Per tredje kvartal 2022 er det installert om lag 3.240.000 smarte strømmålere i Norge. Dette er 98,8 prosent av alle målepunktene for sluttbrukere i lavspentnettet, melder Reguleringsmyndigheten for energi, RME.
– Nå som majoriteten av norske strømkunder har fått en smart strømmåler, anser vi innføringen av de nye målerne som sluttført, sier Torfinn Johannesen, seksjonssjef i RME i en nyhetssak på Norges vassdrags- og energidirektorats NVE sine nettsider.
Det har tatt 12 år fra innføringen av avanserte måle- og styringssystemer AMS ble vedtatt og forskriftsfestet, til NVE-RME nå kan erklære jobben som gjennomført i sin sluttrapport for innføringen av AMS (PDF nedlasting).
Det dreier seg altså om de moderne strømmålerne som klarer å måle forbruk time for time, og som rapporterer inn selv, uten at det er nødvendig med måleravlesning. AMS-målere er også forutsetningen for at de som produserer elektrisitet selv, for eksempel ved hjelp av solcellepaneler, kan selge overskuddskraften tilbake til strømleverandøren.
98,8 prosent utbredelse er en veldig stor andel installerte målere, men det er ikke alle som ønsket nyvinningen velkommen da nettselskapene begynte å installere dem fra midten at 2010-årene.
40.000 målepunkt uten AMS
Når vi studerer sluttrapporten finner vi ut at det finnes omlag 40.000 målepunkt i Norge som ikke har AMS-måler med kommunikasjonsmulighet tilbake til nettselskapet. Dette er altså de resterende 1,2 prosentene i utbredelsen. Nettselskapene har levert årsakskategorier for snaut halvparten av disse punktene. Her finner vi blant annet motstanderne av AMS-målere.
De fleste har nok glemt debatten som gikk da installasjonen av de nye målerne nærmet seg. Det var endel – ganske høylytte – stemmer som hevet seg i protest mot å få installert de nye målerne. Det var særlig to motargument som markerte seg: Frykten for at dataene skulle bli misbrukt, og at de nye målerne var helsefarlige på grunn av stråling.
Det var datatilsynet som innvendte at dataene som målerne samlet inn kunne misbrukes. De påpekte at denne teknologien gjorde det mulig å se om medlemmene i husstanden sover eller er våkne, om de er ute eller hjemme, hva slags maskiner de bruker når, og andre detaljer rundt bruksmønster og vaner. Det var også frykt for at disse dataene ville bli solgt til kommersielle interesser, eller på andre måter komme på avveie.
Dette avviste blant andre NVE. De påpekte at for å få så detaljert kunnskap om bruken, så krevde det en måler som er utstyrt med en spesiell type teknologi, såkalt «Non-intrusive load monitoring», eller NILM. Målerne som ble valgt for det norske markedet er ikke utstyrt med NILM, slik at det er ikke teknisk mulig å få så detaljert informasjon, argumenterte NVE.
Når vi ser på kategoriene for de 40.000 punktene som ikke har fått AMS-måler, så finner vi blant annet «Kunden nekter tilgang til målepunktet for skifte av måler». Antallet er 5.647 steder, altså 14 prosent av de manglende installasjonene, eller 0,17 prosent av alle målepunkter hos sluttkunder i lavspenningsnettet. Det er jo selvsagt ikke sikkert at dette kun dreier seg om de som bekymret seg for overvåking, men det er en annen kategori for de med helsebekymringer: «Fritak fra lege/psykolog». Disse var også de mest høylytte i ordskiftet da målerne kom.
Angst for helsen
Det var endel personer som høylytt argumenterte for at AMS-målerne og kommunikasjonsmodulen i dem forårsaket helseplager, på grunn av mobil- eller radiostråling eller overfølsomhet for elektrisitet. Symptomene disse påberopte seg var blant annet trøtthet, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, søvnmangel og generell utilpasshet.
Dette ble tilbakevist av blant andre Statens Strålevern. De pekte på at maksimal utstrålingseffekt fra AMS-målerne var på 0,5 Watt, noe som for eksempel er en fjerdedel at det en mobiltelefon stråler. Det hadde også vært forsket på effekten av slik stråling, der oppvarming av kroppsvev er mest kjente effekten, men også andre effekter, som kreft, infertilitet, hormonforandringer, hjerterytme, blodtrykk, søvnmønster, reaksjonstid og cellelekkasjer. Fellesnevneren er at så lenge nivåene vi utsettes for er under grenseverdiene som er satt for oppvarming, så finner forskerne heller ikke disse andre effektene, uttalte en representant for Statens Strålevern i 2017.
Til tross for dette la NVE likevel inn en mulighet for unntak på grunn av helse i forskriften fra 2011. Der åpnet de for at unntak fra forskriften kunne innrømmes i «enkelttilfeller, eksempelvis når sluttbrukeren kan fremlegge erklæring fra lege eller psykolog». Nå i ettertid, når innføringen regnes som fullført, så har vi fasiten på hvor mange mennesker dette dreide seg om:
I rapporten kan vi lese at 7.882 målepunkter har ikke AMS-måler på grunn av dette. Dette utgjør 20 prosent av de målepunktene som mangler AMS, eller 0,24 prosent av alle målepunkt i Norge. Totalt er altså andelen av de som aktivt har betakket seg for installasjon av AMS-målere på godt under en halv prosent. Dette er adskillig færre enn det man skulle tro det var, gitt støynivået i 2016 og 2017.
160.000 HAN-målere
I motsatt ende av spekteret finner vi de som ønsker å utnytte de nye mulighetene AMS-teknologien tilbyr. På alle de forskjellige AMS-målertypene som brukes i Norge skal det finnes en HAN-port, «Home Area Network». Denne porten åpner for at sluttkunden selv får data om sitt strømforbruk i sanntid.
Disse dataene kan brukes av et Smarthjem-system til å styre boligens strømforbruk på en slik måte at det tar hensyn til når strømmen er billig eller dyr, i tillegg til å passe på at man holder seg på det planlagte nivået for kapasitetsdelen av nettleien. Det er mange smarthjem-system som støtter slik funksjonalitet, som for eksempel Athom Homey, Futurehome og Elko Smart.
I rapporten kan vi lese at «Etter innføringen av den nye nettleiemodellen den 1. juli 2022, der fastleddet differensieres basert på sluttbrukerens effekt, har interessen for bruk av HAN-porten økt betydelig. Per tredje kvartal 2022 har om lag 160 000 sluttbrukere en åpen HAN-port».
Dette tallet tilsvarer nær fem prosent av alle installerte AMS-målere, og det er grunn til å vente at dette tallet vil øke framover. «I dag er det et veletablert marked i Norge med tredjepartsaktører som tilbyr avlesningsutstyr til HAN-porten, med applikasjoner som gir innsikt i eget strømforbruk og mulighet for automatisk strømstyring. Den siste tiden har også flere kraftleverandører begynt å tilby dette til sine kunder», står det i rapporten.
Det kommer selvsagt ikke som noen overraskelse, men det er likevel godt å få dokumentert at det er langt flere som ser positive sider ved innføringen av AMS-målere i Norge, enn antallet som motsetter seg dette. Det som kommer i fortsettelsen nå, er at målingene blir enda mer presise. I Norden er det enighet om at det skal innføres 15 minutters registreringsfrekvens i nær framtid. Dette vil gi enda mer detaljert informasjon om forbruk, som både gir en enda mer rettferdig strømregning, i tillegg til at kraftsystemet blir enklere å drifte for nettselskapene.
