Forbudet mot oljefyring som trådte i kraft i 2020 sparket i gang en et energiskifte i hus og boligbygg over hele landet. Hvilke energivalg som ble tatt, har fått konsekvenser for beboere og huseiere. På Manglerudjordet borettslag øst i Oslo er styreleder Knut Morten Andresen mer enn godt fornøyd med deres nye fyrings- og tappevannløsning. De fikk installert en spesiell kombinasjon av bergvarmepumper og såkalt tørrvarmer.

– Investeringen var høy. Men besparelsene har vært større, sier Andresen til Minenergi.no. – For hver kWh vi bruker til produksjon, får vi tre tilbake.

Fyringsutgiftene for de 518 leiligheter på 1-4 rom ble redusert med 63 prosent. De hadde etter det første året en fyringsutgift på cirka en million kroner som dekket fyring, tappevann og strøm til fellesareal. Selv om investeringen var på 24 millioner kroner, har det ikke vært økning i beboernes felleskostnader som følge av dette.

Det ble boret 68 brønner og satt inn en tørrvarmer som henter energi fra luften når den har høyere temperatur enn i grunnen. Dette tiltaket reduserte behovet for brønner og gjør at anlegget får høyere virkningsgrad gjennom hele året. Dette kaller de en bergvarmehybridløsning.

Skyhøye regninger med fjernvarme

Noen kilometer unna, ligger Øvre Grorud borettslag med 546 leiligheter. Der hadde de jordvarme med sløyfe og oljefyr.

– Det fungerte ikke så godt, sier styreleder Jan Olav Wammer til Minenergi.no.

Tilbake i 2012 koblet de seg derfor til fjernvarmenettet til det lokale fjernvarmeselskapet i Oslo, som i dag heter Hafslund Oslo Celcio. Selskapet er eid av Oslo kommune.

Fjernvamen følger strømprisen opp og ned, i tråd med energilovens bestemmelse, som Minenergi.no skrev om i denne artikkelen.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gir konsesjon til å bygge ut fjernvarme. Når NVE har gitt konsesjon etter energiloven til å bygge fjernvarme i et avgrenset område, så kan kommunen vedta tilknytningsplikt for nye bygg innen det samme området etter plan- og bygningsloven. Denne plikten innebærer at byggeier må etablere varmerør og andre anlegg inne i bygget, og i tillegg knytte seg til en varmesentral som fjernvarmeselskapet etablerer ved bygget. Byggeier har ikke plikt til å bruke fjernvarme, men når bygget først er utrustet for en slik løsning og er tilknyttet fjernvarme, så vil de fleste benytte fjernvarme på de betingelser som gjelder.

– Vi følte det som vi ble tvunget til å velge løsningen fordi Hafslund Oslo Celcio skulle legge rør i området, sier styreleder Jan Olav Wammer i Øvre Grorud Borettslag. – Hafslund Oslo Celcio har monopol og det er ingen muligheter til å velge energileverandør etter pris, slik som det er på strømmarkedet hvor det er mange selskap.

Les også

Fjernvarmekunde: – Må være samsvar mellom produksjonskostnad og fjernvarmeregningen

Så lenge strømprisene var lave var imidlertid alt greit i borettslaget på Grorud. Men da strømprisene smalt i været høsten 2021, fulgte fjernvarmeprisen etter på den ville ferden opp. Fyringsutgiftene for desember, 2021, var fire ganger så høy som samme periode året før, til tross for at forbruket ikke var vesentlig høyere.

– Da det ble snakk om økte strømutgifter, var vi spente på hva som kunne komme til å skje. Vi leste at det var fare for at fjernvarme kom til å bli dyrere, og det vi visste var at den var som strømprisen minus tre øre. Fjernvarmeregningen mottatt i januar for forbruk i desember var rekordhøy uten at det kom frem av fakturaen om strømstøtten var inkludert eller ikke.

Og det var vanskelig å forstå hvordan vi skulle klare å betale regningene fremover. Dette har siden kommet på plass en rabatt til fjernvarmekundene som tilsvarer strømstøtten. Det er fjernvarmeselskapet som betaler denne ut til kundene.

– Vårt borettslag har god økonomi, men vi måtte sette opp fellesutgiftene 15 prosent fra og med februar, 2022.

Fyring for framtiden

Styreleder Andresen på Manglerudjordet forteller at også de i forkant av omleggingen fra olje til bergvarme, fikk tilbud om fjernvarme fra Hafslund Oslo Celcio med deler av installasjonen finansiert. Men de takket nei.

– Fjernvarme høres fint ut, men prisene er politisk styrt, mener Andresen. – De sier at prisen skal ligge fem prosent under energikosten. Vi begynte å plukke i tilbudene: Hva innebar det? Det var bare 20 prosent av energikosten vi fikk avslag på. La oss si at én kWh koster én krone. Da fikk vi avslag på 20 prosent av krona. Det er bare noen få øre. Da tenkte vi at dette ikke var noe godt tilbud. Det ligger mange avgifter i prisen. Man blir lurt opp i stry.

