I februar 2022 lanserte Enova støtte til smarte varmtvannsberedere. Dette er et tiltak som ikke nødvendigvis sparer energi, men som kan spare penger ved å lage varmtvann når strøm- og nettleieprisene er lavest. Noen måneder etter at Enova innførte støtten, begynte nordmenn å installere slike beredere og motta støtte fra Enova. Nå, etter at ordningen har virket i et år, kan vi fastslå at dette har blitt et av de aller mest populære Enova-tiltakene for privatpersoner i Norge.
Det er det gode grunner for, fordi det er en svært enkel måte å spare penger på. Tilbakebetalingingstiden for investeringen er ikke veldig lang, selv uten Enova-støtte. Men det kommer ikke til å vare lenge før dette er den eneste typen av varmtvannsberedere på markedet, mener Alf Inge Tunheim, prosjektleder FoU hos nettselskapet Elvia. Da blir ikke Enova-støtte relevant lenger, sier han til Min energi.
– Akkurat nå er dette interessant og spennende. Men min spådom er at overraskende raskt kommer dette til å være så åpenbart, at alle kommer til å ha det. Så da kommer det til å bli veldig kjedelig, veldig fort, sier Tunheim.
Storskala pilotprosjekt
Tunheim er prosjektleder i prosjektet BattFlex, som er en av fire piloter i demonstrasjonsprosjektet «IDE – Intelligent distribusjon av kraft», som startet i 2019 og varer fram til 2024. IDE ledes av The Norwegian Smartgrid Centre, og deltakere i konsortiet er nettselskapene BKK, Elvia, Tensio, Agder Energi, Norgesnett og LEDE, samt NTNU og EPOS Consulting.
I BattFlex-piloten handler det om effekten av nytten av batterier og smarte varmtvannsberedere i nettleverandørenes lavspenningsnett, den delen som er nærmest kundene og husstandene. I rapporten for dette delprosjektet (PDF) kan vi lese at hovedmålet for piloten har vært å bevise at slike løsninger kan redusere problemer med spenningskvaliteten ytterst i nettleverandørens nett, på en mer kostnadseffektiv måte enn ved tradisjonell utvidelse av nettets kapasitet.
For oss forbrukere er det mest interessante at prosjektet også har dokumentert pengebesparelser for sluttkunden.
Som en del av prosjektet har det norske selskapet Oso Energy deltatt, gjennom å utvikle varmtvannsbereder-kontrolleren Oso Charge. Den er i utgangspunktet helt autonom, og forholder seg til markedsprisen på strøm og nettleie, i tillegg til at den holder øye med nettspenningen der den er tilkoblet. Det er en kombinasjon av disse to faktorene, i tillegg til temperatur og mengde av varmtvann på berederen, som styrer beslutningen om å varme opp mer vann nå eller ikke.
En del av prosjektet har vært å utvikle algoritmene for optimalisering av dette, på en slik måte at både sluttkundens og nettleverandørens behov blir ivaretatt.
Denne pilottesten har vært så vellykket at BattFlex ble tildelt The Norwegian Smartgrid Centre sin innovasjonspris for 2022, og vi kan også lese at «Utvikling av OSO Charge førte til at Enova våren 2022 innførte en ny støtteordning for sluttkunder som vil ta i bruk smarte varmtvannsberedere» i rapporten.
Lønnsomt nytt produkt
Selv om det for en interessert smarthjem-bruker høres helt logisk ut med en smart varmtvannsbereder, så er dette faktisk en helt ny produkttype. Men med de siste par års utvikling av strømprisene, har dette selvsagt blitt høyaktuelt.
– Jeg forventer at for smarte beredere kommer det til å fortsette å øke, for det som har vært begrensingen der, er leverandørkapasiteten. Da vi startet dette prosjektet sommeren 2020 begynte vi å samarbeide med Oso, og da var dette et produkt som ikke fantes på verdensmarkedet, forteller Tunheim.
– Etter to år, altså sommeren 2022, så kommer altså de første ut på markedet. Det tar litt tid for underleverandører og andre å få opp produksjonstakten. Men dette har eksplodert, legger han til.
Det er jo heller ikke slik at det alltid har vært behov for denne teknologien. Fram til relativt nylig har strømprisene i Norge jo vært så lave at strømsparing og energieffektivisering har vært et tema de færreste har vært opptatt av. Dette endret seg kraftig i løpet av 2022.
