I dag holdt Regjeringen pressemelding i Hammerfest i forbindelsen med at den har godkjent de endrede utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet. Samtidig har de gitt konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya.
– Dette er en viktig dag for industribygging og arbeidsplasser i nord, og for klimaet. Vi legger til rette for at Hammerfest LNG kan opprettholdes til 2040 med alle de positive ringvirkningene det har i nord. Dette utløser det største, enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering og et stort kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt hvor vi som nasjon er helt avhengig av en sterk, sivil tilstedeværelse. Å legge til rette for industri og arbeidsplasser, samt en storsatsing på utbygging av nett og kraft, er å bygge landet for fremtiden, sa statsminister Jonas Gahr Støre på pressekonferansen.
Støre trakk også fram at Russlands invasjon av Ukraina, har bidratt til at gassen nettopp herfra er svært viktig for forsyningssikkerheten og for Norges allierte.
Det er altså Equinor som eier anlegget på Melkøya der naturgass fra Snøhvit-feltet prosesseres. De vil bytte ut gasskraften som driver anlegget med strøm fra strømnettet. Og altså samtidig bygge ut nettet tilsvarende med det Equionors anlegg kommer til å bruke.
– Vil ta kraftoverskuddet
Kritikken har ikke latt vente på seg. Eller mer korrekt: Flere parti har vært kritiske, også Sp, som stemte mot elektrifisering på sitt landsmøte i vinter.
– Jeg regner med at det vedtaket setter fyr i teltet i Arbeiderpartiet. Jeg er rimelig sikker på at Ap vil følge Sp i dette spørsmålet, sa Per Olaf Lundteigen til VG etter landsmøtet.
Kritikere har pekt på at elektrifiseringen vil legge beslag på store deler av kraftoverskuddet i Nord-Norge. Equinor har sagt at det blir for dyrt med andre løsninger – for eksempel å bruke karbonfangst og -lagring (CCS) av utslippene fra gasskraftverket, eller ved å hente strømmen til elektrifisering fra andre kilder.
Senterungdommen er kritisk.
– Dette er dyr symbolpolitikk, og elektrifisering vil tappe hele Nord-Norge for kraft. Det er usannsynlig at de planene regjeringa skal legge fram for kraftutbygging vil la seg gjennomføre, og elektrifisering kan heller ikke forsvares i et miljøperspektiv da vi først og fremst flytter utslipp ut av landet, sier leder i Senterungdommen Andrine Hanssen-Seppola ifølge NTB.
Dette til tross var finansminister Trygve Slagsvold Vedum positiv til prosjektet.
– Dette er en krevende sak. Men næringslivet i Finnmark trenger kraft. Nettutbyggingen må komme i gang, sa Vedum på pressekonferansen.
Han mener utbyggingen ikke skal gå på bekostningen av forbrukerne.
– Symbolpolitikk
Senterpartiet får støtte av Frp, som også har vært kritiske til prosjektet. Stortingsrepresentant Marius Nilsen sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og sier at dette prosjektet er meningsløst.
– Konsekvensene av at regjeringen nå skyfler 3,5 TWh av Troms og Finnmarks totale 6,5 TWh kraftproduksjon, samt milliarder av skattekroner til et symbolsk og meningsløst klimatiltak uten virkning. Dette vil frarøve alt nærings i nord tilgjengelig kraft i lang tid, skape arealkonflikter, samt gi vesentlige høyere priser i Nord-Norge. Regjeringen gjør sitt for å stoppe utvikling i Nord-Norge med dette, sier Nielsen til Minnergi.no.
FAKTA: Melkøya
Plan for utbygging og drift og plan for anlegg og drift av Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG ble godkjent av myndighetene i 2002, og feltet kom i drift i 2007. Snøhvitfeltet står i et normalår for om lag 5 prosent av norsk gasseksport.
Equinor er operatør for Snøhvit og Hammerfest LNG med en eierandel på 36,79 prosent. Øvrige rettighetshavere er Petoro AS (30 prosent), TotalEnergies EP Norge AS (18,4 prosent), Neptune Energy Norge AS (12 prosent) og Wintershall Dea Norge AS (2,81 prosent).
I desember 2022 leverte rettighetshaverne ved Snøhvitfeltet søknad om ny planer av drift for Snøhvit Future. Prosjektet øker gassproduksjon fra feltet med om lag 60 mrd. Sm3 gass og forlenger feltets levetid til 2040. Omlegging av kraftforsyningen på LNG-anlegget fra gassturbindrevne generatorer til full drift med kraft fra nettet, kutter norske utslipp med 850 000 tonn CO2 per år. Det er en reduksjon på 90 prosent av utslippene ved anlegget.