Det er i grunnen ikke så rart at interessen for solceller på boliger har eksplodert de siste par årene. Prissjokkene vi har sett siden slutten av 2021, da russerne begynte å skru igjen kranene for gassleveranser til Vest-Europa, har nok mesteparten av æren for interessen. I tillegg har EU nylig vedtatt sitt energieffektiviseringsdirektiv, som krever at alle nybygde boliger skal ha solceller på taket fra 2029, og at alle andre hus som får større renoveringer skal ha solceller på taket fra 2033. Det hjelper også.

I 2022 tildelte Enova støtte til 5291 solcelleanlegg på private boliger. Det var ny rekord, med mer enn tre ganger så mange tildelinger som forrige rekordår, 2019. I år ligger vi an til nye rekordtall, så langt i år har Enova behandlet 2938 saker, nesten fire og en halv ganger så mange som på samme tidspunkt i 2022.

Folk vil bo både grønt og billig

Nils O.M. Nordvik

Det er opplagt at noe har skjedd, og tiden da man finregnet på hvilke besparelser man kunne gjøre for å vurdere investeringen virker dermed å være forbigående, skal man tro både boligkjøpere og eksperter.

200 000 interesserte på ett år

Solcelleselskapet Otovo forteller i en pressemelding Min energi har mottatt at i 2022 sjekket mer enn 200 000 boligeiere mulighetene for solceller på taket sitt ved hjelp av selskapets nettside. Norgessjef i selskapet, Silje Gjeraker, forteller at der kunder tidligere har stilt mange spørsmål rundt kostnad, besparelse og levetid, så virker kundene nå mer sikre på at de vil få igjen for investeringen ved salg uansett.

– Med dagens strømpriser er det jo faktisk et enkelt regnestykke, men kundene våre opplever i økende grad å være trygge på at dette er et tidsriktig grep å gjøre uavhengig av det, sier hun.

– De nye klimakravene fra EU, der alle nye bygg fra 2029 skal ha solceller, vil bare forsterke interessen, fastslår hun.

Det er hun ikke alene om å mene.

– I EUs nye direktiv for bygningsenergi stilles det strenge krav både til nye og eldre boliger, så fremsynte boligeiere bør begynne å planlegge for dette nå, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst. Selv om det ikke finnes konkret statistikk på hvor viktig energi er for takseringen av boliger, så sier han at takstmennene merker fokuset energi har fått. Det gjør bankene også, som blir målt på hvor mange grønne produkter de selger. Det betyr at bankene gir sine beste renter til de som kjøper bolig som har energiklasse A eller B.

– Har du god isolasjon, tette vinduer, solceller eller varmepumpe, er sjansen god for at du kan stille noen krav til banken din og spare ytterligere noen kroner, mener han.

Bærekraft og miljøavtrykk

Det er opplagt at miljøavtrykk og bærekraft blir tatt mer og mer alvorlig, både i byggebransjen og blant boligkjøperne og -eierne. Nå stilles det høye krav både til energimerking og klimaavtrykk. Gjeraker tror at også folk som bor i eldre hus har lyst til å bo mer grønt og klimavennlig.

– På samme måte som mange av oss har byttet ut bensin med elbil, fra starten av økonomisk motivert, så blir nok flere av oss mer og mer bevisst på hva slags klimaavtrykk hjemmet vårt egentlig utgjør, understreker Gjeraker.

Hun får støtte fra eiendomsmegler Nils O.M. Nordvik i Nordvik som forteller om langt flere spørsmål om strøm og energiforbruk på visninger enn tidligere. Han er ikke i tvil om at energitiltak som solceller øker boligverdien.

– Folk er blitt mye mer interessert i hva boligen faktisk vil koste å bo i og hva slags energimerking den har. Folk vil bo både grønt og billig, og for store og spesielt eldre eneboliger kan jo investeringer i varmepumpe, solceller eller god isolasjon utgjøre sekssifrede besparelser i året, forteller han.

Gjeraker er ikke overrasket.

– Utviklingen går veldig fort. Det er ikke mange år siden det var vanlig å varme opp huset sitt med olje eller parafin og kanskje bare om 15-20 år så har vi alle solceller på taket, avslutter norgessjefen i Otovo.