Norske husstander sparte svært mye strøm i 2022
– Oso har nok sittet litt på gjerdet, fordi strømprisene har vært så lave at det ikke har vært lønnsomt å gå i gang med smarte beredere. Men vi ser at om vi klarer å ta hensyn til både strømpriser og til nytten vi får i kraftnettet, da skal vi klare selv med strømprisene vi hadde tilbake i 2019 å få til et produkt som er lønnsomt for kundene. Og da var strøm nesten gratis, understreker Tunheim entusiastisk.
I rapporten finner vi resultatene for privatkundene som deltok i prosjektet. Der ser vi at for hele husholdninger var besparelsen på strøm 2.405 kroner, på nettleie kapasitetsledd 810 kroner, og nettleie energiledd på 181 kroner. Til sammen var dette nesten 3.400 kroner per år – basert på strømprisene i 2022.
Tunheim opplyser at dette utgjør en tilbakebetalingstid for den smarte varmtvannsberederen på ett til to år – uten at Enova-støtten er regnet inn. Om vi baserer regnestykket på strømprisene i 2019, så opplyser han at da ville tilbakebetalingstiden vært mellom fem og ti år.
Løp og kjøp!
Under forutsetning av at vi bruker like mye varmtvann før og etter anskaffelsen av en smart varmtvannsbereder, så kutter vi jo strengt tatt ikke noe på energiforbruket. Men samtidig som at denne teknologien jevner ut forbrukstopper ytterst i kraftnettet der vi bor, så er det altså også rene pengebesparelser for forbrukeren å hente ved å bruke slike beredere.
– Du vil ikke spare energi, men du vil spare penger. Du sparer på nettleie og du sparer på strømprisen, fastslår Tunheim.
– Så om spørsmålet er om du som kunde skal kjøpe en dum bereder eller en smart bereder, så er svaret veldig enkelt: Du bør kjøpe en smart bereder, fordi at den smarte berederen sparer deg for penger, understreker han.
Ved å legge til Enova-støtten slik den er akkurat nå, vil selvsagt regnestykket for tilbakebetaling av investeringen også blir langt bedre. Dermed er timingen for å gjøre denne investeringen nå, mens det går an å søke om støtte, selvsagt aller gunstigst, påpeker Tunheim:
– Så jeg vil si til leserne dine: De bør kaste seg rundt og utnytte støtteordningen til Enova, for den kommer til å forsvinne. Den er altfor bra!
Han begrunner spådommen om at støtteordningen ikke kommer til å vare over tid, med at det ikke er så veldig mange årene før smarte varmtvannsberedere kommer til å være den eneste typen beredere på markedet. Oso-produktet er lagd slik at det ikke er avhengig av noe smarthjemsystem rundt seg, det kan kjøre autonomt og automatisk så lenge det bare er koblet til internett. Dermed stiller det ingen krav til brukerens tekniske kompetanse. Dette er et masseprodukt.
Over 4.000 har fått Enova-støtte
Den 2. februar 2022 lanserte altså Enova flere nye støtteordninger for privatpersoner, blant dem støtte for smarte varmtvannsberedere. På sine egne nettsider publiserer Enova statistikk om sin virksomhet, og når vi studerer tallene for tiltakene rettet mot private husstander i 2022, kom smarte varmtvannsberedere inn på andreplass på antall tildelinger, kun overgått av støtten til solcelleanlegg.
Av totalt 14.380 ferdigbehandlete saker i fjor, handlet 3.023 av dem om varmtvann. Det tilsvarer drøyt 21 prosent av tiltakene. Etter en måned i 2023 ligger smarte varmtvannsberedere helt på topp, med 1.148 tildelinger av totalt 3.598 – det er ikke veldig langt unna en tredjedel av vedtakene om støtte fra Enova. Totalt har 4.171 norske husstander mottatt Enova-støtte til smart varmtvannsbereder siden introduksjonen av tilbudet. Alle solemerker tyder på at det blir flere.
Det er klart at målt i pengeverdi er jo selvsagt solceller den aller største støtten Enova yter til privatpersoner; der er makstildelingen nå på 47.500 kroner, mens den maksimale støtten til varmtvannsberedere er på 5.000 kroner. Dette er basert på 35 prosent av totalkostnaden inklusive mva, og omfatter både produkt, eventuelt montasjematriell, rørleggerarbeid og elektrikerarbeid.
De formelle kravene til å få denne støtten finnes på Enovas nettsider (PDF-fil).
