At varmepumper sparer strøm til både oppvarming og nedkjøling, er gammelt nytt. Disse egenskapene kan selvsagt være like aktuelle i en leilighet som i en enebolig. Men i et leilighetsbygg er det flere enn du selv som skal ha et ord med i laget om denne anskaffelsen er ok eller ei.
Nøkkelordet er «fellesareal», som yttersiden av bygningen defineres som i loven. Det betyr at du må søke styret om tillatelse til å montere uteenheten før du kan sette i gang. Støy, estetikk og dryppende kondensvann er de viktigste årsakene til at styret kan nekte installasjonen. Det viser seg at det likevel er åpning for forskjellsbehandling og skjønn, slik at situasjonen er ikke helt svart/hvit for de som bor i leilighet.
Styret kan nekte
Det er flere lover og regler som regulerer denne problemstillingen, selv om ingen av lovene nevner varmepumper spesielt. I lov om eierseksjoner § 25 finner vi kun et generelt pålegg om å vise hensyn til de andre seksjonseierne i sameiet:
«Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte».
Det finnes et helt tilsvarende pålegg for borettslagsleiligheter, i lov om borettslag § 5-11:
«Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar».
Slik lager du en pen varmepumpeinstallasjon
I tillegg er altså tak, grunnmur, yttervegger og uteområder i sameier og borettslag definert som fellesarealer, som den enkelte beboer slett ikke kan bruke som de vil. Disse reglene vil alltid gjelde, med mindre det har blitt vedtatt egne særregler om dette i det aktuelle sameiet eller borettslaget.
På denne bakgrunnen må beboere alltid søke styret om tillatelse, og denne tillatelsen kan styret nekte å gi, om ulempene blir for store for de andre i sameiet eller borettslaget. Om man får avslag på en slik søknad, så må man i utgangspunktet rette seg etter det.
Retten overstyrte styrevedtaket
På nettsidene til Huseiernes landsforbund kan vi imidlertid lese at det har nylig vært en av avsagt en dom i Oslo tingrett om dette. Der hadde to beboere i et sameie satt opp varmepumper i strid med styrets avgjørelse, og Oslo tingrett kom til at de fikk lov til å beholde varmepumpene sine. Grunnen var at retten kom til at behovet var så stort, og varmepumpene var så lite synlige, at beboerne måtte få lov til å beholde dem.
Dette viser at situasjonen med tanke på anvendelsen av lover og regler ikke er fullstendig svart/hvit. Om man skulle være villig til å dra en slik sak til rettssalen, så kommer retten til å vurdere fordelene og ulempene i den aktuelle saken, og ta en avgjørelse basert på dette.
Det er opplagt at dette spørsmålet ikke kommer til å bli mindre aktuelt i framtiden – både oppvarming og nedkjøling i egen leilighet er attraktivt, og med sterkt varierende priser på både strøm og eventuell fjernvarme, er det fint å ha muligheten til å bestemme selv hva man bruker. Det gjelder kanskje særlig kjøling, når framtidsutsiktene antyder stadig varmere somre, også her til lands.
Kraftig økning i fjernvarmeprisen: – Låser fast kundene
Å måtte dra slike saker for retten gang på gang er helt klart både ineffektivt og uøkonomisk. Huseierne har derfor fått en av sine egne jurister fra avdelingen som rådgir medlemmene i organisasjonen til å tenke høyt omkring dette temaet.
Styret kan forskjellsbehandle
Advokat Morten Fæste hos Huseierne påpeker for det første at det er ikke slik at om styret har godkjent én søknad om installasjon av varmepumpe, så er de nødt til å si ja til alle. Behovene til beboerne kan være svært forskjellige, etter hvor de bor i leilighetsbygget. Det er også klart at de som bor øverst kan få til installasjoner som overhodet ikke synes fra bakkenivå. Advokatens råd er at her kan styret forskjellsbehandle beboerne.
Deretter anbefales det at lages grunnleggende rammebeskrivelser av kvalitetskrav, leverandør, plassering, montering, maksimalt lydnivå og andre relevante forhold før søknader godkjennes. Det er også klokt at styret inngår skriftlige avtaler med beboerne, som avklarer ansvar, og hva som er beboernes og sameiets forpliktelser med tanke på montering og demontering av varmepumper, i tillegg til hvem som har ansvar for vedlikeholdet.
Det er også verd å merke seg at regelverket som regulerer dette, er det samme, uansett om det dreier seg om blokk- eller rekkehusbebyggelse. Det er selvsagt enklere å få til installasjoner som er mindre konfliktskapende i rekkehus enn i blokk, fordi det er større avstand mellom naboene.
– Dermed er det i praksis ofte bedre grunnlag for å få akseptert en varmepumpe i rekkehus enn i blokk. Men regelverket er altså det samme, sier Fæste i artikkelen på Huseiernes nettside.
Til sist har han satt opp et forslag til en sjekkliste som kan danne grunnlaget for en avtale mellom beboere og styret i borettslag eller sameier. Den finner du på slutten av artikkelen på Huseiernes nettsider.