Motstanden mot vindkraft kommer og går med vinden, viser meningsmålinger fra Cicero, men siste årenes strømpriser har bidratt til at folk har blitt mer positive. Likevel har en rekke kommuner sagt nei til vindkraftverk.
Norge har i dag 64 vindkraftverk med 1 170 turbiner. Installert samlet effekt er på 4 650 MW og de produserer normalt 15,4 TWh årlig, kommer det fram av Olje- og energidepartementets nettsted Energifakta.no.
Minenergi.no stilte derfor de største partiene følgende spørsmål: Vindkraft? Ja eller nei?
Høyre
Høyre er positive til mer vindkraft på land, gitt lokal tilslutning i den enkelte kommune. Vindkraft på land i Norge er en av de billigste formene for energi i hele verden. Kommunene har nå fått en hånd på rattet i beslutningsprosessen, etter at vi la om konsesjonsprosessen i regjering. Jo mer vindkraft vi får i Norge, jo billigere strøm får vi.
Dette mener partiene om kjernekraft
Venstre
Vi når ikke klimamålet uten utbygging av mer fornybar energi, og skal vi nå klimamålet for 2030 trenger vi mer vindkraft. Derfor er Venstre for vindkraft på land der det ikke går utover viktige naturverdier, friluftsliv eller urfolksinteresser. Utbygging av vindkraft må ta hensyn til natur, fiske, dyreliv og behovene til lokalbefolkningen, som må kompenseres.
KrF
Energipolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad svarer. Ropstad sitter også i energi- og miljøkomiteen.
– Ja, hvis den berørte kommune vil og det ikke er i strid med urfolks rettigheter, sier Ropstad til Minenergi.no.
Ap
Vindkraft: Ja. Men bare der man selv ønsker det lokalt. Vi endrer reglene slik at det nå blir lagt igjen flere verdier lokalt, og er opptatt av at det skal gi lokale arbeidsplasser.
FrP
Stortingsrepresentant Marius Nilsen i FrP svarer.
– Det mener FrP bør være opp til de som berøres direkte av tiltakene, altså kommunene selv. Vi vil at kommunene skal avholde folkeavstemminger før etablering av vindkraft kan godkjennes. En mer lavthengende frukt å plukke er oppgradering, utvidelse og bygging av mer vannkraft, blant annet med skånsom utbygging i vernede vassdrag, ideelt satt sammen med flomtiltak, vil bety en god del kraft derfra., sier Nilsen til Minenergi.no.
SV
Flytende havvind: Ja. Storskala vindkraft på land: Nei. Kystnær havvind: Nei.
Rødt
– Rødt sier nei til vindkraft. Vi står midt i en naturkrise og vindkraft legger beslag på store naturarealer. Fremfor å rasere naturen med mer vindkraft bør vi prioritere kraften, og spare der vi kan, sier stortingsrepresentant Sofie Marhaug til Minenergi.no.
Hva slags støtte skal Enova gi og hvor stor skal den være? Dette mener partiene om Enova
Miljøpartiet de grønne
Ja til offshore vind og ja til nærvind. Det vil si utbygging av vind i tilknytning til industriområder eller motorveier.
Senterpartiet
Senterpartiet sier ja til vindkraft på land der det er lokal støtte for utbyggingen. For oss er det viktig at lokalsamfunnene som aksepterer en utbygging skal ha innflytelse over utformingen av prosjektet og skal sitte igjen med mer av overskuddet fra produksjonen. Senterpartiet støtter også utbyggingen av havvind, men at utbyggingen må skje i sameksistens med eksisterende næringer som fiskeriet og gi positive lokale ringvirkninger på fastlandet.
Industri- og næringspartiet
Minenergi.no har invitert industri- og næringspartiet til å svare på spørsmål. Partiet har ikke besvart henvendelsen. På partiets nettsted kommer det fram at partiet er for miljø og vil stoppe utviklingen av vindkraftverk. De mener at NVE har gitt konsesjoner for vindkraft i områder som ikke er egnet til dette. De mener det ikke er tilstrekkelig krav til sikring av utslipp av hydraulikk- og smøreolje, og det er risiko for at dette havner i grunnvannet. De mener også at det ikke er tatt hensyn urbefolkningen og at vindkraft vil kunne fordrive næringsliv på vidda.
