(Hadeland): Da strømprisene føk i være i Sør-Norge fikk Maria Bech på Hadeland strømsjokk. Da prøveavregninga på strømmen kom, hadde hun hatt et forbruk på 6 800 kilowattimer i november. Med de høye prisene tilsa det en strømregning på over 20.000 for alenemoren fra Jaren.
– Jeg har to jobber for å få endene til å møtes, fortalte Maria. til lokalavisa Hadeland.
Regningen endte på rundt 19.000 kroner etter at det statlige tilskuddet var trukket fra.
Maria bor i en enebolig fra 70-tallet, og var rådløs med tanke på å få ned strømforbruket. Energirådgiver Ole Harald Hoel fra takst- og rådgivningsfirmaet Takstcon AS har sett på huset.
Slo av bergvarmen
Maria har bergvarmepumpe i huset. Dette er en installasjon som henter ut varmen som er lagret i fjellet. Det var avisen Hadeland som først skrev om Marias problemer med å betale strømregningen. Da fortalte hun at bergvarmepumpen ikke fungerte slik hun forventet, derfor har hun hatt service på installasjonen. Les mer om bergvarmepumpe her.
– De fant ingen feil, men måtte etterfylle spritbeholderen. Dersom denne er tom vil det påvirke strømforbruket, forklarer hun.
Selv om radiatorene ble varme var det fortsatt like kaldt i huset, med unntak av enkelte soverom.
– Det var ofte bare 16–17 grader. I den ene stuen var temperaturen nede i sju grader på det kaldeste, forteller hun.
Maria skrudde av bergvarmen og installerte luft til luft-varmepumpe i den kaldeste stua. Det førte til at strømforbruket gikk ned mellom to og tre tusen kilowattimer i måneden, men det er fortsatt ganske kaldt.
– Det er varmt å sitte rett foran pumpa, men heller ikke den gir en god varme fordelt i rommet, forklarer hun.
Ole Harald forteller at bergvarme normalt skal være en god og stabil varmekilde, og mener det må være andre årsaker til at det ikke blir varmt.
Han mener Maria har gjort det rett i å skru den av så lenge den ikke gir effekt.
– Når en skal finne årsaker til varmelekkasje, er det viktig å bruke elimineringsmetoden. Setter du i verk alle tiltak samtidig vet du ikke hva som hjelper, sier han.
Han støtter montering av luftvarmepumpe.
– Når de er montert riktig, fungerer de veldig bra ned til rundt minus femten grader. I store hus kan det derimot være behov for flere pumper, sier han.
Vil du spare strøm – og dermed penger
Betong isolerer dårlig
Vi kommer inn i gangen til Maria og det flislagte gulvet føles iskaldt.
– Betong er kaldt. Du må ha tre meter betong for å veie opp mot fem centimeter isolasjon, forklarer Ole Harald, som forteller at bakken normalt har en temperatur på fire grader.
Uten isolasjon vil derfor varmen suges ned.
Ole Harald vil se den kaldeste stua.
Der er det til dels store og mange vinduer. Ut fra alder og type forteller han at de vil ha et naturlig varmetap selv om det ikke er kritisk. Han er derimot opptatt av om de er tette.
– I tillegg til at glass avgir varme, kan det være dårlige pakninger og tetningslister på gamle vinduer, forklarer han, men finner ikke at vinduene han sjekker har spesielt dårlig tetning.
Det er flere typer vinduer i stua. Alle har to lag glass, men med forskjellig avstand mellom glassene.
– Desto større avstanden er mellom glassene, desto mer isolerer de fordi stillestående luft isolerer, forteller Ole Harald.
Spar 500 kroner i året per kvadrat med vindu du bytter ut
Fant en synder
Ingen av vinduene virker til å ha kritisk varmetap, derfor anbefales det ikke at Maria gjør noe med dem. Hun slipper skuldrene litt ned.
– Jeg har ikke råd til å skifte vinduer nå. Sparegrisen inneholder bare småmynter etter den kalde vinteren, forteller hun.
Men det er ei stor skyvedør ut til terrassen. Dytter du på den kjenner du at den ikke er kompakt, og her snor det kaldt.
