Om de langsiktige strømprisene fram mot 2040-2045 holder seg på samme nivå som i 2022, så vil et solcelleanlegg på taket av en norsk enebolig betale seg selv på bare fem år. Med en snittpris på 55 øre vil nær 90 prosent av alle hustak, både boliger og kommersielle bygg, i prisområde NO1 og NO2 gi en positiv nåverdi på investeringen. Om prisen synker til under 45 øre per kilowattime lønner det seg å bygge mindre solcelleanlegg, som kun dekker bygningens eget strømforbruk.
Dette er noen av konklusjonene i en ny studie som er utført av konsulentselskapet Arkwright på bestilling fra det norske solcelleselskapet Solcellespesialisten. Hele rapporten er ikke offentlig tilgjengelig, men administrerende direktør Carl Christian Strømberg hos Solcellespesialisten delte mange interessante poenger fra rapporten under Solenergikonferansen, som gikk av stabelen i Oslo i april 2023.
Det er vanskelig å spå
Å beregne lønnsomheten over levetiden til et solcelleanlegg krever at vi må gjøre en rekke antakelser, særlig om framtiden. De fleste solcellepaneler har garantier på 20 eller 25 år, enkelte opp i 40 år, og det betyr at vi er nødt til å se langt framover. Den faktoren som har mest å si for en lønnsomhetsberegning er selvfølgelig framtidig strømpris, og dette er samtidig den vanskeligste faktoren å si noe om.
I 2022 så vi at selv eksperter hadde problemer med dette, på langt kortere tidshorisont enn levetiden til solcellepaneler. Strømselskapet Meløy Energi solgte 12-måneders fastprisavtaler til en pris som havnet langt under spotprisen, da prisene på Sør- og Østlandet eksploderte på slutten av 2021. Selskapet prøvde å komme seg ut av disse avtalene, som de sa truet selskapets eksistens – de kom til å gå konkurs om dette fortsatte.
Denne forregningen ble altså gjort av kraftbransjens egne folk, og tidshorisonten var på kun ett år. Likevel tok de kraftig feil, og det kan vi normale fotgjengere også forvente å gjøre når vi ser på noe så volatilt som strømprisene i vår tidsalder – det er virkelig vanskelig å spå, særlig om strømprisen, viser det seg.
Solceller øker boligverdien fra første dag, mener eksperter – og høy energimerking gir bedre rente på boliglånet
Det beste man kan gjøre er å estimere nivåer og regne på disse. Det er det konsulentene hos Arkwright har gjort, for å regne ut hvor lang tid det tar før investeringen er lønnsom i en nåverdiberegning. Ved hjelp av europeiske og egne studier har rapporten satt prisestimatene til å være 40 øre per kilowattime som laveste anslag, 55 øre som basisanslag, og 100 øre som maksimalt prisanslag. Dette er altså estimater for langsiktig gjennomsnittlig strømpris. Analysen har selvsagt i tillegg mange flere faktorer i beregningene, for å få en så presis modell som mulig.
Alle tak i hele Norge
Det var ikke et lite datagrunnlag konsulentene fikk å bearbeide: Solcellespesialisten har en solkarttjeneste som dekker hele landet, og oppgaven var å regne på lønnsomhet med alle tak i hele landet som utgangspunkt. Ett av målene var å finne ut hvor stort det maksimalt realistiske markedet for solceller i Norge er, med hovedfokus på anlegg basert på solcellepaneler på tak. Det er jo heller ingen storskala solcellekraftverk i Norge ennå.
Analysen har delt solcelle-Norge i tre segmenter: Boliger, kommersielle og solkraftverk. Det er solceller på boligtak vi er mest interessert i, mens når Strømberg snakker om «tak», så mener han både boliger og kommersielle tak, altså lagre, industribygg, boligblokker og lignende bygg med store takflater.
– Base case er 55 øre per kWh, og med den antakelsen er 90 prosent av alle tak i NO1 nåverdipositive. I NO2 er også cirka 90 prosent nåverdipositive, i NO5 kommer vi ned på 87 prosent, fortalte Strømberg under sin presentasjon.
Det er altså de norske prisområdene han viser til her, for henholdsvis Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Om vi plukker ut tallene for boligtak alene, er disse på 27 prosent for Østlandet, 31 prosent for Sørlandet og 28 prosent på Vestlandet. Når vi ser lenger nord i landet blir tallene ikke overraskende litt svakere:
– I NO3 (Midt-Norge) og NO4 (Nord-Norge) er 55 øre et litt svakt case, men fortsatt er cirka 30 prosent av takene der også nåverdipositive. Så de rette byggene og de rette prosjektene i Nord-Norge er også fornuftige å innføre solceller på, hvis man tror på en fremtidig strømpris på 55 øre. Det er veldig spennende tall, la han til.
Andelen nåverdipositive bolighustak er på 9 prosent i Midt-Norge og 11 prosent i Nord-Norge.
Kun eget forbruk ved lave priser
Jo høyere gjennomsnittlig langsiktig strømpris du bruker, desto enklere er det å regne et solcelleanlegg hjem. Det er logisk, for høyere strømpriser gjør jo verdien av produksjonen på taket høyere.
– Når vi går opp til 70 øre eller høyere mot en krone, er alle tak i Norge, også alle takene i Nord-Norge, fornuftige å installere sol på. Absolutt alt, fastslo Strømberg.
Nå kan også sameier og borettslag produsere solenergi uten å betale nettleie og elavgift
Det er i motsatt ende utfordringene kommer. Om strømprisen havner på 40 til 45 øre per kilowattime, må man tenke litt annerledes på etablering av solcelleanlegg.
