HAMAR ARBEIDERBLAD: – Genistreken er at man slipper panelovner som samler støv og varmtvannsberedere som tar plass.
Det sier Erik Gaalaas Engesveen (71) som er styreleder i Strandvegen Panorama A utenfor Brumunddal. Han kunne ha tilføyd følgende:
Lave og forutsigbare energikostnader.
Blokka han bor i er nemlig en av de aller første på Hedmarken som har bergvarmeanlegg som forsyner boligblokker.
Helt nederst kan du se hvor mye/lite beboerne betaler for strøm og oppvarming.
To borettslag i Oslo investerte i ulike varmesystemer. Ett av dem senket fyringsutgiftene, mens det andre fikk sjokkregninger
Bergvarme til flere
Sameiet der Gaalas Engesveen er styreleder, Strandvegen Panorama A, består av ei boligblokk med 30 leiligheter. Da blokka ble bygd for fem år siden prosjekterte utbygger Nordbolig Hamar bergvarmeanlegg med kapasitet til denne blokka og to mindre lavblokker med åtte leiligheter i hver.
De tre blokkene er ikke borettslag, men sameier. Den største har avtale med USBL boligbyggelag på Lillehammer som er forretningsfører og sørger for fellesarealer og annet. De to lavblokkene har Gjøvik og Omegn Boligbyggelag som forretningsfører.
Bergvarmeanlegget får strøm fra Polarkraft.
– Vi har spart mye på avtalene via boligbyggelagene, sier Erik Gaalaas Engesveen.
Gulvvarme over alt
Han trekker fram at det er gulvvarme over alt i alle blokkene. Også varmtvann til dusjer og kraner kommer fra bergvarmen. I de to lavblokkene er det varmtvannsberedere til dusj/kraner for hver leilighet.
– Vi anbefaler alle å ha stabil temperatur hele året. Hos oss er det 22 grader hele tiden, unntatt på soverommene, sier Erik Gaalaas Engesveen.
Hans leilighet er en endeleilighet på 104 kvadratmeter. De månedlige felleskostnadene er på cirka 5.000 kroner – og da er oppvarming, varmtvann, vedlikehold, internett, TV, renovasjon, kommunale avgifter, forretningsførsel og mer inkludert.
– Bergvarmen er fin også på det viset at vi ikke får store overraskelser med kostnadene. Alle betaler det samme hver måned, og så avregnes det mot den enkeltes forbruk ved årets slutt. Da hender det seg at noen får tilbakebetalt tre-fire tusen kroner mens andre «skylder» tilsvarende beløp. Dette er stabilt og oversiktlig, sier Gaute Arneson (75) som er styreleder i en av lavblokkene.
Selvkost-prinsippet
Blokkene utenfor Brumunddal eget varmeanlegg.
Det ble boret fire borehull på til sammen 1.500 meter for å skaffe tilstrekkelig med energi.
– Her er det selvkost-prinsippet og ingen som skal tjene på energien. Og anlegget eier sameiene selv, sier Arnesson og Engesveen.
De roser utbygger Nordbolig for å ha satset på miljøvennlig oppvarming som er en løsning også for fremtiden.
Anlegget vedlikeholdes av et rørleggerfirma i Brumunddal som er innom et par ganger i året.
Bergvarme
- Bergvarme virker slik at man borer seg ned i fjellet der en har jevn temperatur hele året.
Et rør med sirkulerende væske sendes ned i hullet. Denne væsken varmes opp av bergvarmen og man kan hente energi opp av borehullet.
For å få til dette trengs det «vanlig» energi fra elnettet. En tredel av energien som kommer ut av bergvarmeanlegget er tilført energi fra el-systemet. Via bergvarme-anlegget tredobles denne energien lokalt.
- Overforenklet kan man forklare bergvarme med at en tredel tilført strøm drifter en varmepumpe og at man henter to tredeler av energien fra bergvarmen.
Dette betaler de
Både Arneson og Engesveen har to av de største leilighetene på 104 kvadratmeter. Engesveens leilighet kostet 4,4 millioner kroner, pluss en halv million kroner i oppgraderinger, da han kjøpte for fem år siden.
