Her er programvaren som beregner ytelsen og økonomien i ditt eget solcelleanlegg

Det første steget når man seriøst vurderer å gå til anskaffelse av et solcelleanlegg på sitt eget tak, er å finne ut av hvor mye strøm det er mulig å hente fra akkurat sitt tak. Det finnes mengder av nettsider der ute som bistår med det, men enten forteller de ikke hele historien, eller så må du legge igjen personalia for at selskapet skal kunne kontakte deg for det komplette designet – og et pristilbud, selvsagt.

Om man fremdeles er i vurderingsfasen – og ikke i kjøpsfasen ennå – er det kanskje ikke så attraktivt å bli nedringt av overivrige selgere, i tillegg til at da blir plutselig produktutvalget redusert til det akkurat denne leverandøren har å tilby. Mange vil nok foretrekke å kartlegge mulighetene og markedet før man starter en dialog med leverandører, men når beslutningen er tatt, har leverandørene en viktig rolle å spille før bestillingen sendes avgårde.

Her er en guide for prosessen fram til det er på tide å kontakte leverandørene.

Case: Klubbhuset

Ytelsestallene til solcellepaneler er basert på det beste tilfellet – at sola skinner vinkelrett inn i panelet. Om sola kommer inn i en annen vinkel, vil ytelsen reduseres. Med mindre vi monterer panelene på stativer som snur seg etter sola, både i horisontal- og vertikalplanet, vil ikke panelene levere maksimalt med strøm. For paneler som monteres fast på et tak, vil ytelsen derfor endre seg gjennom dagen, i takt med solas gang over himmelen.

For å få en så presis prognose for strømproduksjonen til et takmontert solcelleanlegg som mulig, må disse tingene tas hensyn til. Vinkelen sollyset treffer panelet med bestemmes av den geografiske posisjonen til anlegget, takvinkelen panelene er montert på, og hvilken himmelretning panelene er vendt. Er lokasjonen slik at dalsider, åser og andre topografiske hindringer skygger for sola i løpet av dagen, må dette også tas med i beregningen.

I tillegg må vi ha informasjon om målene til det aktuelle taket, slik at vi kan finne ut hvor stort solcelleanlegg det faktisk er plass til. Om du ikke har hustegningene lett for hånden, så kan nettet bidra med å finne fram også denne informasjonen. Vi skal vise veien gjennom de beste nettsidene vi har funnet for prosessen fram til et bra estimat for hva du kan hente av strøm ut av akkurat ditt tak.

For å ha et hustak å bruke som eksempel i denne artikkelen, har vi valgt klubbhuset til Solvik båtforening, på Høvik like utenfor Oslo. Den sørligste delen av bygningen har et representativt areal på cirka 75 kvadratmeter, og det er tilstrekkelig sørvendt for å kunne brukes til solceller. Så da gjenstår bare spørsmålet: Hvor mye strøm kan man forvente å produsere fra dette taket?

Mål og vinkler

For å finne målene til takflaten og vinkelen på taket vi ønsker å montere solcellepaneler på, bruker vi nettsiden til selskapet Mastertaket. For å få fram dataene legger vi inn gateadressen til huset, og deretter kommer et oversiktsbilde fram, med alle takflater på eiendommen tegnet inn.

Vær nøye med å klikke på riktig del av taket, og ta vare på tallene som nettsiden gir. Denne siden bruker gode tall for en gjennomsnittlig størrelse på et solcellepanel, så ta vare på antallet paneler siden foreslår også.

Det siste tallet vi trenger er litt mer kronglete tilgjengelig, vi må gå gjennom flere steg på nettsiden til IBC Solar for å få fram hvilken himmelretning solcellene er vendt.

Vi begynner med å legge inn adressen til bygningen og velger «Via map», slik at vi får et oversiktsbilde over eiendommen. Så zoomer vi inn, og klikker på hjørnene av taket vi er ute etter. Etter at vi har klikket oss videre, må vi velge den laveste siden av taket for å vise programmet hvordan solcellene skal legges.

Sa vil nettsiden beregne et antall solcellepaneler og be om takvinkelen, men dette ignorerer vi, og bare klikker oss videre fra denne siden og den neste, fram til vi kommer til fanen «Results». Fra denne siden er det kun en verdi vi er ute etter - himmelretningen panelene skal vende mot. Den har vi sirklet inn i skjermbildet.

Solcellesimulatoren PVGIS

Nå har vi nesten nok data til å simulere hvordan anlegget kommer til å yte. Det eneste som mangler er ytelsen til solcellepanelene vi vurderer å bruke. Det kan du enten finne ved å søke på nettet etter kandidater du vurdere å kjøpe, eller bare bruke en tenkt verdi på dette tidspunktet. Det vi er ute etter er ytelsen i Wp per panel, om du bare skal teste litt, bruk verdier mellom 350W og 420W for dette.

Om det er helt konkrete paneler du ønsker å simulere, så bruker du Wp-verdien du finner i databladet til panelet. Da kan du i samme slengen kontrollere at de fysiske målene stemmer med tallene vi har funnet tidligere. Sjekk at lengde og bredde ganget opp med antallet paneler i rekkene er mindre enn målene vi fant i det første punktet. Om det blir for stort, må du redusere antallet paneler inntil de passer på taket.

Deretter drar vi til nettsiden for PVGIS – Photovoltaic Geographical Information System. Dette er en solcelle-simulator som drives i regi av EU-kommisjonen for å bistå folk til å beregne solcelleprosjekter. Det fine med denne er at den ikke er drevet av noen som har til hensikt å selge deg solcellepaneler, slik at den er edruelig i beregningene sine og prøver å gi et så realistisk svar som mulig.

