Norsk Landbruk: Bakgrunnen for at Håkon satte opp solcelleanlegget, var en diskusjon på en bygdekafé.

– Jeg hadde kjøpt en ny Kia Soul, og så var det en som sa at denne ikke var miljøvennlig. Han hevdet at strømmen jeg ladet elbilen min med, egentlig kom fra kullkraftverk nede i Europa. Da tenkte jeg at jeg fikk produsere min egen strøm. Jeg solgte en gammel løypemaskin jeg hadde, og brukte pengene fra salget til å kjøpe dette solcelleanlegget, forteller Håkon. Han er sauebonde og leder i Buskerud Bondelag.

RIMELIG ANLEGG

Solcelleanlegget produserer cirka 5 000 kilowattimer i året og dekker 20–25 prosent av strømforbruket på gården, som består av ett stort våningshus, et sauefjøs og en håndfull andre bygninger. I tillegg lades det opp to elbiler.

Om vinteren bruker Håkon opp all strømmen anlegget produserer, mens det om sommeren stadig hender at anlegget sender overskuddsstrøm ut på nettet.

– Jeg søkte på nettet og kjøpte et anlegg fra Solcellespesialisten. Trekker jeg fra støtten fra Enova på 17 000 kroner, har dette anlegget kun kostet meg 50 000 kroner + 35 timers arbeidsinnsats i forbindelse med monteringa.

Håkon gjorde det meste av jobben selv, men en elektriker koblet strømmen til sikringsskapet.

Så langt har det ennå ikke vært noen driftsproblemer med det veggmonterte anlegget.

ENKELT Å MONTERE

De fleste solcelleanleggene som er satt opp på norske gårder, har plassert solcellepanelene på taket.

– Det er mye snø i Ål om vinteren. Derfor har jeg valgt å montere panelene på låveveggen, sier Håkon.

Han ønsket at anlegget skulle gi mest strøm i de månedene som han hadde størst behov, og elektrisiteten normalt er dyrest. Derfor er solcellepanelene som er satt opp på sørveggen på låven, vinklet slik at solstrålene treffer panelene med 90 graders vinkel i februar og mars.

Håkon leide en lift da han skulle montere de 21 solcellepanelene. Han satte først opp et stativ på låveveggen. Deretter hang han ett og ett panel på noen kroker foran på liften.

– Da kunne jeg løfte panelene rett på stativet, sier Håkon.

VINKLINGA VIKTIG

Hvert av de 21 solcellepanelene er på 260 watt.

– I mars kan dagsproduksjonen komme opp i 32 kilowattimer. Om sommeren er den aldri høyere enn 28 kilowattimer, forteller Håkon.

Den viktigste grunnen til at produksjonen ikke er høyere om sommeren når sola er oppe på himmelen i et lengre tidsrom per døgn, er at sola står høyere oppe på himmelen og at solstrålene da ikke treffer solcellepanelene med 90 graders vinkel.

– Har du vurdert å bygge et bevegelig stativ som kan vinkle solcellepanelene riktig gjennom året?

– Nei. Jeg tror det ville være rimeligere og gi mer effekt å montere opp et par ekstra solcellepaneler, svarer Håkon.

– LØP OG KJØP

– Er det noe du kunne ha gjort annerledes?

– Jeg burde kanskje ha undersøkt mer rundt hvilke solcelleanlegg som finnes på markedet, for å få et best mulig grunnlag før jeg kjøpte anlegget.

– Kan det ikke være lurt å vente med å kjøpe solcelleanlegg til teknologien blir enda bedre?

– Det kommer helt sikkert ny og bedre teknologi. Det vil det gjøre hele tiden. Men hvis man skal vente på ny teknologi, vil det ikke skje noe. Derfor sier jeg løp og kjøp. Vi vil alltid trenge strøm i bøtter og spann, sier Håkon.