Tønsbergs blad: – Det som irriterer meg er at en kollega får mye høyere produksjon på sitt anlegg. Men hos ham ligger solcellene sydvendt, og det utgjør forskjellen.
Det sier Tønsberg-boer Stian Barka – og gliser bredt.
Lager sin egen strøm: – Nå er dette superlønnsomt
Konkurranse
– Etter at vi fikk solcelleanlegg for et lite år siden var det tre kolleger som gjorde det samme. Nå har vi en intern konkurranse gående på jobben, forklarer Barka.
Han er fullstendig klar over at huset hans ligger litt skyggefullt til, at solcellene på garasjetaket henter solstråler fra øst og vest, at det er bedre med sørvendte solcellepanel, slik kollegaen har – og så kikker Stian opp på arken.
– Jeg vurderer faktisk å skaffe panel på det taket også. Det er ganske lite, men sørvendt, forteller Barka, som medgir at han er overrasket over hvor liten strømproduksjon er i overskyet vær.
0,00 kwt
Så fisker han fram telefonen for å sjekke appen som viser hvor mye strøm solcellene har produsert denne gråværsmandagen.
– I dag er det visst akkurat 0,00 kilowatt.
Likevel, Barka angrer ikke på at familien skaffet seg solcelleanlegg.
– Siden garasjetaket vender mot øst får vi inn morgensola, når vi tar morgenstellet og lager frokost. I løpet av dagen går strømmen til naboene, eller til å lade elbilen, og så øker strømproduksjonen igjen når sola står i vest, når vi kommer hjem fra jobb på ettermiddagen, sier han.
– Hvor mye betalte du for anlegget i fjor?
– 118.000 kroner, etter Enova-støtten.
Øko-programmene reduserte regninga med mange hundrelapper
Rik
– Lønner det seg?
– Med en snittpris på to kroner kilowattimen går regnskapet for anlegget i null etter 13 år. Går strømprisen opp, blir det desto tidligere lønnsomt. Men nei, jeg blir ikke rik av dette.
På den andre siden – når sola i juni steker som best er det merkbart på strømregningen at garasjetaket er dekket av et slags kraftverk.
– Da produserer solcellepanelene i snitt 20 kilowattimer. Det er nok til å drive en ovn på 2000 watt i ti timer.
Eller å lade elbilen nærmest gratis.
Ingeniør
– Men uavhengig av strømleverandørene blir vi nok aldri.
Barka er utdannet instrument- og automasjonsingeniør, og jobber i opplæringsfirmaet Trainor.
Der merkes den eksplosive interessen for solcelleanlegg, både privat og hos bedrifter.
– Vi har faktisk satt i gang opplæring om solceller for elektrikere, forteller Barka, som anbefaler andre å skaffe seg oversikt over seriøse aktører i solcellebransjen.
Kvalifiserte
– Det er ikke alle som kan faget like godt. Skal anlegget monteres på tak, må det både kvalifiserte elektrikere og takmontører til.
I følge bransjeorganisasjonen Elhub ble det fra desember 2021 til november i fjor installert om lag 1 095 solcelleanlegg i Vestfold og Telemark. Det er en tredobling fra året før, selv uten å regne med tallene fra desember. Stian Barka brukte firmaet Solcellespesialisten, som forteller om stor pågang og forventning om enda høyere etterspørsel i årene framover.
Der sier daglig leder Carl Christian Strømberg dette:
– Det er gøy å se at folk i fylket satser på sol og tenker økonomisk, langsiktig og grønt.
– Den store veksten i antall solcelleanlegg er ikke bare tydelig i Vestfold og Telemark, men også over hele landet, konstaterer Strømberg.
Pågang
– Det har vært en enormt stor pågang det siste året, og vi får daglig henvendelser fra folk over hele landet som vil investere i solceller. Jeg er helt sikker på at trykket vil fortsette inn i 2023 og årene fremover, sier Strømberg, som mener at de høye strømprisene gir lavere inntjeningstid på anlegg.
– Nå tar fem år før anlegg er nedbetalt, før tok det ti år, hevder den daglige lederen i Solcellespesialisten.
I 2021, med lave strømpriser og noe mindre sol enn i 2022, sparte i gjennomsnitt innbyggerne i Vestfold og Telemark med solceller i underkant av 7 000 kroner på anlegget sitt. I 2022 sparte imidlertid i gjennomsnitt innbyggerne i fylket nesten 23 000 kroner på anlegget.
Solrikt
Hos konkurrenten Otovo konstaterer Norgessjef Silje Gjeraker at innbyggerne i Vestfold og Telemark, sammenlignet med resten av landet, bor gunstig i forhold til muligheten for å tjene inn investeringen et solcelleanlegg er.
Firmaet oppsummerer dette slik:
- I 2021 var i gjennomsnittverdien av strømmen som ble produsert på et gjennomsnittsanlegg i Vestfold og Telemark i 7 113 kroner, mens verdien i 2022 økte betraktelig til 22 872 kroner.
- Om det siste årets strømpriser vedvarer, ville man som fersk eier av solcelleanlegg ha tjent inn investeringen på åtte år.
- Dette ville for eiere av solceller i fylket resultert i 22 år med gratis strøm fra solcellene.
- Vestfold og Telemark var det mest effektive og lønnsomme fylket for de med solceller på taket i 2022.
– I 2021, med lave strømpriser og noe mindre sol enn i 2022, sparte i gjennomsnitt innbyggerne i Vestfold og Telemark med solceller i underkant av 7 000 kroner på anlegget sitt. I 2022 sparte imidlertid i gjennomsnitt innbyggerne i fylket nesten 23 000 kroner på anlegget, sier Gjeraker.
For at sammenligningen skal være korrekt har selskapet holdt strømstøtten utenom 2022-prisen på strøm.
Slik navigerer du i solcelle-jungelen
Lønnsomt
– I regnestykkene har vi lagt til grunn 50 prosent eget forbruk og 50 prosent salg av strøm tilbake til nettet. Du får kun strømstøtte for strømmen du kjøper fra nettet, over en gitt pris per kilowattime.
– Akkurat i år har du fått strømstøtte for den dyreste strømmen kjøpt fra nettet, og av den grunn ville det vært mest lønnsomt for kunden å kjøpe strøm fra nettet og selge all strømmen man produserer. Dette er motsatt av sånn det historisk har vært, uten strømstøtte med høye strømpriser, hvor det ville lønt seg å benytte mest mulig av den egenproduserte strømmen.