Den norske leverandøren av koblings- og elektromateriell Elko satser hardt på smarthjemteknologi for tiden. Selskapet har sin egen smarthussentral i sitt «Elko Smart»-system, og i tillegg tilbyr selskapet et stort utvalg av smarte brytere, dimmere, kontakter, termostater og sensorer.
Nylig har selskapet lansert en kalkulator som skal vise hvor mye penger man kan spare på å innføre smarthjem-teknologi i boligen sin.
Apple Homekit, Google Home eller Philips Hue? Ny smarthusteknikk lar deg blande utstyr for et smartere smarthjem
Kun varmestyring
Med Elkos bakgrunn og historie er det ingen overraskelse at selskapet fokuserer på strømstyring, mens den nye kalkulatoren er enda spissere – den dreier seg utelukkende om smart varmestyring. Det er i og for seg logisk, fordi i de aller fleste hjem er de største strømforbukerne nettopp oppvarming og varmtvann. Ifølge nettselskapet Elvias nettsider bruker den norske gjennomsnittsboligen 75 til 80 prosent av strømforbruket sitt på oppvarming og varmtvann. Samtidig påpeker de at om du bor i leilighet er antakelig dette tallet lavere, mens om du bor i et stort hus i et område med kalde vintre, vil regnestykket også se annerledes ut.
Dette kan du spare med smart strømstyring
Tommelfingerregelen er at om man reduserer innetemperaturen med én grad, så vil strømforbruket til oppvarming gå ned med fem prosent. Det er opplagt at det er mye å hente her, og sånn sett er det ikke så rart at Elko bruker besparelser på varmestyring for å selge smarthjem-systemet sitt.
Enkel kalkulator
Selve kalkulatoren er svært enkel, kanskje for enkel. Gjennom en håndfull skjermbilder spør den som det helt grunnleggende: Boligtype – enebolig, leilighet, rekkehus eller hytte; antall kvadratmeter; nettselskap og strømprisområde; om du mottar strømstøtte; årlig strømforbruk; og hva som finnes av dette i boligen: panelovner, varmekabler, varmepumpe, elbillader eller varmtvannsbereder. Det er det hele, og ut fra dette beregner kalkulatoren hva du kan spare.
Svaret kommer i form av en beregnet prosentvis reduksjon i strømkostnadene. Dette tallet er basert på en beregning av hvor mange kWh du kan spare per år, og ut fra dette og opplysningene om hvilket nettselskap du har og prisområde du bor i, kalkuleres pengebesparelsen. Strømprisen som ligger til grunn i regnestykket, er gjennomsnittsprisen i ditt prisområde for de siste seks månedene.
Kalkulatoren er grei nok, men det er all grunn til å ta tallene med en solid klype salt: Resultatet kan ikke tas bokstavelig, for det er basert på litt for mange gjennomsnittstall og antakelser.
Mange forutsetninger
Det er klart at når en leverandør kommer opp med en tjeneste som beregner besparelser basert på av du kjøper deres produkt, så er de nødt til å legge en rekke forutsetninger til grunn. Det aksepterer vi selvsagt, men vi sitter samtidig med følelsen av at for mye presisjon er ofret på enkelhetens alter.
Her tenker vi særlig på beskrivelsen av boligen. Den er altfor overflatisk, slik at det aller meste av beregningene er basert på gjennomsnittstall fra forskjellige kilder. Det er opplagt at boligens beskaffenhet – alder, grad av isolasjon, hvordan den faktisk varmes opp – er faktorer som direkte påvirker akkurat denne boligens strømforbruk. For eksempel vil vi som bor i leilighet med fjernvarme antakelig få et alrfor høyt estimat av hva som kan spares inn.
Vi synes likevel at kalkulatoren er en god ide, og at den kan antyde en størrelsesorden for besparelsene smarthjemteknologi kan bidra med. Det er bare viktig å huske at den ikke gir eksakte tall man kan basere et budsjett på.
I tillegg gir den ingen indikasjon om alt det morsomme og praktiske et smarthjem også kan bidra med, ut over å spare strøm for oss. Men dette lar seg jo ikke kvantifisere i form av kroner og ører.
