NORSK LANDBRUK: Ole Auen Wiger driver gården Viker i Modum kommune sammen med kona Maren. Den økologiske drifta baseres på kornproduksjon, sauehold og skogsdrift. I tillegg driver ekteparet også andelslandbruk med hele 50 andelseiere, samt en gårdsbutikk hvor det selges lokalproduserte matvarer direkte fra gården, så vel som bygdene rundt om.

Vedfyring har i all tid vært primærløsninga for oppvarming av våningshus og kårbolig på Viker. Ønsket om å kunne fyre både boenhetene, gårdsbutikk, skifterom i fjøs og verksted, og endatil korntørka, i samme operasjon, gjorde at den kreative gårdbrukeren begynte å se på alternative løsninger.

– Vår opprinnelige plan var å etablere et flisfyringsanlegg. Jeg bruker mye av vinterhalvåret i skogen og har dermed en nokså enkel tilgang på råstoff. Et sentralt argument for en fyringsløsning basert på trevirke, var selvsagt å sikre avsetning på tørrgrana, som har en bemerkelsesverdig høy «tilvekst», uansett hva du foretar deg til skogs, forteller Viker spøkefullt.

Kameratens innspill endret kurs

Underveis i innhenting av tilbud på flisfyringsløsninger kom sambygdingen og medlemskompanjongen i det lokale Bonde- og Småbrukarlaget, Erik Bjerke, på banen med en idé om heller å vurdere vedkjele som oppvarmingskilde. Bjerkes ideer og innspill skulle, bokstavelig talt, snu på flisa i Wigers valg av fyringsmetode.

– Erik ble raskt en stor pådriver for at vi heller skulle gå for vanlig løsved som råstoff, hvilket jeg er svært glad for at vi endte opp med. For det første kan virket lagres ute, som betød en betydelig kostnadsbesparelse i forhold til å måtte etablere eget lager for flis. I tillegg kreves det mye mindre mekanikk som skal virke, for eksempel transportskruen som flytter flisa fra lager til brennkammer. Dessuten kan hele prosessen fra hogst til vedkubbe skje med enkel redskap, uten innleid hjelp, forklarer han.

Totalt bruker Wiger mellom 15–20 favner ved i året, noe som tilsvarer vel 25 kubikkmeter tørrgran. Brennverdien for tørrgrana er noe omdiskutert, men om vi tar utgangspunkt i ferskt grantømmer, tørka ned til 20 prosent fuktighet, vil effekten av vedkjelen aleine være snaue 40 000 kilowattimer med dagens forbruk, uten at varmetapet i rørgatene er innregnet.

– Vi har halvert strømregninga. Jeg holder dessuten en høyere grunntemperatur i verksted og gårdsbutikk enn før. Likevel utnyttes ikke vedkjelens effekt maksimalt. Planen er å bygge ei mindre varmluftstørke, og dessuten koble opp en viftekonvektor for å tilføre tilleggsvarme i den gamle kaldluftstørka, for å utnytte potensialet i anlegget. Jeg må nok belage meg på å fyre jevnt under korntørkinga, men dette kan selvsagt kompenseres gjennom å bruke virke av noe mer høyverdig kvalitet, for eksempel ask, sier Ole.

Sjølbygd

Det mest interessante med fyringsløsninga på Viker gård er imidlertid at anlegget er bygd opp helt og holdent i egen regi. Alt av løsninger, foruten vedkjelen og vanntankene, er hentet fra fjern og nær, uten noen form for innblanding fra autoriserte firmaer, med høy timepris og grandiose påslag på deler og utstyr.

– Erik Bjerke er definitivt hjernen bak løsningene, hva angår beregninger for innhenting av korrekte, dimensjonerte komponenter. Alt av rørleggerarbeid har jeg gjort sjøl, i samarbeid med min nevenyttige onkel, men det elektriske er selvsagt trukket av en autorisert fagmann. Det er liksom hakket mer realt å utføre feilsøking når en har bygd det meste sjøl, men desto verre ville det ha blitt for nestemann, om vi skulle selge bruket, humrer den nevenyttige gårdbrukeren.

En skulle kanskje tro at et slikt hjemmebygg ikke ville ha havnet i god jord på kontorpulten hos de sentrale myndigheter, men også denne prosessen skulle vise seg å bli tilnærmet uproblematisk.

