Gudbrandsdølen Dagningen: Da Iver Sletten fortalte broren om huset han og kona Anne Stine Kraabøl hadde kjøpt, fikk han klar beskjed i retur.
«E du tullåt el?»
De la inn bud nærmest for moro skyld, og trodde aldri de skulle få det. Huset ble markedsført som et renoveringsobjekt. Men det var tross alt en klassisk byggmestervilla i byens fineste strøk.
På visningen var det tjukt med folk. Der andre kanskje så uoverkommelige mengder arbeid og store kostnader, falt Anne Stine og Iver for det originale og autentiske. De ble forelsket straks de kom inn døra.
Men de kom jo helt sikkert ikke til å få det.
Riksantikvaren med råd til deg med verneverdig hus: Vurder varmepumpe først
- Hva har vi gjort?
De la inn ett bud på prisantydningen. Og ett bud til.
– Da jeg fikk melding fra megleren om at budet vårt var akseptert, måtte jeg ta opp igjen telefonen og lese på nytt. Hæ!? Hva sto det egentlig?
Anne Stine skratter.
Dagen etter kjøpte hun spisestue i gustaviansk stil på Finn.no.
De tok over eiendommen ved Sportsplassen i Lillehammer 2. januar 2020 og gikk i gang med å strippe huset innvendig. Bak plater og belegg fant de vakre paneler og flotte tregulv – men også uoppdagede råteskader og muggsopp. Sistnevnte gjorde at de måtte kaste om på planen om å flytte inn i husets andre etasje under oppussingen. Anne Stine ble syk av muggsoppen.
Iver rev opp alle gulv, og eksperthjelp måtte tilkalles. Seks tonn leire ble sugd ut av etasjeskillerne. Bakken ble gravd opp og grunnmuren drenert og isolert. Iver pusset og vasket hver eneste muggbefengte bjelke ren for hånd. I påvente av at huset skulle blir fritt for soppsporer, ble det Anne Stines jobb å pakke og klargjøre det gamle huset for salg. Da de skulle ha visning, stengte hele Norge ned.
I villaen oppdaget de råteskader i taket.
Den kvelden la de seg med én tanke i hodet. Hva hadde de gjort?
Det gamle huset ble omsider solgt. Den sommeren bodde de åtte uker på verandaen hos Anne Stines foreldre, med garderobe i bilen. Da nytt vann og avløp var i orden, slik at de fikk vask og toalett, flyttet det inn i rommet som skulle bli spisestue.
– Vi jobbet i huset hver kveld, 12-15 timer hver feriedag og helg, og sov på madrass på hver vår side av spisestuebordet, forteller Anne Stine.
De oppsummerer prosessen som et eventyr, rett og slett.
Mormors gamle hus har fått vannbåren varme og varmepumpe. Nå vurderer familien jordvarme og solfangere.
Herskapelig
En vinterdag i desember 2022 er det ingen ting som tyder på at dette har vært en byggeplass, og at huset mer eller mindre har gjenoppstått fra grunnen av.
Eiendommen er like herskapelig inne som ute. Fra entreen går du inn i tre sammenhengende stuer. Takhøyden er imponerende 2,85 meter. Under stukkatur glitrer gedigne lysekroner. Veggene er dekorert med klassiske tapeter. I hovedstuen ruver en blank og hvit kakkelovn.
Artikkelen fortsetter etter bildene
Sans for gull og glitter
Møblene står i stil med omgivelsene.
Da Anne Stine og Iver skulle flytte til ny bolig, gjorde de motsatt av det som er vanlig. De solgte alt som var nytt, og kjøpte «nye» møbler brukt. I huset finnes knapt en krakk produsert etter 1900. Det aller meste er bruktfunn i rokokko-, gustaviansk og empirestil med gulldekor og ornamenter – som Anne Stine har hatt en forkjærlighet for i mange år.
Det fantes ingen stressless i det gamle huset deres heller. Den ble solgt da Anne Stine flyttet inn. Hennes særegne interiørsmak er omtalt i en tidligere reportasje i GD:
– Den gang sa du at Iver klaget over at det ikke fantes en eneste god stol i huset?
Latter.
– Disse er godkjent, sier Iver, og peker på to djupe lenestoler i finstua.
Teknisk god stand
Han legger ikke skjul på at kona tar mange avgjørelser når det gjelder innredning. Hun er utrolig flink til å skape god atmosfære og se for seg sluttresultatet når det gjelder farge og stilvalg, synes han.
– Jeg har mine meninger, og sier ifra. Men det blir feil å fylle dette huset med møbler fra Skeidar, sier Iver.
Han har fått en god sofa i det som nå er TV-stue i andre etasje.
– Du fikk TV, altså?
– Ja. det er et krav, sier 48-åringen, som har en fortid som fotballspiller i eliteserien og er lidenskapelig sportsinteressert.
Paret har hele tiden vært enige om målet for prosjektet. De ønsket en bolig i teknisk god stand, og samtidig tilbakeføre huset til den opprinnelige stilen både innvendig og ute.
