Når vi kjøper energigjerrige lyskilder må vi forholde oss til mye informasjon: Lumen, indeksene CRI/R, og Kelvin (K).

– Lys er en blanding av det tekniske og estetiske, sier interiør- og lysdesigner Trine Talgø som også underviser i faget på videregående skole.

– «Vi vil ha koselig lys», sier mange. Det kan være at lyset er for hardt og kjølig, eller gir fargene i rommet et grønnskjær. Da kan det være at man har kjøpt lyskilde med feil fargetemperatur, altså Kelvin, og med dårlig fargegjengivelse, som oppgis i CRI eller Ra. Så ved siden av å sikre deg 5-7 ulike lamper i ethvert oppholdsrom, for variert og spennende lyssetting, skal du velge selve lyskilden med omhu.

Sett deg inn i de tre mulighetsdriverne og utnytt dem, oppfordrer Talgø.

CRI-indeksen

Fargegjengivelse, eller Colour Rendering Index (CRI) på engelsk, måles med en Ra-verdi som går fra 0 til 100, der høyeste tall tilsvarer dagslysets evne til å gjengi fargene. Ettersom vi sammenlikner fargegjengivelsen med solens evne til fargegjengivelse, er Ra 100 solens verdi, altså maksimum fargegjengivelse.

– De gamle glødepærene og halogenpærene hadde på Ra på 98-99. Til sammenligning har tidlige eller dårlige LED-lys kunne ligge på 65, men i dag kan du få dem opp i 95. Det meste som selges til bolig i dag er derimot på Ra80. Det er steder i boligen du ikke ønsker dette. Og da tenker jeg spesielt på speilbelysning og over middagsbordet der vi skal se ansikter, på kjøkkenbenken der maten skal friste, i fargerike rom og til maleribelysning der fargene skal frem.

Det er imidlertid ikke lett å få tak i slike lyskilder.

– Dagligvarebutikker selger for det meste Ra 80. Noe finner du i lampebutikker, men også de har gjerne dårlig utvalg, ettersom det er liten kompetanse og etterspørsel etter det. Derfor oppfordrer jeg alle til å spørre om det.

Kelvin

Kelvin (K) handler om lysets fargetemperatur. Jo høyere K-verdi, dess blåere eller kjøligere lys får du.

– Når det gjelder K har et stearinlys fargetemperatur på det glødende varme 1 800 K, og den gamle glødepæren kunne ligge på 2 800 K. LED får du i mange temperaturer og også i dim-to-warm varianter der lyskilden kan variere mellom varmt og kjølig lys. Vær klar på at disse lyskildene dessverre svært ofte har lav fargegjengivelse.

Lumen handler om hvor mye lys som strømmer ut av lyskilden.

Helse i hver lysstråle

Lyset påvirker helsen vår.

– Vi mennesker er tilpasset dagslyset og det påvirker fysiologien og psykologien vår, sier førsteamanuensis i lysdesign Veronika Zaikina ved Universitetet i Sørøst Norge. – Vi trenger dagslys blant annet for å produsere D-vitamin i kroppen. Lyset styrer hormonet melatonin som er viktig for regulering av vår biologiske døgnrytme, nemlig at vi skal være våkne om morgenen og søvnige på kvelden.

Mangelen på lys kan påvirke oss negativt.

– Det er kjent at vi kan få vinterdepresjon (Seasonal Affective Disorder) når det er vinter og lite lys, sier Zaikina.

Derfor må vi erstatte dagslyset med riktig kunstig belysning. Og det kan med fordel styres.

– Dagslyset inneholder hele fargespekteret, og endrer seg i fargetone. For å støtte vår døgnrytme, trenger vi lys i det blå spekteret for å våkne oss på morgenen, og lys i det gule spekteret for å få sove.

Eldre trenger mer lys

Med årene endres synet vårt.

– Når vi blir eldre blir øyelinsen blir gulere og pupillene åpner seg ikke like mye som da vi var i tjueårene. Da trenger vi mer lys, sier professor og optiker Helle Kristine Falkenberg ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, Universitetet i Sørøst-Norge. – En intervensjonsstudie vi har gjennomført viser at eldre kan slutte med aktiviteter som håndarbeid om kvelden, ofte som følge av dårlig lys. I én gruppe installerte vi derfor bedre lys og et enkelt styringssystem for å regulere lyset, før vi undersøkte om aktivitetsnivået endret seg. Resultatet sammenlignet vi med en kontrollgruppe. Vi så da at i gruppen som fikk mer og bedre lys, økte aktivitetsnivået og trivselen sammenlignet med kontrollgruppen.

Undersøkelsen viser også at det må være enkelt å styre lyset, eller så lar folk være å gjøre noe.

Fleksibelt lys

Når du skal handle armatur og lyskilder, bør du tenke fleksible løsninger.

– En enkel tommelfingerregel er skape løsninger der du har kjølige lysfarger i dagsoner og varmere lysfarger til bruk om kvelden. Det er nyttig å veksle mellom funksjonelt og kjølig arbeidslys og det stemningsskapende lyset. Da er dimmere nyttige. Eller anbefales det også å bruke lamper tilpasset hvert formål, sier Talgø. – Tenk gjerne fem til sju lamper per oppholdsrom og varier helst i lysfarge, lysretning og høydeplassering. Skygge er vel så viktig å ta vare på. Det er gjerne i kontrasten at det gode rommet oppstår, der lyset inviterer deg bort til salongen eller inviterer blikket til bokhyllen. Så sløser du heller ikke med energi.