EU-parlamentet vedtok med bredt flertall det såkalte energiytelsesdirektivet for bygg som krever at alle boliger i EU skal oppgraderes til høyere energiklasse. Minenergi.no har denne uken skrevet at dette kan medføre kostnader fra 400 000 - 500 000 kroner. Energioppgradering medfører blant annet bedre isolasjon og vinduer og alternative energikilder. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å implementere direktivet, men direktivet åpner for nasjonale løsninger. Men de kritiske stemmene er mange. Én av dem er huseier Terje Norman Jørgensen fra Drammen.
– Dette blir dyrt og spikeren i kista for alle som skal ut på boligmarkedet. Skal du kjøpe deg en rekkehusleilighet i Drammen til 3,5 millioner kroner, må du ha 15 prosent egenkapital, kanskje en halv million. Så må du leie inn håndverkere for oppgraderingen. Her må de folkevalgte se på hva som er igjen i lommeboka til folk.
Selv kjøpte Jørgensen et hus fra 1969 for noen år siden. Han har satt inn vinduer med U-verdier på den beste delen av skalaen fra 0,8 til 1, etterisolert og satt inn nye dører. Jørgensen er ikke sikker på at huset har steget til de energiklassene som EU krever.
For få benytter seg av Enovas ordninger. – Penger å spare, mener energirådgiver
– Opp til den enkelte
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen er ikke imponert over vedtaket.
– Vi i Norge er bedre skikket til å isolere våre egne hus enn man er i Brussel. Det foregår allerede et kontinuerlig arbeid med å oppgradere boligene våre. Det må også være opp til den enkeltes økonomiske prioriteringer og man skal være forsiktig med å overstyre private anliggender uten at det ligger økonomiske stimuligordninger, sier Lundteigen til Minenergi.no.
Han mener man må se til de svakeste.
– Vi må ha øye for dem som har eldre boliger og som bruker flere energikilder enn strøm. Vi må se på helheten, sier Lundteigen til Minenergi.no.
– Norge må bruke vetoretten
FrPs stortingsrepresentant Marius Aron Nilsen, som sitter i miljø- og energikomiteen. peker på at det allerede er foreslått norske tilpasninger. Han mener at prislappen på EUs prosjekt blir. skyhøy.
– Regningen blir fra 118 til 300 milliarder kroner for Norge hvis vi legger Huseiernes estimater til grunn, sier Nilsen. – Energieffektive boliger ønsker vi alle, men det må være regler og reguleringer tilpasset de norske forhold, ikke EU-regler som påfører norske huseiere store ekstrakostnader.
Denne regningen kan ikke huseierne ta. Han mener regjeringen bør korrigere direktivet eller bruke vetoretten.
– Som alltids er det absurd hvordan man bare ukritisk avgir suverenitet til det byråkratiske bolverket EU - som ser alt ut fra et Brussel-hensyn uten omtanke for kostnader. Her bør Norge absolutt vurdere å bruke vetoretten, og FrP vil ta tak i dette direktivet når det kommer opp i Stortinget.
Enova bør, sier Nilsen, uavhengig av dette direktivet, gå tilbake til å støtte energieffektivisering og virksomme enøktiltak for husholdninger.
– Det er store energieffektiviseringsgevinster å hente for mindre investeringer i norske hus, med støtte fra Enova.
Positiv byggenæring
Én av arkitekten bak direktivet, irske Ciarán Cuffe, fra De grønne, skriver i en kronikk at det nye direktivet vil skape flere hundre tusen arbeidsplasser innen bygg og anlegg, og fornybart. Den norske byggenæringen er også positive til direktivet. De mener at man må få opp farten med å rulle ut direktivet.
– Vi vil få et kraftunderskudd og energieffektivisering vil bli viktig. EUs direktiver er bra for næring, men viktigst for samfunnet og den enkelte boligeier. Energieffektive bygg betyr at vi blir mindre sårbare for variasjoner i strømprisene. Vi ber regjeringen få fortgang i arbeidet med å implementerer de bygningsdirektivene, for Norge henger langt etter. Regjeringen må komme med kraftig virkemiddelbruk og legge penger på bordet for dette skjer ikke av seg selv. Vi bruker milliarder på strømstøtte, men vi burde bruke mer på energieffektivisering som bidrar til å løse problemet, sier direktør bærekraft og samfunnspolitikk Guro Hauge i Byggenæringens landsforbund til Minenergi.no.
Byggenæringens landsforbund har ikke prognoser for eventuell vekst, men sier at i dag er det fortsatt mange som ikke inkluderer energitiltak i oppussingen.
– Vi håper vi kan vri investeringene i oppussingsmarkedet til energieffektivisering, det ville være til stor nytte både for den enkelte og samfunnet.
Har du eldre bolig? Nye EU-regler krever at alle hus energioppgraderes i løpet av de neste 10 årene
Økonomisk spørsmål
Tilbake i Jørgensens hus i Drammen har det skjedd mye de siste årene. Oppgraderingene han har gjort, har bidratt til at han i dag bruker 20 prosent mindre strøm enn før. Men denne gevinsten ble spist opp av de siste årenes høye energipriser, forklarer han. Til tross for de store oppgraderingene, betaler han i dag 1 500 kroner mer i måneden enn hva han har gjort tidligere år..
– Jeg skal fortsette å oppgradere, det er et hobbyprosjekt.
Han har allerede fått nytt elektrisk anlegg og planlegger å sette inn varmepumpe.
– Men det er også et økonomisk spørsmål.