Her er det likevel på sin plass å minne om at også denne tjenesten beregner en teoretisk (maksimal) ytelse, slik at i praksis, med vær og vind, skygger og skitne paneler, så vil ytelsen være lavere enn oppgitt her.

Det første vi gjør i PVGIS er å plassere en kartnål på taket vi jobber med. Zoom inn og sentrer kartet til det er mulig å plassere nålen presist.

Våre egne data

Det neste punktet er å fylle inn våre egne tall i PVGIS. Forviss deg om at fanen for «GRID CONNECTED» på venstre side av datavinduet er valgt, og at «PVGIS-SARAH2» og «Crystalline silicon» er valgt i de to øverste feltene i denne delen av skjermbildet.

Så skal vi legge inn maksimal ytelse for panelene vi har valgt, oppgitt i kWp. I dette eksempelet fant vi plass til 28 paneler, og vi bruker en tenkt ytelse per panel på 400 Wp. Det gir oss en total ytelse på 11200 Wp, som vi deler på 1000 for å få 11,2 kWp. Dette legger vi inn.

Som standard i PVGIS er systemtapet satt til 14 prosent, og i denne øvelsen lar vi bare det tallet stå.

Så skal vi legge inn hvordan panelene er montert. I PVGIS er det to muligheter: Frittstående eller helt integrert i taket. Dette har med hvor mye luftkjøling panelene får som en følge av luftsirkulasjon på baksiden av panelene. Det første alternativet betyr altså helt fri luftsirkulasjon, mens det andre betyr ingen sirkulasjon i det hele tatt bak panelene.

I Norge er det vanlige å bruke braketter som løfter panelene 10 til 30 centimeter opp fra taket, så vi har en mellomting. Løsningen på dette er å gjøre kjøringen i PVGIS to ganger, en med hver av alternativene, og deretter ta gjennomsnittet av de to resultatene for et estimat av vårt anlegg.

For verdien «Slope» legger vi inn takhelningen vi fant i punkt 1, om den ikke er et heltall, så runder vi nedover for å holde oss på den sikre siden.

Tallet «Azimuth» er himmelretningen panelene er vendt i, oppgitt i grader avvik fra rett sør. Tallet vi skal legge inn finner vi ved å regne 180 - «Module orientation» fra punkt 3, og deretter bytte fortegn. I vårt eksempel: 180 - 149 = 31, som vi bytter til -31, og legger inn.

Når disse verdiene er lagt inn, kan vi klikke på knappen «Visualize results» for å få resultatet av simuleringen.

Årlig produksjon

PVGIS simulerer ytelsen til solcelleanlegget vi har beskrevet i datafeltene, og resultatet er en rekke data. De vi er mest interessert i her, er estimatet for årlig produksjon, og beregnet produksjon per måned gjennom året. De vil gi oss informasjon om lønnsomheten til anlegget, i tillegg til litt kunnskap om hvor mye av produksjonen vi kan forvente å bruke selv – i sommermånedene kommer naturligvis mesteparten av produksjonen, samtidig som at i hus som varmes med strøm, er forbruket lavest da.

Vi kan i tillegg få en break-even-beregning på strømprisen som bringer investeringen i null. Da må vi krysse av for «PV electricity price» i innleggingen av data. Vi trenger en pris for anlegget, et estimat for gjennomsnittsrenten i anleggets levetid, og hvor lang levetid vi antar anlegget vil ha. Da vil PVGIS også regne ut prisen per kilowattime for dette anlegget, og det er det samme som hvilken gjennomsnittlig strømpris anlegget trenger for å bli lønnsomt over levetiden. Her er det nok av tall å eksperimentere med.

Tid for befaring

Fram til nå har vi forutsatt at vi har gjort jobben med å finne ut av hvor mye strøm vi kan få ut av taket vårt selv. Det gjør at vi kan pusle i ro og mak med modelleringen, uten å ha ivrige selgere på tråden mens vi gjør våre vurderinger.

Men om tallene ser så attraktive ut at vi ønsker å gå videre i prosessen, så har tiden kommet for å slippe leverandørene til.

Vi ville funnet ut hvilke solcellepaneler vi ønsket tilbud på, og så kontaktet leverandører av disse. Det første vi ønsker er at leverandøren kommer til huset der anlegget skal monteres for, å befare det. Det er fordi ingen solcellesimulatorer tar hensyn til lokale forhold ut over å beregne hvor høyt på himmelen horisonten er – hus, trær, luftledninger for strøm eller telefon/nett, og alle andre ting som kan gi en eller annen grad av skygge på solcellene er ikke nødvendigvis tatt inn i PVGIS, eller andre nettbaserte simulatorer. Det må avklares nå.

Det gjør seriøse leverandører på en befaring, i tillegg til at de har kjøpt kommersiell programvare for å gjøre en enda mer detaljert og presis simulering av anlegget. I tillegg skal prisen på montasjen beregnes, med deler og arbeid, og eventuell leie av lift eller stillas. Når dette er gjort, kommer leverandøren med et bindende pristilbud og en så presis som mulig prognose av ytelsen til anlegget.

Om dette stadig er attraktivt og tilfredsstillende, så er det bare å akseptere tilbudet og legge inn bestillingen. Og begynne å telle ned dagene og ukene før leveringen er på plass.

Vet du om bedre nett-tjenester enn de vi har funnet? Tips oss: [email protected]