Nylig inngikk Norsk Kjernekraft en avtale med et dansk selskap om å levere reaktorer som kan plasseres på lektere i fjorder. Dette skal forsyne industristeder som Høyanger med kraft. De er slett ikke den eneste kommunen som tenker på kjernekraft. Også bystyret i Vardø vedtok denne våren at de ønsker å utrede om kjernekraft kan være noe for kommunen, og da såkalt modulær reaktor. Dette ifølge NRK. Forsker og førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland ved Institutt for elektrisk energi på NTNU sier at dette vil kunne være et bidrag til å sikre tilgang på rimelig kraft.
– I kombinasjon med industri, er dette veldig smart. Du får en synergieffekt. Kjernekraft produserer ikke bare strøm, men også varme som kan brukes til flere formål, som industriprosesser, sier Nøland til Minenergi.no.
Nøland mener at med kjernekraft i energimiksen vil Norge kunne få en sikker, klima- og miljøvennlig energimiks. Og ikke minst stabilt lavere priser.
22 øre per kWh
Vardø kommune har gått inn for å vurdere en modulær reaktor, SMR, som de kalles. Small Modular Reactor med ytelse på 300 MW eller mindre. Det finnes flere av disse i drift og i flere land er enda flere under utvikling: USA, Canada, Kina, Sør-Korea, Sverige, Danmark og Russland. Dette ifølge Snl.no.
Nøland sier til Minenergi.no at kjernekraft vil kunne gi stabilt, lavere strømpriser.
– Grunnen til det er at brenselet, uranet, er billig i forhold til energiinnholdet i det. Tenk deg en liten pellet du kan ha i hånda, inneholder like mye energi som et tonn kull. Marginalkostnaden vil være rundt 22 øre. Ikke like lav som solkraft, men fortsatt svært lav. Den er tilgjengelig hele året, i motsetning til alternativene.
Nøland sier at uranreservene er så store at de tilsvarer solas tidshorisont. Videre har man teknologi som gjør det mulig å gjenbruke brukt uran.
Men de som driver med vannkraft kan være redde for konkurransen kjernekraft kan komme med.
– Med kjernekraft i bunn vil ikke vannkraft få så stor inntjening når det er energitørke. Kjernekraft kan bli en trussel for inntjeningen til vannkraften, men vi bør se på om vannkraften kan brukes til eksport. Og vi skal ikke frykte lave strømpriser. Det vil akselerere elektrifiseringen av samfunnet.
Kjernekraft vil være en game changer i det grønne skiftet. Jeg tror ikke folk tar innover seg at hvis du vil ha en batterifabrikk, så vil du se den dure og gå året rundt for å få mest mulig profitt. Du vil ikke vente på neste vindkast for å starte produksjonen.
Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland ved Institutt for elektrisk energi, NTNU
Store investeringer
Men kjernekraftanlegget får man ikke i billigkroken. Nøland sier at kjernekraftverk har vært svært dyrt, all den tid man har bygget store prototypeanlegg, ikke mindre som det nå er snakk om.
– Et gasskraftverk er billig å bygge, men brenselet er dyrt, og bidrar til høye priser. La oss si Tyskland bygger gasskraft, også begynner man med økte karbonpriser og får økte kostnader med karbonfangst. Da blir marginalkostnaden på gass- og kullkraft høyere, og driver strømprisen opp i de periodene der kull- og gasskraft setter balansen i systemet. For kjernekraft er det motsatt. Det er en stor investering og det tar fra 10 til 20 år å nedbetale, men deretter er kostprisen 22 øre per kWh. Strømmen vil være billig i flere tiår frem i tid fordi man sikrer en gjennomsnittspris på strøm.
Kjernekraftverk har lang levetid, legger han til, og bør vurderes som veier og jernbaneskinner: Kritisk infrastruktur.
– Det at så mange kommuner nå lukter på kjernekraft, skyldes at de har begynt å se på det som langsiktige investeringer.
Vindkraftmotstand er også en faktor som dytter kommunene i retning kjernekraft. Et kjernekraftverk krever ikke store areal eller naturinngrep.
Politisk beinkrok
I vinter tallfestet analyseselskapet Opinion oppslutningen om kjernekraft i befolkningen. Et flertall i befolkningen, 51 prosent, er enig i at Norge bør bygge ut kjernekraft. 37 prosent er mot og resten vet ikke. I politikken er mange parti på linje med befolkningen. Men politikerne snubler i egne føtter. Ap uttalte etter eget landsmøtet i mai 2023, at de var teknologioptimistiske og åpne for å utrede kjernekraft . Men dagen etterpå, den 6. mai, gikk statsrådene Terje Aasland og Espen Barth Eide ut og sa at kjernekraft ikke passer inn i den norske energimiksen. Ap stemte sammen med SV og Sp mot et representantforslag fra FrP om å utrede kjernekraft og sette i gang ulike prosesser for å få kjernekraft inn i miksen.
