Nettavisen: Da strømprisene føk til været sist høst, tok hytteeier Bjørn Kveim et grep som sparte ham for tusenvis av kroner. Han byttet vinduer
Kveim kjøpte en hytte fra 1964 på Valdres.
– Da vi holdt hendene på vinduene, kjente vi at overflaten var kald. Derfor byttet vi ut alle vinduene i hytta, sier han til Nettavisen.
Han hadde det som heter koblede vinduer, men har nå byttet til trelagsvinduer.
Gamle vindu fra 1980-årene har gjerne vinduer med en U-verdi på 2,8, ifølge energirådgiver Trond Paasche i Enova Svarer. U-verdi er et mål på hvor godt et vindu isolerer, og jo lavere U-verdi, jo bedre isolerer vinduet for varmetap.
Bytter man disse med nye trelagsvinduer med en U-verdi på 0,8, reduseres varmetapet med 200 kilowattimer per kvadratmeter vindu per år.
Tar vi utgangspunkt i en strømpris på 2,5 kroner per kilowattime slik vi har gjort i eksemplene over, kan du spare 500 kroner i året per kvadrat med vindu du bytter ut.
Is av kjøleskapet. To millimeter is i fryseren kan øke strømforbruket med ti prosent
U-verdi blir plussverdi
Kveim byttet ut 13 vinduer totalt på hytta, inkludert annekset. Det var totalt cirka 15 kvadratmeter med vinduer. Om man bytter ut 15 kvadratmeter med vinduer fra 1980-årene til trelagsvinduer med en U-verdi på 0,8, vil man redusere strømforbruket med 3000 kilowattimer per år.
Spareeffekten blir som følger: Med utgangspunkt i en strømpris på 2,5 kroner per kWh, inkludert nettleie, avgifter og merverdiavgift og fratrukket strømstøtte, kan man spare 7500 kroner i året på å bytte vinduer om forbruket reduseres med 3000 kilowattimer.
Merk at man ikke får strømstøtte for fritidsboliger, og strømprisen vil naturlig nok variere gjennom hele året. Engangskostnaden ved byttet må også trekkes fra.
Hilde Widerøe Wibe, daglig leder i foreningen Norske Trevarer, sier at det er trelagsvinduer, såkalt lavenergivinduer som er de vinduene vi har på markedet som slipper ut minst energi.
– Imidlertid erfarer vi at to av tre som bytter vinduer på boligene, velger tolagsvinduer. Det er bekymringsfullt, sier hun til Nettavisen.
– Når du skal gjøre en så stor investering som det er å bytte vinduer, er det avgjørende å bytte til de vinduene som har størst effekt for strømsparing, nemlig trelagsvinduer, påpeker Wibe.
Det svakeste punktet
Kveim gikk i gang med dette grepet med en gang han og familien kjøpte hytta.. Da var det ikke innlagt strøm inne i hytta, og de valgte å bytte vinduene før de la inn strøm.
– Isoleringsevnen var fryktelig dårlig. Vi bestemte oss for å bytte ut de gamle vinduene fra 1960- og 1980-årene til nye trelagsvinduer med isoleringseffekt, for å få ned strømkostnadene og få mer komfort, sier han.
– Hvor viktig er det å ta grep for å få lavere strømkostnader?
– Det vil jo være dyrt fortsatt. Men man må ta de grepene man kan. Vi byttet vinduene, fordi det er det svakeste punktet og lettest å gjøre noe med, sier han.