– Anlegget er selvsagt bygd etter forskriftene, hva angår brannvern. Fyrrommet er bygd under låvebrua, og det ga et særs godt overdekke i form av betong. Veggene er kledd med to lag gips, som i kombinasjon med ei godkjent branndør, gjør at det kan brenne 30 minutter inne i rommet, før flammene vil spre seg. Pipa er på sin side satt over fire meter fra nærmeste trevegg og stormsikra til låvebrua gjennom barduner. Inne i rommet finnes det sluk og avløp, som vil ta unna vann via seks sikkerhetsventiler, som løser ut dersom anlegget skulle koke. Arbeidet med å få godkjent det hele gikk smertefritt, takket være en transparent prosess, hvor alt av planlagte løsninger var grundig dokumenterte, erklærer Wiger.

Mekanikk og fysikk i skjønn forening

Prinsippene bak vannbårne varmeanlegg er nokså like, om råstoffet er flis, ved eller strøm. Og selvbyggeren har åpenbart satt seg godt inn i det hele.

– Vedkjelen er av typen Atmos, med trekkvifte, forbrenningskammer i stål og keramisk etterforbrenningskammer. Kjelen har en kapasitet på 75 kilowattimer. Lagertanken for vannet som varmes opp, rommer 5 000 liter vann, med tilførsel fra radiatoren på fyrkjelen. Tanken er blåseisolert med minst 20 centimeter på alle sider, for å minimere varmetap. Å kjøpe en uisolert tank havnet godt ut prismessig, men det ble noe jobb med å tilrettelegge tilgang til kraner og tilkoblingspunkter, forteller Ole, mens vi tar de mange styrofoam-tettede gluggene nærmere i øyesyn.

Varmtvannet fra anlegget distribueres fra lagertanken og ut til separate sirkulasjonstanker i bolighuset og fjøset gjennom kulverter, nedgravet i bakken. Korrekt forhold mellom temperaturen på tur- og returvann er helt vesentlig for å sikre optimal utnyttelse av energien.


– Vannet i toppsjiktet av lagertanken her inne i fyrrommet vil holde 95 grader før det mates ut og innblandes kaldtvann gjennom en såkalt Laddomat – i praksis et blandebatteri styrt av voksventiler. Laddomaten besørger at vannet som føres tilbake til kjelen, holder om lag 65 grader. God temperatur på returvannet i fyrkjelen sikrer god forbrenning av veden, og en unngår unødig sotdannelse. Lav returtemperatur fra forbruksstedene minimerer varmetap i rør og tanker. Samtidig vil en lav temperatur på returvannet gi god sjikting i tankene, og forlenge intervallet mellom når det er nødvendig å fyre. For å utjevne trykket som skapes da temperaturen stiger, er det montert tre trykktanker, hvor én rommer 500 liter og de to andre 200 liter, forklarer Wiger.

Distribusjonen av varmtvannet ut til husene skjer gjennom tre kulverter av plastrør.

– Sirkulasjonsvannet ut fra lagringstanken går via to paralelle sløyfer. Returvannet blandes inn i varmtvannet fra tanken, som gjerne er tett opp mot kokepunktet, og sirkulasjonen tiltar ved en vanntemperatur på om lag 70 grader. Vannet ledes så inn i tankene i husene, hvor det siden blir transportert rundt i store radiatorer eller viftekonvektorer.

Ny verden med jevn varme

Inne i våningshuset på Viker står det store, lange radiatorer på rekke og rad under vinduene. Det å velge radiatorer og konvektorer med stor overflate, er åpenbart en effektiv, så vel som komfortabel avgjørelse, om en selv går med tanker om å bygge vannbårent anlegg.

– Vi er veldig fornøyde med at vi valgte store radiatorer. Store heteflater gjør at en kan redusere vanntemperaturen gjennom radiatoren, uten å miste effekt. Når en lav vanntemperatur er tilstrekkelig, kan en utnytte en større del av varmeenergien per fyringssyklus. På denne måten kan intervallet mellom fyringssyklusene forlenges, og samtidig er det lettere å utnytte effekten, sier han, og fortsetter:

– Temperaturen på sirkulasjonvannet styres av en føler som registrerer utetemperaturen. Om det er riktig kaldt, økes vanntemperaturen for å sikre tilstrekkelig effekt av radiatorene. Ved værforhold rundt null grader har vannet inn i radiatorene en temperatur på 40 grader, mens det ved 20 minusgrader vil holde nærmere 50 grader. Dette gjør at en uansett ikke brenner seg om en berører radiatorene, og de fungerer dessuten utmerket for å tørke fuktige klær.