Andresen forteller videre at styret var opptatt av å spare penger og vite hva som ville skje dersom prisene skulle gå opp. Disse spørsmålene fikk de ikke gode svar på. Og da ble det bergvarme. De fikk også støtte på en million kroner fra Oslo kommune for å iverksette tiltaket, da som en temporær støtteordning for omlegging.

– Hadde jeg vært utbygger, hadde jeg gått for fjernvarme, for da selger jeg bygget og kjøperen sitter igjen med utgiften til fyring. Men dette er et borettslag som skal leve videre. Vi er ansvarlige for de valgene vi gjør.

Generalforsamlingen i borettslaget var også rause.

– Vi fikk gjennom forslaget gjennom på generalforsamlingen. Det var selvsagt mange spørsmål, men vi var godt forberedt.

Borettslagsloven krever at vedtak får simpelt flertall. Noen utfordringer har det likevel vært.

– Det har vært utfordring med støy da de boret ned i fjellet. De holdt på i to måneder. Ingen har klaget. Vi forsøkte å gi så god informasjon som mulig. Barnehagen som ligger tett på fikk boller, is og bussbilletter til å dra på tur.

– Jeg har dratt historien om Øvre Grorud borettslag på generalforsamlingen.

Dette svarer Hafslund Oslo Celcio

– Uten at jeg kjenner historiene bak, er det leit å høre at disse borettslagene har følt seg presset til å installere fjernvarme. Det er frivillig for alle eksisterende bygg å tilknytte seg fjernvarmenettet, og vi jobber hver dag for at fjernvarme skal oppleves som en konkurransedyktig, enkel, sikker og miljøvennlig oppvarmingsløsning for boligbygg og næringsbygg i Oslo, sier leder for kommunikasjon i Hafslund Oslo Celcio til Minenergi.no.

Fjernvarme er et kollektivt system for distribusjon av fornybar, vannbåren varme til bygg, sier hun.

– Bakgrunnen for at vi har et fjernvarmesystem i Oslo, er at dette skal være til nytte og glede for innbyggere og næringsliv, og gjøre det mulig å gjenbruke overskuddsenergien - som ellers ville gått tapt - fra våre lokale avfallsforbrenningsanlegg, Oslos kloakk, datasentre, samt andre fornybare ressurser. Fjernvarme dekker i dag 20 prosent av det totale varmebehovet i Oslo og avlaster byens strømforsyningsnett tilsvarende.

Paus sier at ikkke er noen tvil om at energiprisene har vært høye og uforutsigbare og viser til Hafslund Oslo Celcios prisoversikt

– Det stemmer at fjernvarmeprisen var på sitt høyeste i desember 2021. Det var også da vi innførte fjernvarmestøtte.

Hadde jeg vært utbygger, hadde jeg gått for fjernvarme, for da selger jeg bygget og kjøperen sitter igjen med utgiften til fyring. Men dette er et borettslag som skal leve videre. Vi er ansvarlige for de valgene vi gjør.

Styreleder Knut Morten Andresen i Manglerudjordet borettslag

Slik prises fjernvarme

– Vi har derfor en prismodell hvor fjernvarmeprisen varierer i takt med strømprisen, men hvor fjernvarmeprisen alltid ligger under strømprisen. Fjernvarme prises altså markedsbasert og ikke kostnadsbasert. Våre kunder i borettslag og sameier og enebolig/rekkehus får fjernvarmestøtte, tilsvarende strømstøtte trukket fra fjernvarmeprisen. I tillegg til dette har vi i Celsio innført en egen rabattordning som gjelder for alle våre kunder, og som fungere slik at rabattsatsen øker i takt med fjernvarmeprisen. Rabatten beregnes av Nord Pools månedspris for Oslo (prisområde NO1).

Les mer om rabattordningen her

Paus sier at de variable kostnadene varierer fra time til time og avhenger først og fremst av energi- og effektbehov (etterspørsel) og de til enhver tid gjeldende prisene på de ulike innsatsfaktorene som brensler og varmekilder som brukes i produksjonen.

– I tillegg kommer faste kostnader knyttet til blant annet. vedlikehold og investeringer i anlegg, kjeler og nettverk. Det som er sikkert, er at våre kostnader har økt kraftig de siste to årene som følge av den dramatiske utviklingen i de internasjonale energimarkedene. Dette kommer særlig av at prisen på viktige innsatsfaktorer som biomasse, bioolje og elektrisitet har økt sterkt. I tillegg har også andre store kostnadsposter økt mye.

Les også

Brønnboringsskader: Trapper ble hengende i løse lufta. Kjellerveggene sprakk. Gulvet sank 25 centimeter.