Batteribanker koblet til strømanlegget i et hjem har en svært nyttig oppgave: Der kan elektrisitet lagres for senere bruk. For de som har et solcelleanlegg, kan batteriene lagre overskuddsproduksjon av strøm i stedet for at den må selges tilbake til strømselskapet for ikke å gå tapt. For alle kan en batteribank fungere som en utjevning når strømprisene svinger, slik at man lader opp når strømmen koster minst, og forbruker av batteriene når prisen er høy. I tillegg vil en batteribank fungere som et nødstrømanlegg om nettspenningen skulle falle ut.
Likevel gir ikke Enova støtte til privatpersoners anskaffelse av slike batteribanker, til tross for at de støtter mange andre energitiltak for å framskynde det grønne skiftet i Norge. Nå viser en ny undersøkelse at over halvparten av oss mener at det burde Enova tilby, og at 90 prosent av de som ville være interessert i å skaffe seg en batteribank med statsstøtte, ville vurdere det seriøst om en Enova-støtte dekket 50 prosent eller mer av anskaffelsen.
Menn er mest positive
Det er elektro-leverandøren Eaton som presenterer disse tallene. De kommer fra en spørreundersøkelse utført at analyseselskapet YouGov i midten av januar 2023. Da ble et representativt utvalg på 1006 nordmenn over 18 år spurt om sine holdninger til batteribanker i private hjem.
På hovedspørsmålet om Enova burde innføre støtte til husholdningers anskaffelse av batteribanker, var det kanskje ikke overraskende mennene som var mest positive. 59 prosent av mennene og 47 prosent av kvinnene svarte ja, mens blant kvinnene var andelen «Vet ikke» på 44 prosent. Det var ingen spesielle forskjeller mellom aldersgruppene blant de spurte, og heller ikke i de geografiske områdene de spurte bor i, eller utdanningsnivået deres.
Når utvalget blir delt opp i inntektsgrupper, så var det de som tjener mest som er mest positive. Det er antakelig ingen overraskelse, siden både solcelleanlegg og batteribanker er store investeringer som lett koster hundre tusen kroner eller mer.
Brukte elbilbatterier reduserer familiens strømutgifter
På spørsmålet om statsstøtte til en slik anskaffelse ville gjør det mer interessant å gjøre, var alle positive. Totalt svarte 57 prosent av de spurte ja på dette, og her er den positive holdningen så å si jevn over utvalget av de spurte. De eneste som er mindre positive er de over 60 år og pensjonistene – det er heller ikke så merkelig, siden investeringer i slike anlegg må ha en lang tidshorisont når de skal regnes hjem på grunn av den relativt høye anskaffelseskostnaden.
Blant de som svarte at en slik investering er mer interessant med statsstøtte, vil naturligvis størrelsen på støtten avgjøre om det faktisk er aktuelt for dem å gjøre den. Om støtten utgjorde opptil 20 prosent av prislappen, svarer bare fire prosent at det ville vært aktuelt. Med større Enova-støtte kommer den store oppslutningen: totalt svarer 44 prosent av de spurte ja, om støtten var opptil 50 prosent, og om den var mer enn 50 prosent, slutter ytterligere 46 prosent av de spurte seg til.
Nasjonale interesser
I det store bildet er batteribanker spredt rundt også en svært attraktiv løsning. Det er fordi det grønne skiftet gjennom elektrifisering av samfunnet stiller store krav til strømsystemet. Det er ikke bare høyere produksjon av elektrisitet som kreves for å komme i mål, men også transporten av strøm fram til der den forbrukes må være dimensjonert for at så mye som mulig av energiforbruket dreies over til elektrisitet.
