GUDBRANDSDØLEN DAGNINGEN: Den grønne hytte ble lansert under hyttemessa på Hellerud etter påske. Den er tegnet av Lillehammer-firmaet Ram arkitektur og utviklet av Leve Hytter i Øyer.
Den er liten, arealeffektiv og med miljøvennlige materialer. Blant annet skal isolasjonen produseres av flis fra G3 Gausdal Treindustrier, og det legges til rette for innfelte solcellepaneler i tretaket og på vegger.
– Målet er ei mest mulig utslippsfri hytte. Vi har fokus på byggevarer med lavt CO2-utslipp, lavt energiforbruk og egen energiproduksjon med solcelleanlegg, sier prosjektleder Frode Stiansen i Faun, konsernet som eier hytteprodusenten i Øyer.
Mindre hytter
For Leve Hytter har Vy-modellene vært en eventyrlig suksess. Den grønne hytta skal markedsføres og selges under varemerket Lette Hytter i Faun Gruppen, og får et annerledes uttrykk.
– Navnet spiller blant annet på at det er et lettere fotavtrykk. Hytta har et enklere arkitektonisk uttrykk og er utformet for bærekraftige løsninger, sier Stiansen, som har arbeidet i halvannet år med å utvikle modellen.
Han startet jobben med å spørre selgerne om kundene etterspurte ei miljøvennlig hytte. Svaret var en utfordring:
– Nei.
– Jeg undret meg over at nesten alle hytter ble solgt med panelovner og varmekabler.
Det ble raskt endret med rekordhøye strømpriser.
– Nå får selgerne spørsmål om hvilke energitiltak vi har, og interessen er økende for mindre hytter.
Bytter betong med pæler
Hytta er på 70 kvadratmeter og har to soverom med hems. Senere kommer en mindre variant på i overkant av 40 kvadratmeter.
Den skiller seg ut allerede i grunnarbeidet. Den tradisjonelle støpte plata erstattes av pæler.
– Her blir det jordskruer rett i bakken, noe som minimaliserer terrenginngrepet. Å bygge på pæler er en gammel teknikk som er kjent fra tidligere tider i Norge. I Sverige er hele boligfelt bygd på pæler. Det er en vanlig også i Danmark, sier Stiansen, som viser til at valget reduserer CO2-utslippet med 90 prosent, sammenlignet med bruken av betong.
Arkitekten om hytta
Hilde Grøneng i Ram arkitektur i Lillehammer mener dagens hyttebygging må tilbake til den tradisjonelle norske hytta for å redusere klimafotavtrykket.
– I hele designprosessen har det vært en rød tråd at hytta skal være enkel og naturlig, sier hun og fortsetter:
– Pelefundamentering er valgt for å redusere terreng- og naturinngrepene. Hytta «låner» naturen på en skånsom måte. Når den en gang fjernes kan naturen igjen overta.
– Hytta er liten, kompakt og arealeffektiv. Alle de nødvendige funksjonene er likevel ivaretatt.
– Hyttas form og uttrykk er godt forankret i den tradisjonelle hytte- og seterarkitekturen med en rolig saltaksform og et enkelt, ærlig og naturlig uttrykk. Slik vil den passe inn i de fleste natur- og kulturlandskap.
– Oppholdsrommet har fått et stort vindusfelt for å slippe naturen inn i hytta, mens soverommene har begrenset vindusareal for å redusere varmetapet. Taket har et lett uttrykk med synlige taksperrer og luftelekter, som på en enkel høyløe på setra. Materialene er enkle og naturlige, slik at de kan leve lenge og brukes om igjen.
Riksantikvaren med råd til deg med verneverdig hus: Vurder varmepumpe først
Isolerer med tre og uten plast
Hytta skal isoleres med trefiber fra Hunton på Gjøvik.
– Det er et naturlig og kortreist materiale, der flis fra sagbruket i Gausdal kjøres til Gjøvik.
Stiansen viser til enda en gevinst. Det er ikke lenger behov for fuktsperre av plast, for å hindre at fuktighet som oppstår inne i et bygg trenger inn i konstruksjonen.
– Det er tilstrekkelig med en diffusjonsbrems, en slags folie som er mer åpen enn den tradisjonelle bruken av plast. Hytta preges også av at vi fokuserer på kortreiste materialer, med furupanel og gulvbord, i kombinasjon med trelags vinduer.
Smart strømbruk
Stiansen har drodlet mye med ulike aktører, blant annet i Sintef- og NTNU-miljøet, for å finne et mest mulig funksjonelt og miljøvennlig konsept.
– Vi kunne utformet hytte med passivhus-standard med ekstremt mye isolasjon. Når hyttene brukes 60-70-80 dager i året, blir det ikke bærekraftig. Det er bedre å bruke strømmen smart og bygge mindre og arealeffektivt, sier Stiansen, og påpeker at strømforbruket for mange eiere er større i de periodene av året hvor hytta ikke er i bruk.
– Smarthusløsningen blir standard, for å kunne styre strømbruken til varme og varmtvann via mobiltelefonen. Det samme er luft til luft varmepumpe, med vannbåren varme/ jordvarme som tilvalgsmulighet. Det vil ha stor betydning for hytteeiere at nye luft til luft varmepumper kan kjøres ned til åtte grader inne og at de fungerer bra helt ned til minus 25 grader ute.
Varmtvannstanken overflødig
Bad og kjøkken bygges rygg mot rygg, for å kunne samles effektivt i ett område. Hytta får vannsparende dusj, kraner og toalett.
Det skal legges til rette for solcellepaneler på taket og veggen. Det blir også en energieffektiv varmtvannsløsning.
Elisabeth Haugen Rønning, som også jobber med den grønne hytta, sier varmtvannstanken bli overflødig for dem som ønsker den nye løsningen.
– Den kan erstattes av en gjennomstrømningsvarmer. Den krever mye effekt, men fungerer slik at den kun bruker strøm kun når vannet tappes, noe som vil redusere energiforbruket til varmtvann med mellom 25 og 35 prosent.
Også stikkontakter og brytere får et mer miljøvennlig preg ved at de produseres av resirkulert havplast.
– Blir hytta dyrere med løsningene?
– Nei, vi havner omtrent på samme pris som tilsvarende hyttestørrelser.
Vil ha miljøregnskap
Frode Stiansen forteller at de har prøvd å få det hele svanemerket, men at det foreløpig ikke finnes noen ordning for denne type sertifisering av hytter.
– Vi ønsker å kunne vise fram et C02-regnskap, men ikke alle leverandører kan fremskaffe miljødata for sine produkter. Det vil komme etter hvert. Hvis det lønner seg å sende fisk til Kina og tilbake til Norge, og det er økonomisk lønnsomt, skjønner de fleste at det blir feil i et miljøregnskap. Vi må ha noe annet enn penger å regne i. Det vil bli viktig også i vår bransje, tror Stiansen.
Han og Rønning har sendt den første byggesøknaden. Hytta skal reises på Norsk Hyttesenter nord for Oslo som visningshytte.
– Vi tenker at hytta skal være et klart førstevalg for kjøpere som er opptatt av miljø og klima, lave driftskostnader, naturlige materialer, og et lavest mulig fotavtrykk på alle måter – uten at det går ut over verken funksjonalitet eller standard. Det blir en 1.0 versjon, der vi forventer at det vil være en kontinuerlig videreutvikling av modellen. Den vil også være prototypen og modellen for det grønne skiftet for de andre hyttemerkene i Faun.