Dagens prissystem på elektrisitet og nettleie er innrettet for å oppmuntre strømkundene til både å redusere selve forbruket og flytte det til perioder med lavere pris. Nå viser en analyse utført av sommerstudenter hos Statnett at bare halvparten av ambisjonene blir innfridd. Høye priser fører til reduksjon av forbruket, men ikke nødvendigvis til at forbrukerne flytter det.
Den gode nyheten er at forbruket fortsatte å være lavt også etter at prisene gikk ned igjen.
Nabokommuner i hver sin sone
Det er data fra Elhub som er grunnlaget for studien. Elhub er strømbransjens sentrale, felles lager for data fra landets strømmålere, der mer enn 70 millioner datapunkter mottas og kvalitetssikres hver eneste dag.
8 av 10 boligeiere planlegger tiltak for å redusere strømkostnadene
For å studere og sammenligne disse dataene valgte studentene målinger fra husholdninger i Vinstra og Otta. Disse tettstedene ligger nær hverandre, med relativt likt klima, demografi og bygningsmasse. Det som er forskjellen mellom disse to stedene, er at Otta ligger i prisområde NO3, mens Vinstra ligger i prisområde NO1.
Da strømprisene begynte å stige kraftig på sensommeren 2021, viser forbruksdataene en stor forskjell i forbruksprofilen til disse to stedene. «Analysen fant at strømforbruket i Vinstra har blitt vesentlig redusert sammenlignet med strømforbruket i Otta etter at strømprisene begynte å stige i september 2021. Det var et tydelig skille i utviklingen mellom Otta og Vinstra fra oktober 2021, ca. en måned etter at prisene begynte å stige, noe som kan indikere at forbrukerne for alvor reagerte når de fikk strømregningen for september. Reduksjonen er opprettholdt også i siste del av perioden, der forskjellen i strømpris mellom NO1 og NO3 er betydelig redusert», kan vi lese i en pressemelding fra Elhub.
Redusert, men ikke flyttet
Når forbruket gjennom døgnet blir analysert, viser det seg at på begge stedene har forbruket blitt redusert. Men tidspunktene på døgnet der det blir brukt mest og minst strøm er de samme, slik at det er ikke mulig å påvise at forbrukerne har flyttet på forbruket til tider på døgnet der prisene er lavere.
Å utnytte prissvingningene gjennom døgnet og uka handler om å plassere det Enova kaller for «flyttbart strømforbruk» til periodene med lavest pris. Dette er altså strømforbruk som lar seg flytte uten at det går ut over komforten og hverdagsrutinene. Enova bruker oppvarming av varmtvann, lading av elbiler og gulvvarme som eksempler på slikt strømforbruk. Belysning, matlaging og TV-titting er strømforbruk som ikke like enkelt lar seg flytte.
– Kast dere rundt og bruk denne støtteordningen fra Enova, for den kommer til å forsvinne: Den er altfor bra!
Om vi skal driste oss til å tolke disse resultatene selv, så synes det som at forbruksreduksjon er et enklere tiltak enn flytting av forbruk. Det har nok sammenheng med at det er mer komplisert å ha et strømstyringssystem som reagerer ut fra strømprisene i nær sann tid. Et slikt system er også mer kostbart enn enklere strømstyring i form av termostater og strømstyring etter klokkeslett.
Men analysen viser også at når man har innført et tiltak for å spare strøm, så vil det fortsette å være i bruk, også etter at prisene har blitt normaliserte. Dette har vi erfart selv også – strømforbruket i hjemmet til denne journalisten har blitt varig lavere enn før prissjokket i 2022, da vi gjennomførte noen enkle tiltak som vi har fortsatt med, selv i perioder med negativ strømpris.
Les hele rapporten fra denne studien her (engelskspråklig PDF)