Om alle hadde brukt elbil, og alle skulle lade samtidig, ville strømnettet slik det er i dag bryte sammen – det er rett og slett ikke kapasitet nok til å levere så mye strøm samtidig. Å løse dette med tradisjonelle metoder ville bety at en massiv oppgradering av strømnettet, både langtransport og lokalt, ville være påkrevd. Det finnes studier fra Norges vassdrags- og energidirektorat NVE som antyder at det ville koste samfunnet flere titalls milliarder kroner. Ifølge NVE kan disse kostnadene utsettes eller i beste fall unngås om vi klarer å redusere strømforbruket i periodene der effektuttaket er høyest. Her har batteribanker opplagt en rolle å spille.
Fakta: Slik virker det oppladbare batteriet
Det mener øyensynlig myndighetene, blant annet gjennom Enovas støtteordninger, også. I en pressemelding Min energi har mottatt fra Eaton om batteriundersøkelsen, opplyses det at per i dag gir Enova støtte til batteriteknologi for næringslivet, mens slike løsninger ikke kvalifiserer til Enova-støtte til privatpersoner. Det mener generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, Morten A. Meyer, er kritikkverdig.
– Med tiltak som batteriteknologi for energisparing og -lagring kan også private husholdninger jevne ut dyre strømtopper på forbruket sitt, og dermed bidra til viktig avlastning på strømnettet, sier han i pressemeldingen.
Med tanke på belastningsproblemet dagens strømnett vil få ved en full-elektrifisering av samfunnet, vil alle monner dra, også bidragene fra private husholdninger. Det er særlig aktuelt her til lands, med en høy og økende andel av elbiler i privat eie, som må lades, ofte ved boligen.
– Privatpersoners bidrag til avlastning burde med andre ord være høyst kjærkomment, legger Meyer til.
Overkommelig for flere med støtte
Batteribanker i kombinasjon med smart strømstyring vil altså kunne avlaste strømnettene. Legger vi til solcelleanlegg som produserer strømmen lokalt, vil også behovet før store sentrale utbygginger reduseres, samtidig som det også avlaster nettet. For privatpersoner er imidlertid både batteribanker og solcelleanlegg store investeringer, der begge deler fort løper opp i hundretusener av kroner.
I pressemeldingen opplyser administrerende direktør i Eaton Norden, Jon Helsingeng, at en gjennomsnittlig grunninstallasjon for en mellomstor bolig vil ligge på omtrent 120.000 kroner. Til Min energi utdyper Helsingeng at dette tallet er rundet opp og inkluderer både produkt og installasjon av Eatons toppmodell i selskapets Xstorage Home-serie av batteribanker for private hjem.
Denne batteribanken har 10 kWh kapasitet som kan utlades med maksimalt 6 kW. Battericellene er i utgangspunktet resirkulerte fra Nissan Leaf elbiler, men Helsingeng forteller at etterspørselen er så stor at det kan også befinne seg nye battericeller i banken. I tillegg til selve batteriene inneholder banken også en vekselretter (inverter) av passende størrelse for bankens ytelse. Det gjør installasjonen svært enkel og kompakt, forklarer han.
Han har selv en slik løsning hjemme, i kombinasjon med et solcelleanlegg på 4,2 kWp som sammen med batteribanken sørger for både utjevning av forbruket og barbering av effekttopper.
– Denne kapasiteten er plenty for å håndtere solcelleenergien for både sommer og vinter, og utnytte både solcellene og batteriene optimalt, fastslår Helsingeng.
I pressemeldingen påpeker han at kombinasjonen av solceller og batterier brukes i økende grad i næringsbygg, mens i private hjem er ikke denne kombinasjonen særlig utbredt ennå. Det ville Enova-støtte kunne gjort noe med, mener han, og tar utgangspunkt i de 120.000 kronene fra sitt eget eksempel:
– Dersom Enova hadde støttet et slikt energitiltak med 30 prosent, ville det utgjort 36.000 kroner. Til sammenligning støtter Enova boligeieres investeringer i solcelleanlegg med inntil 47 500 kroner, forklarer Helsingeng, og avslutter:
– Om Enova vil støtte batteriteknologi på lik linje med solcelleanlegg, vil sluttsummen kunne bli overkommelig for mange flere.