Helt siden strømprisene begynte å stige i andre halvdel av 2021, som en følge av reduserte russiske gassleveranser til Europa, har norske husstander redusert strømforbruket sitt. I 2021 snudde forbruket, og ble marginalt lavere enn året før, mens i 2022 falt det temperaturkorrigerte forbruket til husstandene kraftig.
I fjor brukte norske husstander 35,29 TWh, noe som er 4,17 TWh mindre enn i 2021. Det utgjør en reduksjon fra 2021 til 2022 på nesten 10,6 prosent. Den kraftmengden tilsvarer nesten årsproduksjonen til Norges største vannkraftverk, Tonstad, drevet av Sira Kvina Kraftselskap, som produserer opptil 4,36 TWh i året.
Husstandene har endret adferd
Det er i en analyse utført av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tallene kommer fram. I denne analysen, der det totale forbruket i Norge i perioden 2020 til 2023 presenteres, er det særlig kategorien «Bolig» at vi ser en markant nedgang. De andre kategoriene i analysen er «Industri», «Tjenesteyting», «Fritidsbolig» og «Andre».
Tallene viser at husstandenes strømsparing begynte for alvor på seinhøsten i 2021. Derfor er ikke endringen for hele året i forhold til 2020 veldig stor, kun 0,28 prosent eller 0,11 TWh.
Øko-programmene reduserte regninga med mange hundrelapper
Tallene for 2022 viser derimot store endringer. For hele året og hele landet var reduksjonen på 4,17 TWh, tilsvarende snaut 10,6 prosent i forhold til 2021. For prisområdene i det sørlige Norge isolert, er reduksjonene enda større – 14,1 prosent sammenlignet med 2020 og 13,8 prosent sammenlignet med 2021.
– Det er tydelig at forbrukere og næringsliv i sørlige Norge har endret adferd i perioden med høye strømpriser, kommenterer vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en nyhetssak på NVEs nettsider.
– Strømsparing som skyldes et mer bevisst forhold til energibruk, er bra. Mer bevisst og effektiv energibruk reduserer strømregningen, presset på kraftsystemet og vi unngår naturinngrep. Strømsparing som reduserer velferden og går på helsa løs, er derimot ikke bra, legger han til.
Dyrest strøm gir mest sparing
Ikke overraskende er det de som har hatt høyest strømpris som har redusert forbruket sitt mest. Strøm-Norge er delt i to ved Dovre, der de tre prisområdene Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2) og Vestlandet (NO5) har hatt gjennomgående mye høyere priser enn Norge nord for Dovrefjell; Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4). Dette gjenspeiler seg i forbruksstatistikken fra NVE:
Når vi ser på de samlete tallene for prisområdene i det sørlige Norge, var reduksjonen i forbruk fra 2021 til 2022 på 13,8 prosent. For toårsperioden 2020 til 2022 var reduksjonen på nær 14,1 prosent. Det var østlendingene som kuttet mest i 2022, med 15,01 prosent. Når vi ser på reduksjonene over begge årene, så var det sørlendingene som kuttet mest, med 15,37 prosent. Dette er helt logisk, all den tid det er i prisområde NO2 Sørlandet vi har sett de høyeste spotprisene de siste to årene.
Nord for Dovre har situasjonen vært helt annerledes. Strømprisene har vært dramatisk lavere, noe strømstøtten tydelig illustrerer: For prisområde NO3 Midt-Norge trådte strømstøtten inn første gang i september 2022, mens i prisområde NO4 Nord-Norge kom strømstøtte inn første gang i desember 2022. Det er opplagt at lave strømpriser gir lavere insentiver for å spare.
Til sammen kuttet husstandene nord for Dovre strømforbruket med 1,94 prosent fra 2021 til 2022, og 2,21 prosent over toårsperioden 2020 til 2022. I 2022 kuttet folket nordpå mest med 2,2 prosent, mens over begge årene var det husstandene i Midt-Norge som reduserte mest, med 3,21 prosent.
NVE har lagd en god, interaktiv nettside om strømforbruk og priser fordelt over sektorkategorier og prisområdene for elektrisitet. Den finner du på denne siden.
