STRØM: – Vi hadde ikke mulighet til å ta alt på en gang, så vi har delt oppgraderingen i flere biter, forteller Ole-Alexander Moy (38).
Foreløpig varmer sola godt utenfor eneboligen han deler med samboeren Ingrid Ødegaard (38) og døtrene på ett og tre år. Men da paret overtok huset en langt kjøligere februardag i 2017, overtok de samtidig et strømsluk med stort renoveringsbehov. Ingen andre bød på eneboligen fra 1972, der det meste var originalt fra byggeåret.
Vinduene var lite energieffektive modeller fra 70-tallet, verandadøra trakk friskt, og bortsett fra at taket ble renovert i 2003, var det gjort lite for å bedre isoleringen.
– De som bodde her, var et gammelt ektepar. De brukte bare noen av rommene i huset og lot være å varme opp resten, forteller Ingrid.
Kjelleren var ubeboelig.
– Kjelleren var så kald at de ikke hadde brukt den i det hele tatt – det var ingen isolasjon rundt grunnmuren, og vinylgulvet var lagt rett på betongen. Håndverkerne som skulle legge vannbåren varme for oss, måtte kjøpe en varmeovn for å orke å stå der nede, forteller han.
Sør-Norge får nær høyest strømpris i Europa
Gjorde småtiltak først
Ingrid og Ole-Alexander hadde strukket seg langt for å få råd til å kjøpe enebolig.
– Vi prioriterte å kjøpe en litt større bolig og heller ta støyten på oppussing, forteller hun.
Dermed ble også budsjettet såpass stramt at de ikke kunne renovere hele boligen på en gang.
– Vi hadde en energirådgiver på besøk allerede høsten 2017, rett etter at vi hadde flyttet inn. Planen vi fikk, tok utgangspunkt i at vi skulle oppgradere hele bygningskroppen, noe som ville utløst inntil 100.000 i Enova-støtte. Det hadde vi likevel ikke råd til, sier han.
Aller først gjorde paret mindre tiltak som raskt lønner seg, som å montere tetningslister og installere luft-til-luft-varmepumpe.
– Vi ville bruke litt tid på å finne de beste løsningene for oss, før vi satte i gang et større prosjekt, forteller hun.
– Vi har hatt mange diskusjoner om hva som lønner seg – bør man for eksempel sørge for tykkere vegger først, eller er det bedre å starte med å legge litt ekstra isolasjon i taket og installere bergvarmepumpe? Vi landet på at med bergvarmepumpe blir oppvarming såpass rimelig at vi kunne la noe av etterisoleringen vente, forklarer han.
Søkte om støtte
Paret har i løpet av de fem årene de har eid boligen, fått støtte fra Enova til hele seks ulike tiltak. Enova gir støtte til en rekke energi- og klimatiltak i privatboliger.
Aller først fikk paret 5.000 i tilskudd til energirådgivning. Deretter fikk de 10.000 i støtte til balansert ventilasjon.
– Vi merket fort effekten av å installere balansert ventilasjon, hele huset tørket opp. Det ble striper i malingen på panelveggene, fordi panelet som hadde vært der i alle år krympet, forteller hun.
Tidlig i renoveringsprosessen byttet de også ut de store vinduene i stua til moderne lavenergivinduer.
Den virkelig store utgiftsposten, som paret var klar over allerede da de kjøpte huset, var at det måtte dreneres på nytt.
– Det var saltutslag på veggene nede og ingen isolasjon på verken grunnmuren eller gulvet i kjelleren. Det var så fuktig at det rant nedover veggene, forteller hun.
I tillegg til bedre drenering ble gulv og vegger isolert, så kjelleren skulle bli mulig å oppholde seg i.
– Siden vi likevel måtte grave opp hagen, benyttet vi også anledningen til å lage en hybel og fikk på plass kjellertrapp til den, sier hun.
Fatland-sjefen: – Dette går ikke lenger
Installerte bergvarmepumpe
At kjelleren uansett måtte gjøres noe med, bidro også til at paret tok nok et stort steg i energioppgraderingen av huset.
– Når vi først skulle ta hele kjelleren, fant vi ut at det ideelle for oss var å installere bergvarmepumpe og vannbåren varme i gulvet, forteller hun.
Ulempen var at det var kostbart.
– Vi regnet mye på det og fikk det ikke til å lønne seg. Men vi valgte å installere det likevel, av hensyn til komfort. Vi skal bo her lenge og vil at kjelleren skal være et sted man har lyst til å oppholde seg. For min del var det også litt for klimaets skyld – jeg liker tanken på at vi genererer vår egen varme, sier hun.
Den vannbårne varmen sirkuleres også til radiatorer i første etasje.
– Vi har valgt å beholde luft-til-luft-varmepumpa, men nå bruker vi den bare til kjøling, påpeker hun.
Paret brukte rundt 100.000 på borehullet og 100.000 på selve bergvarmepumpa – i tillegg til jobben med å installere den. Fra Enova fikk de 10.000 til bergvarmepumpe, 10.000 til vannbåren varme og 5000 til akkumulatortank.
