Under Arendalsuka 2023 lanserte Solcelleklyngen, Nelfo og NBBL en rapport som viser hvordan Norge kan nå myndighetenes mål om 8 TWh solcelleproduksjon innen 2030 uten at det er nødvendig med store utvidelser av det eksisterende strømnettet.
Rapporten inneholder en rekke forslag til tekniske og regulatoriske tiltak for å få til dette, rettet mot både myndighetene, nettselskapene og produsentene av solkraften. Dermed er ikke alle forslagene relevante for de som eier sine egne solcelleanlegg på eget tak, men enkelte av dem er i høyeste grad aktuelle.
Ett spesielt interessant forslag er at nettselskapet skal få anledning til å strupe overskuddsproduksjonen når strømnettet ikke har kapasitet til å ta unna mer strøm.
Dynamisk maks innmating
Dagens regelverk er slik at en plusskunde har rett til å levere opptil hele hovedsikringens kapasitet ut på nettet. Dette reguleres i praksis ved at nettselskapet setter en fast maksimal tillatt effekt på vekselretteren i solcelleanlegget, etter kapasiteten i nettet der anlegget installeres. Dette er en ikke særlig fleksibel ordning, som i områder der det er mange solcelleanlegg vil kunne resultere i «overbooking», som gjør at de sist ankomne ikke får anledning til å knytte seg til nettet i det hele tatt.
Du må betale mer i nettleie slik at naboen din skal slippe å betale
Alternativet er at vekselretteren måler spenningen på nettsiden, og reduserer mengden med strøm den sender ut etter regler som er satt opp av nettselskapet. På denne måten vil ikke det lokale strømnettet overbelastes og dermed få feil spenning.
I rapporten kan vi lese: «Løsningene som det må investeres i for å utnytte mulighetsrommet, er løsninger som gjør at netteier har kontroll på at innmating ikke overstiger grenseverdiene, og som lagrer og styrer energibruken innenfor grenseverdiene. Ressursene som inngår her er vekselrettere som gir nettjenester og fleksibelt forbruk som elbillading, varmtvannsbereder og lagringssystemer som batterier – alt etter hva som anses privat, bedrifts- og samfunnsøkonomisk».
Foreslår en kompensasjonsordning
I rapporten kan vi lese at 80 prosent av utbyggingene av solcelleanlegg skjer i tettbygde strøk der nettkapasiteten er relativt god. Likevel påpekes det at det vil forekomme tilfeller der overskuddsproduksjon vil overgå nettets kapasitet, typisk midtsommers med høy produksjon og lavt forbruk, og da vil det være nødvendig å strupe produksjonen fra solcelleanleggene. I rapporten vises det til en studie fra Fornybar Norge, som estimerer at kostnaden ved struping for den store majoriteten av solcelleanleggene dreier seg om 1 til 3 prosent av årsproduksjonen.
Dette er likevel en trussel mot lønnsomhetsberegningene som plusskunden gjorde da solcelleanlegget ble etablert. Derfor foreslår rapporten at det må etableres en kompensasjonsordning for de som får strømproduksjonen sin strupet på grunn av kapasitetsproblemer i det lokale strømnettet. De nevner også at eiere av solcelleanlegg som kommer uheldig ut økonomisk på grunn av struping bør kunne få økt Enova-støtte til batterianlegg og smart strømstyring.
Du har fem muligheter når strømprisen er negativ og solcellene produserer maksimalt
For vår del vil vi bare legge til at erfaringene fra sommeren i 2023, da strømprisene ble negative i perioder med mye sol og vind samtidig som forbruket var lavt, viser at det kanskje er en god ide for plusskundene å ha dynamisk struping av produksjonen. Det var mange som vurderte å skru av produksjonen sin i de timene det dreide seg om, og med dynamisk struping hadde dette gått av seg selv.
Selv om forslaget om at nettselskapene kan strupe produksjonen i solcelleanlegget ditt høres brutalt ut i utgangspunktet, så har det definitivt positive sider. Når tiltaket brukes i kombinasjon med andre forslag fra rapporten, blir effekten enda bedre, både for samfunnet, nettselskapene og eierne av solcelleanlegg. Det kommer Min energi tilbake til i en litt bredere omtale av rapporten.