Fastbeløp, el-avgift, nettleie, påslag, energiledd natt/helg med mer – hva betyr egentlig alt det som står på strømregningen, og hvorfor er det så mange linjer på den? Her er en gjennomgang av alt som strømregningen din inneholder – og hva som ikke står direkte på fakturaen, men som du også betaler.
Tre hoveddeler
Strømregningen består av tre grunnleggende deler: strømprisen, nettleien og avgiftene. Absolutt alt er ikke spesifisert på egne linjer på fakturaen, men vi betaler likevel disse tingene også. Her må vi presisere at alle strømregningene i Norge ikke ser likedan ut. De enkelte selskapene har sine måter å presentere regningen på, men de viser likevel samme informasjon. Hovedforskjellen mellom strømregninger er om fakturaen dekker både strøm og nettleie eller ikke.
De fleste steder har nettselskapet og strømselskapet en avtale om felles fakturering, og da leverer nettselskapet et fakturaunderlag til strømselskapet for videre fakturering til kunden. Steder der slikt samarbeid ikke er etablert, vil kunden motta to fakturaer.
Forbrukertilsynet med ny rapport: Overfakturering, grønnvasking og villedende markedsføring i strømmarkedet
Under kategorien «avgifter» ser vi vanligvis kun merverdiavgiften (mva) spesifisert. Det er flere andre avgifter som er bygd inn i andre linjer på fakturaen, de kommer vi tilbake til.
Til sist har vi strømstøtten, eller «Midlertidig stønad for ekstraordinære utgifter», som det står på denne journalistens faktura. Dette er altså den økonomiske støtten som kommer til fradrag på regningen, så lenge myndighetene opprettholder ordningen, og strømprisene er så høye at vi kvalifiserer for støtten.
Strømprisen
Hoveddelen på strømregningen er naturligvis prisen på selve strømmen. Den oppgis som øre/kWh, og prisen fastsettes på strømbørsen Nordpool. Der handles strømmen etter tilbud og etterspørsel, i tillegg til forventninger til framtidig tilgjengelighet.
Et eksempel på det kan være at det meldes mildt vært her i Norge, mens det er forventet en god del vind i Nordsjøen og på fastlandet rundt. Da vil prisene bli lave, fordi forbruket her hjemme forventes å være lavt, samtidig som det er høy produksjon fra vindmøllene i Nord-Europa. Tilsvarende vil også vannstanden og forventet snøsmelting til kraftmagasinene her i Norge påvirke prisnivået.
I tillegg til selve strømprisen, vil strømselskapet legge til såkalte «påslag». Dette er inntekter som skal dekke selskapets kostnader, i tillegg til å gi selskapet en lønnsom forretning. Påslagene er enten faste, i form av et fast månedsbeløp, eller variable, i form av et beløp per kilowattime (kWh) forbrukt – eller begge deler.
Størrelsen av og modellen brukt for påslagene reguleres i strømavtalen man har tegnet med selskapet. De aller fleste strømavtalene i Norge er spotprisavtaler, der selve strømprisen er dagsprisen fra Nordpool, og så kommer eventuelt månedsbeløp og kWh-påslag i tillegg. Det er kun disse to elementene som strømselskapene konkurrerer på.
Antallet som har skiftet strømleverandør har gått fra drøye 100.000 i desember til bare 36.000 i februar.
Når man bytter strømavtale eller -selskap, er det mange som tilbyr garantiperioder for påslagene. Dette er altså hvor lang tid selskapet forplikter seg til å ikke endre påslagene, og mange anbefaler minst 12 måneders prisgaranti når man tegner en ny avtale. For eksempel vil Forbrukerrådets nettjeneste Strompris.no kun vise avtaler med minst 12 måneders garantitid, med mindre du selv går inn og endrer på det kriteriet.
Nettleien
Nettleie kan betraktes som et spleiselag, der kraftkundene spleiser på kostnadene forbundet med transporten av strøm mellom produsent og konsument. Nettleien skal dermed dekke kostnadene til drift og vedlikehold av strømnettet, i tillegg til utvidelser der kapasiteten er for lav.
Nettselskapene er monopoler i Norge, i den betydningen at det finnes ikke parallelle, alternative nett ut mot kundene. Når man skifter strømleverandør så vil man altså fremdeles ha det samme nettselskapet, uansett. Dette gjør at nettselskapene er underlagt streng regulering på hva de har lov til å kreve inn i nettleie.