– Det som skjer under 45 øre, er at da kan vi ikke lenger teppebombe tak med solcellepaneler, sa Strømberg.
– Hvis du går under 45 øre per kilowattime, så begynner du å bygge litt mindre anlegg. Men det er det vi gjør i Trøndelag i dag, hovedregelen i Trøndelag er at vi installerer små tak der anlegget matcher strømforbruket i bygget. For da er det fornuftig å legge solcelller der også. Samme regel i Narvik eller lenger nord også, bygg mindre anlegg, så er det fortsatt lønnsomt å gjøre det, la han til.
Dette er fordi at den egenproduserte strømmen du forbruker selv har aller størst verdi. Det kommer av at denne strømmen får du uten nettleie og avgiftene – i tillegg til at du selvsagt slipper selve strømprisen også. Det er også verd å notere seg at derfor er denne strømmen også mye mer verdifull enn den strømmen du selger tilbake til strømselskapet.
Angrer ikke på investeringen: – Vi bruker omtrent halvparten av energien selv. Resten selger vi
I analysen til Arkwright har de basert kalkylene på at halvparten av strømmen solcellepanelene produseres går til eget konsum, mens den andre halvparten selges. Dette er gjennomsnittet for alle kundene til Solcellespesialisten, både på boliger og på næringsbygg, opplyste Strømberg i sitt foredrag. Ved å bygge mindre, kun tilpasset bygningens eget forbruk, skjer to ting som forbedrer nåverdien til investeringen: For det første blir investeringen mindre, i tillegg til at man kun tar den mest verdifulle strømmen i bruk. Begge deler gjør nåverdiberegningen adskillig gunstigere på lave strømpriser.
Strømprisene fram mot 2040
Lønnsomheten til et solcelleanlegg står og faller på hva strømprisen blir i anleggets levetid. Hva den blir, vet ingen, men det finnes både data og analyser som kan gi oss indikasjoner. Prisen henger tett sammen med kraftbalansen, altså forholder mellom hor mye strøm som produseres og hvor mye som konsumeres.
Tradisjonelt har Norge hatt en positiv balanse, som har latt oss tjene gode penger på krafteksport. Balansen er fremdeles positiv, men i en kortsiktig markedsanalyse utført av Statnett i 2022 anslås det at kraftbalansen blir negativ i 2027. Lenger fram mot 2040 vil den ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat NVE bli positiv igjen, som følge av både mer utbygging av særlig vindkraft, sammen med redusert forbruk.
Begge disse prognosene har vi sakset fra NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» fra Energikommisjonen. Her kan vi også lese at «NVE anslo i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 at prisene frem mot 2040 vil være betydelig høyere enn gjennomsnittet de foregående 20 årene». Denne prognosen konkretiseres med «Mot 2030 forventet NVE priser i området 45-55 øre/kWh i Norge, med et utfallsrom på 20-30 prosent. Prisene i Nord-Norge var ventet å ligge lavere, prisene i Midt-Norge i midten og Sør-Norge høyest. Mot 2040 forventet NVE at nivået skulle bli noe lavere i Sør-Norge, rett i overkant av 50 øre/kWh».
NOU-en sier også at vi kan vente oss større variasjoner i prisene framover. Dette kommer fram i simuleringer NVE har utført (PDF dokument) som grafen under er hentet fra:
En mulig konklusjon
Selv om informasjonen over kommer fra den norske regjeringen og deres fagutvalg, så er det viktig å huske at dette er også bare prognoser. De er imidlertid gjort av noen av de mest kompetente på området her til lands, så det er all grunn til å ta det de sier alvorlig.
Det er tydelig at prisene vi har sett fra siste halvdel av 2021 og gjennom hele 2022 kan betraktes som ekstraordinært høye. Prisene kommer til å falle kraftig tilbake, men ikke helt ned til nivåene vi så for noen år siden. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, som har beregnet årlig snittpris for hele landet, viser oss en snittpris i perioden 2012 til 2020 på 41,3 øre/kWh. Tar vi med 2021 blir prisen på 46 øre.
Dette overlapper fint med tallene som er brukt i rapporten fra Arkwright og Solcellespesialisten. De bruker 40 øre som laveste case og 55 øre som basis case. NOU-ens prognose ligger på 50 til 52 øre, som altså er nærmest basiscaset i rapporten.
– Hvis vi hadde hatt strømpriser som i fjor hele tiden, så ville et eneboliganlegg tilbakebetale seg på fem år. Med fjorårets strømpriser så er jo det et ganske fornuftig case. I worst case-scenarioet, som vi har sagt et 40 øre per kilowattime, så er det fortsatt 14 års tilbakebetalingstid, som også er ok. Det er ikke kjempebra, men det er ikke helt krise heller, oppsummerte Strømberg i sin presentasjon.
For basiscaset viser den samme beregningen en tilbakebetalingstid på 12 år. Kalkylen er gjort med 30 års levetid på solcellepanelene, så vi snakker tross alt om 16 til 18 år med netto overskudd på investeringen. I tillegg vet vi at solcellepanelene kommer til å produsere mye lenger enn det leverandørene garanterer. Vanligvis er garantiperioden på 25 år, men vi vet om én produsent med 40 års garanti.
En mulig oppsummering på dette får være at dersom du bor under ett av takene som har blitt beregnet som nåverdipositive, så kommer en investering i et solcelleanlegg til å lønne seg. Det kan riktignok ta endel år, men tallene kommer til å bli sorte, det er helt sikkert.