Men fordelene med varmtvannstanken, og dens underfordelinger, stopper ikke der. Hos Ole og Maren trenger en ikke lenger å ha dårlig samvittighet for å ta seg en varm dusj.

– Varmtvann til forbruk varmes opp gjennom en spiral nede i tanken. Vannet står derfor ikke stille som i en varmtvannsbereder, men oppnår ønsket temperatur via gjennomstrømning. I en konvensjonell varmtvannsbereder bør temperaturen holde minst 70 grader for å hindre oppblomstring av bakterien Legionella. I vårt anlegg senkes temperaturen til 50 grader, takket være kontinuerlig sirkulasjon, forteller Wiger.

Slår et slag for solfangere

Dog ender ikke historien slik at varmen på gården kun blir skapt av knitrende tørrgran i vedkjelen. På låvetaket står det nemlig åtte mørkeblå paneler i sydvendt retning.


– Anlegget er bygget for kombinasjonsdrift med solfangere. Solfangerne er til forveksling like et alminnelig solcellepanel, men har en helt annen virkningsgrad. Rett nok kan ikke slike paneler produsere strøm, men effekten er over tre ganger så stor som for solcellepanelene, hva angår potensial for uttak av varme, forteller bonden.

Solfangerne utnytter varmen fra sola gjennom å overføre varmen til et lukka system, fylt med frostvæske. Den oppvarma væsken ledes så videre ned i lagertanken gjennom en spiral, som varmer opp vannet. Prinsippet blir i grunnen akkurat det samme som for varmtvannsløyfa, som finnes inne i husene på gården, bare med motsatt virkemåte. Og effekten er definitivt av betydning.

– Solfangerne leverer 8 000 kilowattimer per år under alminnelige forhold. Virkningsgraden er selvsagt høyest i sommerhalvåret, men leverer varme selv på solrike dager, midtvinters. Sjøl på julaften ga solfangerne et lite bidrag til det totale varmebehovet på gården, forteller Ole.

Innfrir forventningene

Vedkjelen og solfangernes særegne virkemåter utfyller hverandre på en slik måte, at Ole og Maren nå kan holde varmtvann og stuetemperatur året rundt. I sommerhalvåret fordres det dessuten et minimum av innsats, da solfangerne er hovedleverandør av energien.

– På sommeren holder vi varmtvann i hus og skifterom kun gjennom solfangerne, men ved lengre gråværsperioder kan det være nødvendig å legge noen vedskier i fyrkjelen. Systemene jobber sammen på automatikk. Dersom temperaturen i væskesløyfa under panelene er tre grader eller mer enn temperaturen i vannet i akkumulatortanken, startes sirkulasjonen automatisk, forklarer de.

Totalkostnaden for hele gildet, nøkkelferdig ned til hver minste kran og radiator, havnet på vel en halv million kroner. Av dette utgjorde kostnadene for solfangersystemet om lag 50 000 kroner, pluss påkobling.

– Jeg håper å avskrive anlegget over mange år. Vedkjelen betaler seg sjøl, og vel så det, men solfangerne bruker jeg nok hakket lengre tid på å forsvare. Dog er det jo moro å være pioner, gliser han.

Tilbudet Wiger fikk under sin sondering av flisfyringsløsning, var på rett over 600 000 kroner, med kulverter ferdig gravd til vegg. Byggekostnader for flislager, pluss all innvendig infrastruktur i husene, ville da ha kommet i tillegg.

Tilfreds

Løsninga med hjemmebygd anlegg for vedfyrt fyrkjele kontra flisfyringsanleggets automatiske mating av råstoffet, krever selvsagt noe mer av røkteren. Men som heltidsbonde veide ikke denne ulempen opp for fordelene rundt vedfyringas ukompliserte eleganse.

– Ved temperaturer rundt null grader holder det fint med ett ilegg om dagen. Blir det kaldere, må vi fyre to ganger. Med dyr i fjøset må vi være i nærheten uansett, så den korte tida det tar å fyre opp, betyr lite fra eller til, fortsetter han, og legger til at anlegget er forberedt med elektrisk varmekolbe, som kan brukes i fall han vil be med hustru og unger på en helgetur.

Og planen for hva som skjer på det tidspunktet ekteparet finner sin sjølbygde fjernvarmeløsning for tungvint, er allerede lagt:

– Den dagen jeg ikke klarer å legge i fyren sjøl, ja, da er på tide å gi fra seg gården til neste generasjon! avslutter Ole Wiger med et smil.