillegg fikk vi gode tegninger som var helt avgjørende for føring av tekniske installasjoner som både strøm, vann og ventilasjonskanaler gjennom etasjene. Det var spesielt viktig for blikkenslageren som installerte ventilasjonskanaler i andre etasje et halvt år før resten av huset. Da var det viktig at tegningene stemte.
Hun viser rundt i huset og hvordan rør, varmesystem og ventilasjon er lagt gjennom huset og ender opp i teknisk rom hvor det hele styres. Her har rørleggeren laget et mesterverk av rør for den vannbårne varmen. Her står det også akkumulatortank og varmepumpe.
– Dette krever selvsagt både gulv- og veggplass.
Folk fnyser litt av tiltakene og lurer på om de bare sparer strøm og for eksempel ikke dusjer.
– Jeg kan forsikre om at vi lever normalt. Vi bruker like mye varmt vann som før og fryser ikke, men vi varmer opp alt på en mer effektiv måte.