– Denne slipper varm luft ut og kald inn. Her trengs det ny tetning. Det er snakk om ei list som du fint kan fikse selv, sier Ole Harald.
Et forholdsvis lite grep både praktisk og økonomisk.
Flere årsaker
Ole Harald er sikker på at det ikke er døra som er hovedårsaken til at Maria fryser.
Når det gjelder isolasjon i hus forklarer ingeniøren at hus bygd på begynnelsen av 70-tallet, slik som Marias hus, vanligvis har ti centimeter med isolasjon. Dagens hus har minimum 20 centimeter i vegger og minimum 25 centimeter i gulv og tak. Det utgjør en stor forskjell.
Det som også kan være en stor kilde til varmetap er dårlig isolert tak.
Maria forteller at loftet er ganske varmt, noe som får rådgiveren til å mistenke at mye av varmen kommer fra stua under.
– Et loft skal være kaldt. Å isolere taket er ofte gunstig med tanke på varmetap. Dette er noe de fleste kan gjøre selv så lenge du passer på å gjøre det riktig, sier han.
Han mener tjue centimeter isolasjon på loftet vil kunne gi en stor effekt, men minner om at en må sjekke at det er dampsperre der slik at en unngår fukt og eventuelle mugg- og råteskader.
– Dersom det mangler er også det forholdsvis enkelt å fikse, sier han.
Ikke gjør noe overilt
Maria har åpen peis, en løsning som gir mer kos enn varme.
– Peisen er ikke som en vedovn. Det suges mye varme ut av huset gjennom pipa. Den avgir derfor lite varme under fyring, advarer Ole Harald.
Han forklarer at luft alltid vil søke å balansere, derfor vil den varme lufta som trekkes ut gjennom pipa fort bli erstattet av kald luft, eksempelvis gjennom glisne vinduer og ventilasjon.
Maria er klar over dette, og har derfor vurdert å montere peisinnsats og dører.
Ole Harald kikker i taket. Der er det flere høyttalere og downlights. Spørsmålet er om disse er montert som anbefalt.
– Vi ser at disse noen ganger er montert rett opp i himlinga uten isolasjonskasse rundt. Dersom det er tilfelle her vil det også kunne utgjøre et varmetap, advarer han.
Ole Harald mener Maria har gjort veldig mye riktig, og advarer mot å gjøre noe overilt, for eksempel å etterisolere et hus uten grundig vurdering.
– Enten du velger å sprøyte inn isolasjon eller etterisolere på annen måte er det en dyr prosess. Du må veie kost mot nytte, sier han.
Undersøk selv
I forbindelse med rådgivning kan Ole Harald og Takstcon også utføre det som heter termografering i boliger. Dette er en metode som viser luftstrømmen og temperaturen i huset, og kan brukes til å finne ut om det er luftlekkasjer eller manglende isolasjon.
– For å utføre dette fullverdig trenger du profesjonell hjelp, men den subsidieres av Enova. Det varierer noe, men du må betale mellom fire og fem tusen kroner selv, forteller han.
Her finnes det også noen apper som gjør at du kan gjøre helt enkle tester selv. Disse målingene er langt fra de samme som proffe utfører, men de kan gi en liten indikasjon på ståa.
Ole Harald kommer ikke med noen formanende «pekefinger». Jacuzzien kommenterer han først når han blir spurt.
– Min oppgave er å se på det byggtekniske. Folk skal få gjøre sine egen valg og prioriteringer. De aller fleste er klar over hva som forbruker strøm, sier han.
Han mener det er viktig å være bevisst, for eksempel skru av lys når du ikke oppholder deg i rommet. Men han advarer mot å bli blind på detaljer framfor å se på bygget hvor det kan være langt mer å hente.
Christoffer tjente 20 000 kroner på huset sitt i fjor. Og mer skal det bli
Lettet
Ole Harald anbefaler at Maria først og fremst fortsetter å finne ut av hvor energiforbruket ligger. Han anbefaler også at hun tetter døra i stua og at hun sjekker og eventuelt ruller ut isolasjon over taket i stua samt sjekker under høyttalere og downlights.
Maria mener hun har fått mange gode råd.
– Både råd og tiltak er overkommelige. I tillegg kan jeg gjøre mye. Det er en lettelse, sier huseieren.