LOFOTPOSTEN.NO: Garasjetaket er dekket med 16 solcellepaneler.
Nå om sommeren samler paret inn solenergi fra kl. seks om morgenen til kl. seks om ettermiddagen. Rundt klokken 11 og 12 på dagen er sola sterkest på solcelleanlegget som vendt mot sør-sørøst.
Dette kan de måle og holde oversikt over med en app som er koblet til panelene.
Et godt solår
– I år har vi samlet inn mer sol hver måned unntatt mai, i forhold til i fjor, forteller Lindahl som kan vise en oversikt på appen.
De hadde ingen erfaring med solceller da de begynte.
– Vi har funnet ut at panelene samler inn mest strøm når det er sterk sol, men litt kaldt. Når det er veldig varmt må solen bruke noe av energien på å kjøle ned elementene, forklarer Lindahl.
Panelene er ikke integrerte i takplatene, noe som gir rom for lufting mellom taket og panelene.
Får dere utbytte av midnattssola?
– Midnattssola og kveldssola er oppe på den andre siden av garasjetaket, men vi har vurdert å få opp flere paneler på den andre siden av hustaket også, forteller Lindahl.
Samler dere inn sol i løpet av mørketiden også?
– Såframt det er lyst ute, får vi inn strøm også i mørketiden. Vi har også erfart at lyset som reflekteres fra snøen på bakken og på trærne gir en ekstra effekt, forklarer Hansen.
Det er på de regntunge dagene med mye tåke at de får lite strøm.
Hvor mye har panelene kostet?
– Vi ga netto 120 000 kr for de 16 panelene med montering. Tilkoblingsavgift, stillasleie og tilrettelegging ble dekket av 17.000 kr som vi i støtte fra Enova. I ettertid har Enova redusert støtten til private fordi det begynner å bli vanligere med solpanel, forklarer Hansen.
De er tilknytta Lofotkraftnettet.
– Jeg vil trekke fram at vi hadde et godt samarbeid med Aqila AS som er et datterselskap av Lofotkraft, legger Hansen til.
Han forteller at solcellene kom trygt på plass etter et par dagers innsats med litt hodekløing og noen gode kaffepauser mellom øktene.
– I og med at vi er de første i Lofoten med denne type solceller, så var dette nytt for oss alle. Aqila hjalp oss med å velge ut hvilken type paneler og hvilken størrelse. Vi bestilte i samarbeid og åpnet en palle med panel og utstyr da de kom, sier Hansen.
Vi gjorde noen ekstra tilpasninger og forsterkninger med takfestene for at panelene skulle tåle mye vær og vind. Solcellepanelene har en 30-års levetid og krever nesten ingen vedlikehold.
– Vi har ikke engang spylt dem for fugleskitt. Det fikser regnet. Panelene viser seg også å ta inn strøm selv når det ligger snø ovenpå, forklarer Hansen.
Slik bør du planlegge solcelleanlegget
Her er grunnen til at det er best å underdimensjonere vekselretteren
Lønnsomt for både planeten og lommeboka
Hittil har paret produsert 8 000 kilowattimer strøm i året, som utgjør rundt 20 prosent av forbruket deres.
– Det har gått langt bedre enn vi forventet. De fleste dagene på sommeren produserer vi mer strøm enn vi bruker, forteller Gisela.
– Vi har 20 000 kW timer i forbruk per år. Med vårt lave forbruk vil vi trenge en del år på å betale det tilbake, gitt at strømmen blir så billig som den er nå. Men hvis strømprisen dobler seg slik den ser ut til å kunne gjøre, så vil vi få en halvering av nedbetalingstida, forteller Kurt Atle.
– Det økonomiske regnestykket er likevel mer komplisert enn som så. Man kan jo også spørre seg hva er akseptabel kostnad av en miljøbevisst tenkning, og hvilken verdi har det å føle at man bidrar?
– Det er viktig for oss at vi bidrar til et lavt klimaavtrykk, legger Lidahl til.
På appen til solcelleanlegget kan de følge hvor mye CO₂-utslipp som de har spart, og hvor mange trær det tilsvarer i binding av klimagasser.
Hittil har paret de to første årene med solpanel kuttet CO₂-utslipp med 3,2 tonn, som tilsvarer en hundremetersskog på 96 store trær.
Grønn omstilling
Solcellepanelene er en del av flere tiltak for en mer helhetstenkende og grønnere livsstil.
– Vi hadde et sterkt ønske om å ikke bare prate om klimaet, men å aktivt gjøre noe, forteller Hansen.
I hagen på cirka et halvt mål drives det småbruk med dyrking av mange forskjellige grønnsaker. Både squash, gulrøtter, sukkererter, kål og salat, og i drivhuset er det paprika, chili og tomat. Ved bålpanna er hvitløk i ferd med å soltørkes. Bortenfor drivhuset igjen har de høner og små kyllinger.
De har et eget kompostprosjekt og gjenbruker mest mulig ting. Jordvarme er det neste på ønskelista for å bli enda mer sjølforsynt med energi.
Her borer de 200 meter ned i bakken. Fra nå av vil huseierens oppvarmingsutgift reduseres med 75 prosent
– Alle har mulighet for å bidra til en grønnere omstilling på sin måte. Man behøver ikke investere i veldig avanserte løsninger for å bidra, men det handler om prioriteringer. Dropper du et par sydenturer og kanskje kjøper litt billigere julegaver, har man råd til et solcellepanel som vil nedbetales på noen år, og du kan leve videre med litt bedre samvittighet, sier Hansen.
Paret forteller at de med sine positive erfaringer opplever at det er mulig å gjøre noe.
– Jeg vil gjerne anbefale folk å se helheten, hvilken mat man spiser og hva slags forbruk man har, sier Kurt Atle. – Og solpanel eller annen grønn teknologi blir stadig bedre og rimeligere å skaffe seg.
