Denne uken vedtok EU-parlamentet det såkalte energiytelsesdirektivet. Hensikten er at alle boliger i EU skal oppgraderes til høyere energiklasse innen 2030. Det kan føre til at hus med lav energiklasse blir mindre ettertraktet og at det blir vanskeligere å få lån til å kjøpe dem. Parlamentet vil innlede forhandlinger med Rådet for at komme til enighet om lovforslagets endelige utforming.

Direktivet innebærer en skjerpelse av energikravene til både nye og renoverte bygg. Hensikten er å redusere energiforbruket og at folk skal kunne spare penger. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere direktivet, men det er lagt opp til oss å finne nasjonale løsninger. Du kan høre pressekonferansen i etterkant av vedtaket her.

Påvirker boligprisene?

Det kan bli vanskeligere å selge boliger som ikke oppfyller EUs krav, tror organisasjonen Huseierne.

– Dette er et stort usikkerhetsmoment, men det kan fort være at det blir vanskeligere. I alle fall utenfor pressområdene. Dessuten vil vi for eksempel se at det vil være vanskelig å få lån, fordi bankene vil sette strengere krav til lån for boliger med dårlig energieffektivitet. Det kan igjen påvirke boligprisene og muligheten for å få solgt. Dette er en av grunnene til at vi nå er utålmodige etter å få regjeringen i tale og få en handlingsplan på plass, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til Minenergi.no..

Hos Norges eiendomsmeglerforbund, som organiserer eiendomsmeglerne, mener de at beliggenhet fortsatt vil være det som trekker.

– Beliggenhet vil alltid være avgjørende. Der det er flere om beinet, er betalingsviljen størst. Det er økende bevissthet om effektive energiløsninger, og under ellers like forhold kan en bolig en oppgradert bolig gi større interesse og bedre pris. Har man f.eks. installert jordvarme på hytta klan det trekke prisen opp ved et senere salg. Direktivet kan være med på at dette etterspørres, men det er for tidlig å konkludere med hvordan direktivet vil bli implementert i Norge og hvilke konkrete krav huseiere og boligprodusenter må oppfyll. I ytterste konsekvens kan boligeiere få problemer med å finansiere kostnaden ved oppgradering til ny energistandard. Da blir det et spørsmål om hvem som skal ta regningen, i hvilken grad staten kan bidra med tilskuddsordninger og lignende.. Alle huseiere bør ta god vare på husene sine og prioritere oppgradering av utdaterte energiløsninger, isolasjon, vinduer og dører, og alt som skal til for at boligene bidrar til det grønne skiftet og på sikt blir rimeligere å drifte, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Nasjonal plan

Direktivet vil påvirke eierne av 236 000 norske boliger, mener Huseierne. Da direktivet ble lagt ut på høring i Norge i 2022, spilte de inn til denne. Den gang skrev de at direktivet kan være et nyttig virkemiddel for å nå klimamål og spare energi. Men dette vil koste å få boligene opp til de energiklassene direktivet krever. Barskt norsk klima og høy selveierprosent vil gjøre at direktivet blir en kostnadsbombe for huseierne, de regner med det vil koste hver boligeier fra 400 000 kroner. Huseierne mener myndighetene må lage en nasjonal som øker boligeiernes motivasjon til å bytte gamle dører, vinduer, og etterisolere.

– Dette er en referanse til at direktivet peker på at det må være en nasjonal plan. Det vi ønsker er at det kommer en helhetlig nasjonal plan for oppgradering som gir en tydelig retning for hva som skal gjøres når og ikke minst hvordan man tenker at det skal finansieres. Detaljene her må lages i samarbeid mellom forbrukerne, bransjen, akademia og myndighetene. Det er viktig at 2033 ikke er et sluttpunkt, bare et mellompunkt. Så planen må peke fram til 2050.

Huseierne foreslår flere konkrete tiltak:

  • Tidsbegrenset momsfritak for vinduer, dører og isolasjonsmateriale.
  • Skattefradrag for håndverkertjenester til energioppgradering
  • Enova-tilskudd til helhetlig energioppgradering gjennomført over flere år

– I tillegg har vi pekt på at det må være gode støtteordninger for de som ikke har råd til å gjennomføre dette, eller bor sånn til at energioppgradering neppe vil gi penger tilbake når boligen selges. Alle disse forslagene er i tråd med det direktivet selv peker på som virkemidler som landene må ta i bruk for å nå målene.

Huseierne peker også på at det er forskjell på Norge og Europa når det gjelder hva som er hensiktsmessige tilpasninger.

– Vi har ikke sett konkret på detaljene, men det er interessant å se på om vi skal ha samme energiklasser i hele landet, eller om de skulle vært variert ut fra klima. Slik at boligene er tilpasset området der de er.

– Vrir oppussingsbudsjettet

Byggenæringens landsforbund er positiv til EUs energipolitikk.

– Vi vil få et kraftunderskudd og energieffektivisering vil bli viktig. EUs direktiver er bra for næring, men viktigst for samfunnet og den enkelte boligeier.. Energieffektive bygg betyr at vi blir mindre sårbare for variasjoner i strømprisene. Vi ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å implementerer de bygningsdirektivene, for Norge henger langt etter. Regjeringen må komme med kraftig virkemiddelbruk og legge penger på bordet for dette skjer ikke av seg selv. Vi bruker milliarder på strømstøtte, men vi burde bruke mer på energieffektivisering som bidrar til å løse problemet, sier direktør bærekraft og samfunnspolitikk Guro Hauge i Byggenæringens landsforbund til Minenergi.no.

Byggenæringens landsforbund har ikke prognoser for eventuell vekst, men sier at i dag er det fortsatt mange som ikke inkluderer energitiltak i oppussingen.

– Vi håper vi kan vri investeringene i oppussingsmarkedet til energieffektivisering, det ville være til stor nytte både for den enkelte og samfunnet.