Det digitale strømselskapet Tibber smelte nylig til med et nytt produkt, nemlig husbatteriet Homevolt, som blir tilgjengelig til høsten. Et 6,65 kWt-batteri koster like i underkant av 90 000 kroner, mens deres 13,3 kWt vil koste 130 000 kroner. «Like dyrt som en bil», har noen kritiske røster uttalt. Professor Ola Nilsen ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo synes også det er dyrt.
– Salgsargumentet er å kunne lade når strømmen er billig for å bruke den når den er dyr. Om dette er en lønnsom investering eller ikke, kommer an på forskjellene i strømpris og levetiden til batteriet. Tibber oppgir selv en levetid på 20 år, som er ganske så romslig. Da må en ha en inntjening på 7 500 kroner i året for 13.3 kWt- løsningen. Dersom forskjellen din i strømregning fra år til år varierer mer enn dette, kan du begynne å vurdere løsningen.
Du kan bli kraftprodusent og -leverandør og få solceller og batterilagring
Finnes batteri til halve prisen
Nilsen legger fram følgende regnestykke:
Utgangspunkt er et 13,3 kWt batteri og en strømpris som varierer med minimum om natten og maks på dagen, det vil si, en svingning i løpet av et døgn. Da må du tjene inn mer enn 7 500 kroner /365 = cirka 20 kr dagen. Alt dette må gjøres med en 13,3 kWt buffer, så hver kWt må ha en prisforskjell i løpet av dagen på minst 1,50 kroner/kWt. Dette forutsetter at du bruker 100 prosent av batteriets kapasitet i løpet av dagen. Dersom du gjør det, så vil ikke batteriet vare i 20 år, men heller slite med å vare året ut. En 20-80 prosent sykling i batterikapasitet er derimot mer vanlig for slike installasjoner. Med 60 prosent kapasitet må prisforskjellen være mer enn 2,50 kr/kWt i løpet av dagen, hver dag.
– Litiumbatterier med tilsvarende kapasitet er tilgjengelig for godt under halve prisen av Tibbers batterier. Du må riktignok ha strømkonverter og lader i tillegg, men det koster ikke så mye.
Men selv med en slik løsning bygget av deler, er Nilsen tvilende til at det blir økonomisk lønnsomt.
– Da må prisen variere mye i løpet dagen, hver dag, i lang tid.
Ikke dyrere
NTNU i Trondheim har en egen batteriekspertgruppe. Professor og direktør Johan Einar Hustad på institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU sier at Tibbers batteri ikke er dyrere enn andre batterier i segmentet, som Eatons, som Minenergi.no skrev om her
– Eatons batteri kommer fra fra brukte bilbatteri fra Nissan Leaf. De koster 120 000 kroner for 10 kWt så det er i samme prisklasse som Tibbers. Du kan få kjøpt billigere brukte batterier på nett, men da må disse etableres med software, det skal programmeres og installeres, påpeker Hustad.
Lønnsomheten i prosjekter vil være avhengig av flere forhold.
– Det vil være avhengig av forbruk og prisen på elektrisitet. En forutsetning å bruke batterier er prisdifferansen. Du lagrer energi når elektrisitet er billig og bruker den når prisen er høy, så du slipper å hente kraft fra nettet. Det er prisdifferansen som gjør at du kan spare inn investeringen i et batteri. Det vil kunne være overkommelig å spare inn investeringen på fire til åtte år. Det er klart at solcelletak med batteri kan bli en gunstig investering om prisen på strøm blir veldig høy og varierer mye.
Han sier at prisen på litiumbatterier har gått kraftig ned og det skyldes flere forhold.
– Når et produkt går fra pilotfase til masseproduksjon, så vil prisen gå ned. Men det er noen gitte forutsetninger, det må være konkurranse i markedet. Sånn det med elbiler også nå. Forskning og utvikling vil i framtiden gi nye og bedre batterier.
Egen programvare
Tibber på sin side sier at det tar betydelig kortere tid å få investeringen til å svare seg. Da Tibber lanserte forrige uke, kom det fram av nettstedet at det skal ta mellom fire til åtte år før investeringskostnaden svarer seg. PR- og kommunikasjonssjef Gaute Haaversen-Westhassel i Tibber sier imidlertid til Minenergi.no at folk må gjøre seg opp en mening om hva slags batteri som passer for dem.
– Slik strømmarkedet er i dag vil nedbetalingstiden kunne bli lang, og derfor passer nok Homevolt best for dem med eget solscelleanlegg. Vårt batteri Homevolt har egen programvare som styrer når strømmen skal lagres, når den skal brukes og på den måten dra nytte av både egen overskuddsproduksjon av solkraft og de laveste prisene til forbruk, mens batteriet leverer strøm når strømmen er dyrest. Samtidig «snakker» det som sagt med andre strømsparingsløsninger vi tilbyr, og dette gjør Homevolt til et ekstra spennende produkt.
Det finnes billigere alternativer, men som nok ikke tilbyr samme løsninger som Homevolt, sier Haaversen-Westhassel. Men Tibbers batteri har andre kvaliteteter.
– I tillegg til smart strømstyring og muligheten til å ta kontroll over eget forbruk, vil også teknologien i Homevolt gjøre det enkelt å balansere strømnettet ved at det kan sende strøm ut på nettet akkurat når det er behov for det, men også lade når det er behov for det. Batteriet leverer strøm ut på nettet noen få sekunder av gangen, noen få ganger i løpet av døgnet og har en responstid på millisekunder. Alt dette vil Homevolt gjøre automatisk. I praksis betyr det at de som lar batteriet sitt være med på dette kan få fratrekk på strømregningen. I Sverige er dette allerede vanlig, og det vil det også bli i Norge snart. Dette tar ikke regnestykket til Nilsen hensyn til, og det kan bli snakk om tusenlapper i året.
Og man kan selvsagt ikke komme utenom at batteriet ser smart ut.
– Batteriet vårt har et design som passer inn i et hjem og har teknologien som gjør det enkelt å bruke strøm smartere.
Utsolgt
Batteriet skal ifølge Tibber allerede være utsolgt.
– Det gjør at vi nå øker produksjonskapasiteten for å møte den store etterspørselen. Etterspørselen viser at det er behov for smarte batterier til hjemmebruk.
Enova gir husholdningene inntil 47 500 støtte til kjøp av solceller, men det ytes ikke støtte til batteri. Imidlertid har Stortinget, etter et representantforslag fra SV, sendt regjeringen en bestilling på å utvide Enovas mandat til også inkludere såkalt moden teknologi som varmepumper, etterisolering og batterier. I Sverige støttes energilagring med inntil 50 prosent, kommer det fram av det svenske Skatteverket.