Tre år senere betalte Arnesson 5,7 millioner for sin leilighet. Begge har leilighet på bakkenivå og utgang til hage.
For hele fjoråret var energiprisen fra anlegget på kroner 1,30 per kWh.
SSB meldte i vinter at strømprisen for husholdninger medregnet avgifter og nettleie, men før strømstøtten trekkes fra, var i fjor på 235,3 øre/kWh i 2022. Av dette utgjorde strømprisen 149,6 øre/kWh, nettleien 29,2 øre/kWh og avgiftene 56,5 øre/kWh.
– Hvor mye betaler dere egentlig for oppvarming og strøm i Pardisvegen utenfor Brumunddal?
– Energikostnaden til oppvarming er på cirka 700 kroner i måneden. I tillegg er det cirka 500 kroner i måneden til strøm, sier Engesveen.
– Helt til slutt – det blir ikke kaldt selv med minus 30 ute?
– Nei. Et par ganger om vinteren har jeg hentet en propanvarmer fra terrassen for raskt å få 23 grader – for jeg er en frysepinn!
Her borer de 200 meter ned i bakken. Fra nå av vil huseierens oppvarmingsutgift reduseres med 75 prosent
Utbyggeren: – Beboerne eier
– Vi har alltid vært opptatt av å levere bærekraftige løsninger til våre kunder. Så dette har ligget i vår strategi gjennom mange år.
Det sier Oddvar Haugen (55), konsernsjef i Nordbolig til HA, og fortsetter slik:
– Blokkene i Strandvegen er det største anlegget vi har levert, og vi vet at dette er en investering kundene tjener på. I Strandvegen eier de anlegget selv, og det gir lavere kostnader i motsetning til at et kraftselskap eller andre eier anlegget. Disse øker prisene på lik linje med prisen på strøm.
– Hva er Nordboligs erfaring med slike bergvarmeanlegg?
– Vi har kun gode erfaringer med å bygge slike anlegg. Planen var at vi skulle bygge et større anlegg for Verven sør – naboprosjektet til blokkene. Men på grunn av utbyggingsrekkefølgen lot dette seg ikke realiseres. Da ville vi hatt et større anlegg for hele feltet bestående av rekkehus, blokker og eneboliger i rekke, sier Haugen til HA.
– Fjernvarme er dyrt
– Hvilke utfordringer ser du som utbygger med tanke på rimelig og miljøvennlig energi?
– Første gang dette kom opp var for 10–15 år sidene da vi plutselig fikk tilknytningsplikt til Fjernvarme på Nestad på Løten. Dette mente vi ikke var bærekraftig da vi mente vi kunne finne langt bedre energiløsninger. Investeringene for fjernvarme legges på kunden som i tillegg må betale for en energi som er et par øre lavere enn strøm. Dette er derfor dyrt for beboerne.
– Vi har derfor vært opptatt av at vi heller skulle se på energibesparende løsninger som ville gi et varig redusert energiforbruk. I prosessene rundt dette kom også ideen opp om bruk av grunnvarme hvor våre boligkunder ble eier av anlegget. Dette ville medføre store besparelser. Dette ser vi gode eksempler på i Strandvegen, som HA skriver om her.
… og slik fyrer sjefen
– Hva tror du er fremtidens løsninger?
– Vi er av den oppfatning av at lokal bergvarme kombinert med solvarme er fremtidens mest bærekraftige energiløsninger – forutsatt at eierskapet ikke flyttes ut til kommersielle aktører. I vårt neste prosjekt på Tønseth i Ottestad vil vi trolig lande på en kombinasjon av bergvarme og solenergi.
– Og hvordan fyrer du selv?
– Selv har jeg nå bygget med ny bolig på Hamar hvor jeg også bruker bergvarme. Dette er vår andre bolig med bergvarme, sier Haugen og avslutter slik:
– Dette er en investering jeg selv ser verdien av. Både på kort og lang sikt.