Dagens ordning for nettleie ble innført 1. juli 2022, fordi myndighetene ønsket å oppmuntre strømkundene til å bruke strøm på en slik måte at det eksisterende nettet blir utnyttet optimalt. Det skal skje ved at strømforbruket spres ut jevnere over døgnet og uken, slik at nettet klarer oppgaven. I praksis blir kundene belønnet for å bruke strøm når lasten er lavest – som betyr om natten og i helgen. Samtidig bør makslasten holdes så lav som mulig, for eksempel ved å lade elbilen langsomt gjennom hele natten, i stedet for å hurtiglade med høy effekt.
Prismodellen for nettleien som understøtter dette er todelt: Et energiledd med et øretillegg per brukt kWh, som er delt i en dagtakst og en helg/natt-takst. I tillegg kommer et fastledd med et kronebeløp per måned som tas ut fra en stige, med forskjellige beløp etter hvor mye energi du brukte samtidig i de tre timene du brukte mest i løpet av måneden.
Disse avgiftene tar staten
Til sist kommer avgiftene. Bortsett fra merverdiavgiften er de andre avgiftene «bakt inn» i strøm- og nettleieprisen, slik at disse synes ikke direkte på strømregningen. Vi tar dem i fallende rekkefølge, etter størrelsen:
- El-avgiften: Denne kalles også «forbruksavgift» og er en særavgift på forbruk av strøm. Det er et fast beløp per forbrukt kWh, for tiden er den 15,41 øre per kWh. I første kvartal 2023 satte regjeringen denne midlertidig ned til 9,16 øre per kWh. Hovedformålet for denne avgiften er en inntekt til staten, i tillegg til å begrense strømforbruket. Syv kommuner i Nord-Troms og alle i Finnmark er unntatt fra denne avgiften.
- Enova-avgiften: Dette er strømkundenes bidrag til Klima- og energifondet, som er pengene Enova deler ut fra når de støtter prosjekter. Denne avgiften er på 1 øre per kWh for private husholdninger. I 2022 utgjorde denne avgiften 693 millioner kroner, som er 9,1 prosent av fondets totale størrelse dette året.
- El-sertifikater: Dette er en norsk/svensk ordning fra 2012 som gir et økonomisk insentiv til å bygge nye kraftverk med fornybar energi. De som kjøper strøm må kjøpe el-sertifikater for en del av strømmen de forbruker, og disse pengene føres tilbake til kraftprodusenten som har levert den fornybare strømmen. Opprinnelig var det forventet at denne avgiften kom til å ligge på 5-6 øre per kWh i første halvdel av 2020-årene, men utbyggingen har gått raskere, og el-sertifikatene har blitt billigere. Det er en komplisert kalkyle for å beregne el-sertifikatprisen, men på NVEs nettsider finnes det en rapport som viser sluttbrukerprisen fram til mai 2022. Da kostet el-sertifikatet 0,21 øre per kWh, mens prisen var på sitt høyeste i april 2019, da el-sertifikater kostet 2,27 øre/kWh.
Her er en video fra NVE som forklarer litt rundt ordningen med el-sertifikater:
Nesten halvparten av nettleien
Nå har vi nevnt alle elementene strømregningen er bygd opp av. Avgiftene vi omtalte i forrige avsnitt blir lagt til i hoveddelene av strømregningen slik:
I strømdelen blir el-sertifikatene bakt inn. Dersom det er en spotprisavtale vil el-sertifikatene inngå i enten månedsavgiften eller påslaget, alt etter hvordan avtalen er bygd opp. Om det er en avtale med fastpris eller variabel pris vil el-sertifikatene legges til i selve strømprisen. I tillegg presenteres både strømpris og påslagene med mva inkludert.
Myndighetene bruker nettselskapene til å administrere de andre avgiftene, i tillegg til strømstøtten. El-avgiften og Enova-avgiften legges til i prisen per kWh i energileddet på regningen. Deretter legges mva til, før strømstøtten trekkes fra til slutt.
Dermed vil regnestykket for en spotprisavtale se slik ut, når vi tar med alt:
* Hentet fra nettselskapet Elvias nettsider.
Som vi ser trekkes strømstøtten etter mva-beregningen, som det eneste elementet uten mva. Det fører til at for eksempel Enova-avgiften dermed ikke er på 1 øre, men på 1,25 øre, siden mva legges til etter at denne avgiften er lagt inn.
Det er også verd å merke seg at statlige avgifter utgjør omkring halvparten av nettleien. Vi har regnet på vår egen strømregning, og selv uten strømstøtten ville avgiftene utgjøre 43 prosent av den totale nettleien.