Når du går ned den lille bratte grusveien i Nittedal, ser du det umiddelbart: Christian Haugens Matviks framtidsvisjon av et nullutslippshus. Store vinduer viser fram lekne interiør, toppet med koksgrå flater. Fra plattingen på utsiden er det utsikt over Nitelva. Huset skiller seg definitivt ut rent estetisk, men det at det er pakket med smarte løsninger gjør det desto mer interessant utover dette. Matviks hus romslige hus har en strømregning tilsvarende en fjerdedel av det en enebolig av denne størrelsen har – og det inkludert forbruket til leieboerne i andre etasje. I løpet av et år går det cirka 14 800 kWh med til drift av huset, men de produserer selv cirka 8 500 kWh. Dermed betaler de for 6 300 kWh. Til sammenligning bruker en gjennomsnittlig norsk enebolig like i underkant av 26 000 kWh per år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Vi merker ikke så mye til høye strømpriser, sier huseier Christian Haugen Matvik til Minenergi.no.

Han virker fornøyd med det.

Enøk først

Matvik flyttet inn her med kone og to døtre i desember 2019. Et par år etterpå gikk strømprisene til himmels. Men paret hadde tenkt energiøkonomisering i alle detaljer, allerede flere år før det ble satt noen spade i skråningen.

– Å tenke energiøkonomisering først og legge produksjonen på toppen er bedre. Da reduserer du forbruket og kan kompenseres for energiproduksjonen, sier Haugen.

For det første er huset planlagt for å holde varmen. De ytre veggene er definitivt tjukkere enn andre du har sett, og det gjør at selve huset virker større enn det egentlig er.

Å legge i ekstra isolasjon når du først bygger, koster ikke mye ekstra. Matvik anslår at kostnaden kom på cirka 10 000 - 15 000 kroner.

Så er det vinduene, de kan ikke bli tettere og bedre, sier han. De bidrar til soloppvarming og naturlig lys.

Det er boret energibrønner og installert bergvarmepumpe med vannbåren varme som ligger i den støpte og polerte lavkarbonbetongfundamentet. En væske til vann-varmepumpe henter energien fra grunnen gjennom en energibrønn. Den sirkulerende væsken gjør at varmen fra berget kan hentes opp og overføres til varmepumpen i teknisk rom i boligen. Varmepumpen hever temperaturen, og avgir varmen som vannbåren varme og varmt vann. Det har vært en økning i boring av energibrønner de siste årene, skrev Minenergi.no nylig. En bergvarmepumpe kan som oftest redusere utgiftene til oppvarming med 70 - 80 prosent.

Det er selvsagt lagt inn smarthusløsninger, som bidrar til at familien at familien kan styre strømkonsumet til tidspunkter hvor det er som billigst. Alle disse løsningene kom foran ting som ikke bidrar til redusert strømforbruk, som dører. Ennå har de gardiner i døråpningen inn til soverommene. Kjøkkenøy fikk de for bare uker siden.

Å bygge klimavennlig uten at det går på bekostning av arkitekturen, har vært fint og jeg håper dette kan være et nyttig prosjekt å se til for andre.

Christian Haugen Matvik, huseier

Varmegjenvinning av gråvann

Familien har også det Matvik kaller en smartere sluk, nemlig varmegjenvinningssystem av vann. Det varme vannet fra dusjen kan brukes til å forvarme nytt kaldtvann som kommer inn i huset. Dermed sparer de energi på oppvarming.

– Mange tror vi dusjer i det samme vannet, men det gjør vi ikke. Mens strømmen var på det dyreste, kunne en dusj koste 70 kroner, men her er dusjen billigere. Det er fint å slippe å tenke på hva det koster å dusje.

Ifølge Enova kan man redusere energien som brukes til oppvarming av vann med 15 til 40 prosent. Du kan også få inntil 2 500 kroner i støtte fra Enova til å kjøpe dette.

Et hus av solceller

Men det er kanskje solcellene som er kronen på verket. Mens andre huseiere har solcellepaneler, gikk familien inn for et system der solcellene er en integrert del av bygningskroppen. Det er denne løsningen som ved første øyekast får en til å tenke Darth Vader. Building integrated photovoltaics (BIPV) kalles systemet. De har fått spesielt tilpassede paneler som går i ett med arkitekturen på huset. I dag produserer taket rundt 8 000 kWh, men det er potensial for mer. Den opprinnelige planen var at det skulle produsere nesten det dobbelte, men underveis støtte de på skjær i sjøen i form av tvist med leverandør. Denne saken vant de. Målet var at huset skulle bli et såkalt Zeb OM-bygg. Akronymet står for zero emission building including operation and materials, som betyr at husets energiproduksjon skal kompensere for klimagassutslipp fra drift og produksjon av materialer.

– At produksjonen i dag er mindre enn vi hadde planlagt, gjør at vi ikke når målet om å bli et Zeb-OM-hus. Men vi ønsker å bygge solcellegarasje etter hvert for å få opp produksjonen, sier Matvik.

Men taket produserer nok til at de slipper med noen få tusenlapper i utgifter til strøm i løpet av året. Strømprisen var betydelig lavere da de startet planlegging og prosjektering, og nedbetalingstiden ble med prisøkningen redusert til en tredjedel. Solcelleanlegget kostet cirka 400 000 kroner inkludert montering. De fikk også støtte fra Enova på 37 000 kroner. Matvik regnet på at taket til et hus med tilsvarende størrelse, ville ha kostet rundt 188 000 kroner.

Redde planeten - litt

Matvik er kanskje over gjennomsnittet interessert i energi og solceller, sier han. Han har skrevet masteroppgave om smarte strømnett, kommer det fram på byggebloggen hans, Nullutslippshus.no. Kona har tatt kunsthistorie og utviklingsstudier på Universitetet i Oslo. Sammen er de opptatt av klimakrise og hva de selv kan gjøre for å redusere sitt avtrykk. Reisen til nullutslipp har likevel vært lang. De startet med å klinke til på et gammelt hus, angivelig fordi det var umulig å finne tomt i Oslo.

– Huset var så falleferdig at vi kunne rettferdiggjøre riving.

De sendte brev om hva de ønsket av et nytt hus til flere arkitekter og landet på Haugen/ Zohar, Arkitekter som hadde erfaring med å tenke klimavennlig. Selve prosjekteringen var nok «best i Norge», sier Matvik spøkefullt. De fikk nemlig Enova-støtte til konseptutredning, som kan leses her.

Lys og varme

Innvendig er huset lyst og åpent, men linjene sobre og stramme. Stue, spisestue og kjøkken går over to lave plan. Og lyset? Det strømmer inn fra flere kanter og sørger nok for effektiv fotosyntese i husets grønne vekster og til varme som magasineres. Om sommeren åpnes vinduene i taket for gjennomtrekk. Det ble dyrere enn budsjettert, 8,5 millioner kroner. Det var mer enn de hadde planlagt. Men han er fornøyd.

– Å bygge klimavennlig uten at det går på bekostning av arkitekturen, har vært fint og jeg håper dette kan være et nyttig prosjekt å se til for andre.

Les også

Her er programvaren som beregner ytelsen og økonomien i ditt eget solcelleanlegg