Halvannen uke etter at Norges største nettselskap Elvia meldte at nettleien går opp fra 1 oktober, henger nå det nest største nettselskapet seg på. Glitre Nett opplyser i en pressemelding at selskapet øker nettleien fra 1 oktober med 1200 kroner i året for kunder som forbruker 20 000 kilowattimer kWh.

Renter, driftskostnader og materiellpriser

Bakgrunnen for prisøkningen for Glitre-kundene er identisk med grunnene som da Elvia meldte samme budskap:

– Høyere renter, økte driftskostnader, og høyere priser på materiell til å bygge ut er noen av årsakene til at kostnadene til å fornye og vedlikeholde strømnettet øker. Det investeres mye i det norske strømnettet, men selv med stor kunde- og forbruksvekst vil en ikke komme utenom en økning i nettleien, sier lederen for seksjon kunde i Glitre Nett, Per Gøran Bergerud, i pressemeldigen.

«Som følge av det grønne skiftet, øker også behovet for mer kapasitet i strømnettet. For Glitre Nett vil det derfor være en viktig oppgave å tilrettelegge for økt elektrifisering, enten det er for ny industri, ladestasjoner for elbiler, eller solcelleanlegg som skal levere ny fornybar energi inn i strømnettet», utdyper selskapet.

Forvent flere prisøkninger

Da Elvia meldte sin økning av nettleien, skrev de rett ut at de forventet en ytterligere økning i løpet av kommende vinter. Det er all grunn til å tolke det Glitre skriver over om følgene av det grønne skiftet som et varsel om flere prisøkninger. Nettselskapene har mange og store investeringer foran seg framover, og kundene kommer til å bære deler av disse kostnadene direkte. I tillegg vil antakelig også staten komme inn med midler. Men det er jo for en stor del skatteinntekter, slik at også denne andelen vil ha sin opprinnelse fra strømkundene, via skatteseddelen.

Statnetts nettsider kan vi lese at «strømnettet er et spleiselag, og alle som lager og bruker kraft betaler en nettleie».

Strømnettet i Norge er opprinnelig bygd for enveiskjøring – fra relativt få kraftverk til alle kunder. I en framtid med et mye større antall produsenter av kraft, blant annet solcelleanlegg på både private og offentlige bygg, vil strømnettet måtte bære kraft i begge retninger i løpet av en dag. Det vil stille nye krav til både de lokale og regionale strømnettene.

Disse kravene er det teknisk mulig å tilfredsstille, men det krever store investeringer. Derfor er det ingen grunn til å tro at de varslete økningene i nettleien blir de siste av sitt slag de kommende årene.

Strengt regulert

Nettselskapene i Norge er monopoler – kundene har ingen alternativer for hvem som skal levere dem elektrisiteten. Derfor regulerer myndighetene, gjennom NVE/RME – Norges vassdrags- og energidirektorat / Reguleringsmyndigheten for energi, hvor mye nettselskapene har lov til å tjene.

nettsidene til NVE/RME kan vi lese at «Alle nettselskap fastsetter nettleien til brukerne av nettet i sitt konsesjonsområde på bakgrunn av tillatt inntekt, som er fastsatt av RME. Både utformingen av nettleien og nettselskapets totale nettleieinntekter må være i henhold til gjeldende regelverk.

Nettselskapenes utforming av nettleie er regulert med hjemmel i energiloven. I tråd med formålet i energiloven er det et mål at nettleien så langt som mulig utformes slik at de bidrar til en effektiv ressursbruk på kort og lang sikt.

Nettleien skal gi nettselskapene inntekter til dekning av kostnader ved drift og vedlikehold, innenfor den regulerte inntekten som er fastsatt av RME. Nettleie blir også kalt tariffer».

RME beregner rett og slett den årlige tillatte inntekten for hvert av de omlag 85 nettselskapene i Norge. Denne beregningen er innrettet slik at selskapets faktiske kostnader teller inn i rammen med 30 prosent. De resterende 70 prosentene er beregnet ut fra et tenkt nettselskap som driver gjennomsnittlig effektivt, slik at nettselskap som driver mer effektivt enn gjennomsnittet vil få en høyere lønnsomhet enn selskap som ikke er over snittet effektive.