– Av et totalbudsjett på rundt 2,5 millioner til oppussing utgjør ikke støtten fra Enova så mye, men det hjelper jo på, sier hun.
Ole-Alexander påpeker at det er et problem at man gjerne må regne inn 20–30 år for at et energitiltak skal lønne seg.
– Mange har ikke så lang tidshorisont, så de ender med å ikke gjøre noe, sier han.
Lokal bedrift betaler 11.000 for strømmen daglig: – Vi må kanskje legge ned her
Bruker mindre enn snittet
Det siste tiltaket paret har fått støtte til, er 5000 til smart strømstyring. Den smarte styringen sørger for at elbilen lades og bergvarmepumpa går når strømprisen er på det laveste. De har også fått på plass monitoren Tibber Pulse, som gir full oversikt over strømforbruket.
– Tibber-appen er nesten avhengighetsskapende. Man kan se strømprisen tilbake i tid og en dag fremover. Jeg passer på å sette på tørketrommelen og vaskemaskinen når prisen er på det laveste, forteller Ingrid.
I appen kan de også se hvor mye strøm de bruker sammenlignet med andre.
– Vi ligger rundt 50–55 prosent lavere enn tilsvarende boliger, forteller hun.
I fjor fikk de testet effekten bergvarmepumpa har på strømforbruket.
– Akkurat da temperaturen var på det laveste i januar/februar i fjor, røk varmepumpa, forteller hun, og viser i appen hvordan strømforbruket gikk opp.
Familien bruker i dag omtrent like mye strøm som før de bygget ut kjelleren og fikk installert bergvarmepumpe.
– Vi varmer altså opp dobbelt så stort areal for det samme strømforbruket som tidligere, sier Ole-Alexander.
Neste steg er å få nye vinduer i 1. etasje, skifte kledning og etterisolere veggene – noe som sannsynligvis vil gi enda litt lavere strømforbruk.
Anbefaler energirådgivning
Anna Barnwell er markedssjef i Enova og jobber med bygg, bolig og energisystem. Hun påpeker at det finnes mange muligheter for å gjøre bygg og boliger mer energieffektive.
– Hvilke tiltak man bør velge, avhenger blant annet av boligens byggeår og når den sist ble oppgradert, sier hun.
Er det mer enn 30 år siden det gjort noe med vinduene eller isolasjonen på huset ditt, har du sannsynligvis mye å hente på å bytte vinduer og etterisolere.
– Andre tiltak som kan ha effekt på strømregningen, er å bruke strøm på de tidspunktene på dagen hvor prisen er lavest. Vi tilbyr støtte til både smart strømstyring og smart varmtvannstank, sier hun.
Legger ned i Strandgata og flytter: – Tar grep for å unngå prisstigning for kundene våre
Siden hus er forskjellige, anbefaler hun å starte med energirådgivning, noe Enova også gir støtte til.
– En energirådgiver kan gi deg en plan for hva du bør starte med. Du får svar på hvor mye energi din bolig bruker, og hvilke energitiltak det er mulig å gjennomføre, sier hun.
Hun påpeker at det som er felles for alle boliger, er at vi bruker mest energi på oppvarming og varmtvann. Det vil derfor kunne lønne seg å bytte til mer energieffektive kilder til oppvarming, som solfanger eller varmepumpe.
– Med dagens strømpriser blir lønnsomheten til energitiltak bedre. Når strømprisen går opp, går tiden før et tiltak lønner seg ned, påpeker hun.
Enova har opplevd økt interesse for alle sine energitiltak etter at strømprisen gikk i været.
Gir støtte til energitiltak
Enova gir støtte til en rekke energi- og klimatiltak i privatboliger. Hensikten med støtteordningene er å bidra til at nye klimavennlige løsninger skal få etablert seg i markedet.
Hittil i år har Enova gitt støtte til over 5500 tiltak hos privatpersoner. Solcelleanlegg er det klart mest populære, 2100 har hittil fått støtte til dette.
Disse Enova-tiltakene er nye i år:
- Smart strømstyring: Du får inntil 10.000 kroner i støtte når du skaffer deg smarte styringssystemer for hjem og fritidsboliger.
- Smart varmtvannsbereder: Du får inntil 5000 kroner i støtte når du skaffer deg en varmtvannsbereder med styring. En smart varmtvannsbereder reduserer ikke energibruken, men passer på at oppvarmingen av vann skjer i perioder på døgnet med lavest strømpris.
- Tiltaksbonus: Vannbårent anlegg: Du kan få inntil 15.000 kroner i bonus når du installerer både væske-til-vann-varmepumpe, akkumulatortank og vannbåren varme. Totalt kan du få inntil 40.000 i tilskudd.
- Solcelleanlegg: Selve installasjonen av anlegget gir deg 7500 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har. Satsen har i år økt til 2000 kroner per kWp installert effekt, opptil 20 kW. Det betyr at de største anleggene nå kan få inntil 47.500 kroner totalt.
- I tillegg gir Enova støtte til balansert ventilasjon, energirådgivning, væske-til-vann-varmepumpe, vannbåren varme, akkumulatortank, oppgradering av bygningskroppen, bio-ovn med vannkappe, solfanger, biokjel og varmegjenvinning av gråvann.