NORSK LANDBRUK: I 2015 ble det montert 475 CIGS solcellepaneler fra Solar Frontier på fjøstaket på Grøndalen gård. Disse dekket ei flate på over 500 kvadratmeter. Solcelleanlegget produserte 60 000 kilowattimer i året. Siden gårdens forbruk var på 50 000 kilowattimer, sendte de 10 000 kilowattimer ut på nettet. Anlegget ga strøm til to bolighus, et fjøs og gårdens eget meieri.

– Solcelleanlegget fungerte veldig bra. Vi hadde ingen driftsproblemer. Vi kjøpte kun strøm om kvelden og natta. Om dagen sendte vi strøm ut på nettet, sier Lars Kristian (32). Han overtok drifta av gården i 2018.

SELVFORSYNT

Det var Lars Kristian sin far, Hans Arild Grøndahl (62), som i sin tid kjøpte inn solcelleanlegget. Han ønsket at gården skulle være selvforsynt med energi. Derfor installerte han også et vedfyringsanlegg og solfangere til oppvarming. Hans Arild er i dag kårkall på gården.

Grøndalen gård har økologisk melkeproduksjon. De har en kvote på 78 tonn, men de produserer vesentlig mer. Overskuddsmelka bruker de i deres eget meieri, der de produserer ferskosten Nyr. Med stort og smått er det 50 storfe på gården, 19 av disse er melkekyr.

Da Lars Kristian og Hans Arild oppdaget vannlekkasjene, kontaktet de Green Energy, som hadde levert solcelleanlegget.

– Leverandøren ville ikke ta noe ansvar. De mente at taket hadde løftet seg, og smelt ned i taksteinen, og at lekkasjene derfor skyldtes naturskade, sier Lars Kristian.

– Takstmannen til Gjensidige konkluderte med at taksteinene var knust, som følge av at kraftig vind hadde ført til undersug på taket. Da hadde solcellepanelene blitt løftet opp, og deretter hadde festene slått ned igjen og knust taksteinene, sier Hans Arild.

Gjensidige har konkludert med at det er naturskade, og varslet at de vil betale ut erstatning for følgeskadene av lekkasjene. Hvilket beløp det blir, er ennå ikke avklart.

TOK NED PANELENE

Sommeren 2021 tok Lars Kristian og Hans Arild ned alle de 475 solcellepanelene.

Lars Kristian forteller at det så ut som om noen hadde slått med en hammer på nesten alle taksteinene, der det var feste til en konsoll. Avstanden mellom hvert feste var cirka to meter.

– Solcellepanelene var festet til taket på samme måte som en snøfangerkonsoll er festet til et tak med takstein, forklarer Lars Kristian.

Solcelleanlegget på Grøndalen gård kostet i sin tid to millioner kroner i innkjøp. Dette inkluderte også montering og elektrikerarbeider.

BIOFYR OG SOLFANGER

Selv om solcelleanlegget ikke lenger produserer strøm, produseres det mye varme på gården av fornybar energi.

På taket til gårdsmeieriet kan vi så vidt skimte solfangere under nysnøen. I dag gir solfangerne ingen effekt; nå er det biofyringsanlegget som gir varme til gården.

Både solfangerne og biofyringsanlegget er koblet til en akkumulatortank på 10 000 liter. Om sommeren varmer solfangerne opp vannet, og om vinteren er det biofyringsanlegget som gjør jobben.

Akkumulatortanken gir oppvarming gjennom gulvvarme og radiatorer, samt varmt vann, til to boliger og gårdsmeieriet.

– I dag holder det å legge inn ved i fyren én gang, men når gradestokken kryper ned mot minus 20 grader, må vi legge inn ved opptil fire ganger i døgnet, forteller Lars Kristian.

Biomassen som legges inn i fyren, kommer fra egen skog. Mye av det er fra trær som blir felt når de rydder jordekantene.

GIR IKKE OPP SOLCELLER

Da solcellepanelene ble tatt ned, ble de vasket og lagret forsvarlig. Lars Kristian viser oss festene som knuste taksteinene. Han peker på skruehodet på et feste og sier det er denne som har truffet taksteinene med stor kraft når vinden har løftet opp solcellepanelene.

– Disse solcellepanelene er fullt brukbare, men når de skal settes opp igjen, må de ha nye innfestinger.

– Vurderer du å sette dem opp igjen, selv om du har hatt så mye problemer?

– Da solcelleanlegget var oppe, hadde vi nesten ingen strømutgifter. Tvert imot tjente vi noen kroner i enkelte perioder av året. Solcellepanelene skal opp igjen, men jeg vet bare ikke når og hvor. Jeg har ikke lyst til å sette dem opp på taket igjen, når jeg har sett hvordan det kan bli. Jeg er avhengig av å ha et tett tak. Er det ikke tett, blir det mange følgeskader av det.

VURDERER FLERE PLASSERINGER

– Kan det være et alternativ å skifte ut taksteinen med takplater, og deretter sette solcellepanelene opp igjen?

– Det kan være et alternativ. Kanskje takplater er bedre egnet til solcellepaneler enn takstein, men helt sikre er de ikke. For før jeg overtok gården, jobbet jeg som tømrer, og da var jeg flere ganger med på å bytte ut takplater som var blitt lekk, fordi skruene hadde jobbet seg ut, forteller Lars Kristian, og legger til:

– Et alternativ kan være å sette solcellene på en eller flere vegger. Hvis solcellepanelene plasseres på flere vegger som vender seg mot ulike himmelretninger, kan de produsere strøm over en lengre periode i døgnet.

Lars Kristian sier det er store forskjeller i hvor effektive solcellepanelene er.

– De beste klarer å produsere strøm om natta hvis det er fullmåne.