– De stenger døra så godt de kan, sier Nøland.
Én av innvendingene til statsrådene var problemet med å håndtere radioaktivt avfall.
– Ingen vil ha atomavfall i sitt nærområde. Nå bruker vi om lag 25 milliarder kroner på å avvikle atomreaktorene på Kjeller og i Halden. Det er veldig mye penger, sa olje- og energiminister Aasland til VG.
Kjernekraftfond
Men Nøland sier at bekymringen rundt opprydning ikke er et holdbart argument.
– Hvis vi bygger kjernekraft kan vi sette av fem øre til fond som dekker avfallshåndtering for all overskuelig framtid. Sverige og Finland har allerede fond som har fungert i et halvt århundre.
Sverige har også bestemt seg for å lage et underjordisk lager ved Asphällfjärden, Norge har tilsvarende fond, blant annet for strøm. Kraftfond er ingen nyvinning i norsk politikk. Over strømregningen betaler forbrukerne el- og Enova-avgift på henholdsvis 15,41 øre og 1 øre.
Det at så mange kommuner nå lukter på kjernekraft, skyldes at de har begynt å se på det som langsiktige investeringer.
Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland, NTNU
Frykt for utslipp
Men fortsatt er det ikke bare lagringen det står på. Folk frykter kjernekraft. I Naturvernforbundets prinsipprogram fra 2022, står det følgende: «Atomkraft inneber ein stor fare for miljø og menneske i samband med produksjon og avfallshandtering. Det må ikkje byggjast nye atomkraftverk i Noreg». Forbundet mener også at kjernekraftanlegg er en sikkerhetsrisiko i krig. De er ikke alene om frykt. Den frykten skal man ta på alvor.
– Det vil alltid være en del av befolkningen som er redde og vi skal vise forståelse for deres bekymring. Men vi må ha en realistisk tilnærming. Vi bor på en radioaktiv planet, vi spiser bananer og flyr over Atlanteren, sier Nøland.
Det Nøland viser til er at når du flyr, får du en solid dose med radioaktiv stråling. Det er fordi du da befinner deg over atmosfæren, som virker som et strålingsskjold. Når det kommer til banan i kosten, så inneholder frukten kalium, som er radioaktivt. Også mennesker har radioaktive atomer i kroppen. Stråling kan imidlertid være farlig i bestemte doser. Men en ulykke som i Tsjernobyl, mener Nøland er umulig.
– De hadde en reaktor som aldri ville blitt godtatt i henhold til vestlige standarder. Det er det internasjonale atomenergibyrået som regulerer dette.
Tsjernobylulykken skyldtes da også svakhet i reaktoren og operatørfeil, og altså en dampeksplosjon.
– Alle energiformer medfører risiko, men kjernekraft har minst. Kjernekraftverk kan tåle at et fly styrter inn det.
Her er programvaren som beregner ytelsen og økonomien i ditt eget solcelleanlegg
Kraftunderskuddet er her
Vardø og Høyanger er slett ikke alene jakten på ren energi. En rekke kommuner er på samme ferd, blant dem Aura kommune som huser Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden, skriver E24. De ønsker også fiskeoppdrett på land. Det er klart de trenger energi. Men vindkraft vil de ikke ha. Kjernekraft vurderes som et seriøst alternativ.
– Det er kommet prognoser på kraftunderskudd i 2027. Men kraftunderskuddet er her allerede i dag. Industrien skriker etter kraft. Se på Herøya ved Porsgrunn hvor de ønsker å produsere e-fuels (Elektrofuel: Syntetisk drivstoff laget av hydrogen og CO2 ved hjelp av elektrisitet, red.anm.). Det samme gjør Øra i Fredrikstad. Disse kommunene ønsker industri-nær kraft. Kjernekraft vil være en game changer i det grønne skiftet. Jeg tror ikke folk tar innover seg at hvis du vil ha en batterifabrikk, så vil du se den dure og gå året rundt for å få mest mulig profitt. Du vil ikke vente på neste vindkast for å starte produksjonen.
Og lønnsomheten? At private ønsker å gå inn, uten statlig intervensjon, viser at den økonomiske risikoen er overkommelig, sier Nøland.
– Min utfordring til politikerne er ikke å ha meninger om hva som er lønnsomt, men la markedet få spille sin rolle. Det grønne skiftet holder i live løsninger som ikke nødvendigvis er lønnsomme, og paradoksalt nok nekter politikerne løsninger som ikke trenger statlige intervensjoner.