Villaen i to etasjer med loft er bygd i 1917. Arkitektonisk er den en blanding av jugendstil og nyklassisisme. Den har hatt flere ulike eiere, som opp gjennom årene har gjort overfladiske grep for å «modernisere». Bak 1960-talls tak-ess plater og strie var imidlertid den originale trepanelet bevart. Gulvbelegg skjulte et nydelig tregulv. Anretningen ved kjøkkenet var omgjort til bad, men ingen vegger var flyttet på.
Sjekket grundig
At så mange autentiske elementer var intakte, var noe av det som trigget Anne Stine og Iver. For dem var det et stort pluss at alle dører og vinduer var originale, og at huset hadde skifertak fra byggeåret – selv om det ikke var tett.
Det hører med til historien at paret gjorde grundige undersøkelser før de la inn bud. Da de fikk nyss om at eiendommen ville komme for salg, rådførte de seg med fagfolk, sjekket de priser og kartla mulige støtteordninger. For eksempel visste de at det var mulig å søke om støtte fra Kulturminnefondet til å bevare taket.
– Vi hadde ganske god oversikt over hva de store jobbene ville koste, sier Iver.
Derfor var de også rimelig trygge da de gikk inn i budrunden – som de ikke hadde noen forhåpninger om å vinne. Men de fikk eiendommen for 4,8 millioner kr, 300.000 kr over prisantydning.
Før de gikk i gang, visste de at det ville kreves stor egeninnsats. Prosjektet ble – ikke overraskende – mer omfattende enn de håpet på. Men selv om fukt- og råteskadene var større enn antatt, fikk de også positive overraskelser. I tillegg til at Kulturminnefondet dekket 30 prosent av kostnadene til taket, fikk de taktilskudd fra Norsk Kulturarv. Og fasaden var i mye bedre stand enn det så ut som.
– Kledningen og vinduene var bare veldig, veldig malingslitte. Da bygningsrådsgiveren stakk en syl inn i vinduene og kledningen, var treet hardt.
Samarbeidet med entusiastiske og løsningsorienterte håndverkere har vært noe av det artigste med prosjektet.
Blant mange bidragsytere nevner de bygningsrådsgiver Håvar Aabol, som lagde en fyldig rapport med anbefalinger, og rådet dem til å tenke seg veldig godt om før de gjorde store endringer. På Viken sag i Hafjell fikk de laget kopier av originalt listverk. Også fra Maihaugen har de fått gode råd.
Støtten fra kompetente fagfolk som ser verdien av å restaurere og bevare, har vært viktig.
– Vi har fått så mange gode innspill, og det har gjort oss trygge på valgene. Det er mange dyktige håndverkere, men ikke alle kan gamle hus, sier Iver og Anne Stine, som takker alle som har hjulpet dem på vegen.
Vannbåren varme
Noen tilpasninger har de gjort. Det er vannbåren varme i de fleste gulv. Varmepumper sørger for komforttemperatur i spisestue og andre etasje. Med dagens strømpriser er de ekstra glade for at den originale romløsningen er bevart.
– Om vinteren stenger vi av rom som vi ikke trenger i daglig bruk, slik de gjorde før, sier Anne Stine.
En gedigen kakkelovn hjelper til med å holde temperaturen oppe i stua natta gjennom.
Hvor mange tusen arbeidstimer som er nedlagt i prosjektet, aner de ikke. De har fortsatt litt å pusle med. Kjeller og loft skal settes i stand, og i andre etasje mangler litt småpuss. Ute skal de bygge garasje. Og de skal gå på kurs slik at de kan restaurere vinduene innvendig selv.
Men dette blir en sjarmøretappe sammenlignet med det som er tilbakelagt.
– Det har vært en berg-og-dalbane. I perioder har det føltes uoverkommelig, innrømmer Anne Stine, som gir ektemannen de beste skussmål som byggeleder.
– Han er utrolig god til å ha mange tanker i hodet på en gang, og har en stor arbeidskapasitet som har vært helt avgjørende for å komme i mål.
Ingen anger
Mens hun driver selvstendig som coach og har en viss fleksibilitet, jobber Iver som teknisk koordinator innen byggautomasjon og energiøkonomisering i et større firma. Å følge opp håndverkere, besvare telefoner og ta store avgjørelser i tillegg til å skjøtte oppgavene på jobb, og samtidig legge ned stor egeninnsats i prosjektet, har vært krevende.
– 2020 var et stritt år, oppsummerer Iver.
Da de første rommene ble ferdige, slik at de kunne lukke noen dører og ta en pause iblant, gikk det lettere.
At de var så motiverte for oppgaven, er det som har holdt dem i gang.
– Noen sa vi kom til å bli skilt. Men det har vært en glede å drive her, sier Anne Stine med overbevisning.
– Men jeg hadde ikke gjort det igjen.
– Jo da, sier Iver.
Pause.
– Ja, jo, jeg er kanskje enig. Det har vært veldig artig. Og det var helt klart verdt det. Vi har ikke angret en dag.